Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
De senere år har det vært økt fokus på fosfor, både som ressurs, som næringsstoff og som forurensingsproblem. Ett av hovedtema på fjorårets plantemøte var nettopp fosfor. I enkeltdistrikt er fosfor blitt et hett tema når det gjelder næringsavrenning til vassdrag. Sjøl om grønnsaksarealer totalt sett utgjør en svært liten del av dyrkningsarealene, og potensiell forurensingsfare i Norge, blir ofte slike arealer dratt fram som ”verstinger” i diskusjonen om avrenning fra landbruksarealer.
Sammendrag
En rekke ulike plantearter er de senere årene blitt genetisk transformert. Overføring av nye gener eller endring av plantens egne gener, har resultert i planter med nye og forbedrede egenskaper. For planteforskningen har utvikling av genmodifiserte (GM) planter stor betydning, men skepsisen mot bruk av slike planter i landbruket er stor. Ny teknologi åpner for nye muligheter.
Sammendrag
De spesielle kvalitetene som nordlig klima representerer kan gi internasjonale konkurransefortrinn. Det er viktig at man studerer både målbare indre egenskaper i produktene og mindre målbare funksjonelle egenskaper når man skal dokumentere virkninger av nordlig klima og natur.
Forfattere
Adam ParuchSammendrag
Patogene innvollsormer som er til stede i fekale forurensninger fra mennesker og dyr kan utgjøre en stor helserisiko da eggene har en stor overlevelsesevne som kan gi infeksjoner på lavere nivå og dessuten være resistente mot desinfeksjonsmidler. Derfor er fekalt avfall fra mennesker og dyr hovedkilde til forurensning av egg og larver fra innvollsormer i miljøet. Utveksling mellom vann og fekalier i det ytre miljøet er nødvendig for mange innvollsormer. Likevel er det sjelden det forekommer vannbårne epidemier av disse parasittene i forhold til patogene protozoer. Innvollsormer har en begrenset utbredelse i industrielt utviklede land og det er derfor begrenset informasjon om forekomst av egg fra innvollsormer i norsk avløpsvann. Forekomst av denne typen parasitter må imidlertid vurderes i forhold til behandling av avløpsvann i filtre som siden skal benyttes til landbruksformål, som f eks Filtralite. Dette skyldes at gjenbruk av filtermateriale kan være en spredningsvei for parasitter til omgivelsene. Enkle undersøkelser av smittsomme parasittegg i Filtralite filtermedia fra avløpsanlegg i spredt bebyggelse i Norge viste at det ikke var forekomst av slike patogene organismer. Det kan bety at filtermaterialet ikke utgjøre noen hygienisk risiko for miljøet i forhold til gjenbruksformål. Resultatene fra disse testene er utført på komposittprøver fra filteranlegg med Filtralite og gir ingen oversikt over forekomst av parasitter i råvannet og fjerningsrater i renseprosessen som foregår i slamavskiller, forfilter og filterbed. Denne rapporten presenterer resultatene av en litteratursammenstilling og trekker frem mulig scenarier for fjerning av parasittegg i avløpsvann i filterbed anlegg/konstruerte våtmarker med Filtralite. Det første scenariet refererer seg til vitenskaplige publiserte data som tar for seg fjerning av parasittegg i slamavskiller, videre i forfilter og filterbed hvor egg kan bli ødelagt og eliminert. Det andre scenariet baserer seg på antagelsen om at avløpsvannet er uten parasitter og det derfor er et filtermateriale uten parasitter (under norske forhold i spredt bebyggelse). Dersom en tar i betraktning informasjon fra den foreløpige undersøkelsen av parasittegg forekomst i Filtralite sammen med disse to scenariene, kan det hevdes at muligheten for å finne parasittegg fra humane innvollsormer i Filtralite fra filterbed er fjernet. En slik vurdering er imidlertid basert på et begrenset datagrunnlag foruten denne litteratur gjennomgangen. En mer detaljert undersøkelse av parasittenes skjebne i brukt Filtralite media kan bekrefte eller avkrefte disse scenariene for mht fjerning, eller eventuelt avdekke nye forhold ved fjerning av parasittegg.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
I tunnelproduksjon vil vekstene være avhengige av styrt vanntilførsel. Fordelen er at vannet kan brukes som bærer av plantenæring. Dette krever spesiell kunnskap om optimalisering både av vann- og næringstilførsel.
Sammendrag
I eng på Stjørdal, i Valdres og på Ås vart tre mengder N-gjødsel gitt frå gjødselslag med og utan svovel. I to av felta fekk ein avlingsrespons på S-tilføring. S-innhaldet i avlinga, både der ho var dominert av gras og der ho inneheldt mykje kløver, vart høgare med enn utan S i gjødsla. Som følgje av det, vart N:S-forholdet også påverka av type gjødsel. I kor stor grad ein kan, og kor viktig det er å nå standard normer for N:S-forhold i fôr til drøvtyggarar i fenologisk yngre og meir nitrogenrikt plantemateriale, står att å sjå.
Forfattere
Arnstein Staverløkk May SæthreSammendrag
Den stadig økende importen av grøntanleggsplanter utgjør en stor risiko for å innføre nye arter til Norge. Dette bekreftes nå i en undersøkelse i 2006 der en hel del insekter og edderkoppdyr ble funnet som blindpassasjerer på slik import. 15 av disse var nye arter for den norske fauna, og viser at det er behov for en bedre regulering/kontroll av slike varer.
Sammendrag
Bær er stappfulle av antioksidanter. Mange bærslag innholder antibakterielle stoffer og har betennelsesdempende effekt. Dyre kremer lages av frøolje fra moltebær. Det er altså mange kommersielt interessante stoffer i bær.
Sammendrag
Det ser ut til at på mineraljord er kalium (K) sjelden en vekstbegrensende faktor i økologisk eng. Nivået av K-AL og syreløselig K i jorda påvirker i liten grad avlingsnivået. Kaliumkonsentrasjonen i avlingen øker derimot med økende nivå av jordanalysetallene. Tilsvarende gir K-gjødsling økt K-konsentrasjon i avlingen, men ingen signifikant effekt på avling.
Sammendrag
Kvitkløver egnar seg godt i slåtteng også under norske tilhøve. Avlingsnivået var på høgde med raudkløvereng. Samla over to forsøksår gav kvitkløvergrassurfôr eit høgare dagleg opptak av tørrstoff og råprotein enn raudkløvergrassurfôr, men effekten av kløverart på dei fleste produksjonsparametrane var liten. Raudkløvergrassurfôr gav mjølk med gunstigare feittsyresamansetjing og mjølk med mye høgare innhald av isoflavon ("kløverplanteøstrogen"), uansett kraftfôrnivå, enn kvitkløvergrassurfôr. Særleg var innhaldet av equol høgt. Av planteøstrogena, er det equol ein trur verkar preventivt t.d. mot bryst- og prostatakreft.