Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Monica JayesinghaSammendrag
J.I. Bygg AS planlegger å bygge ut næringsområdet «Son teknologi og næringspark» i Son kommune. Utbyggingen vil føre til nedbygging av dyrka mark på gnr. 136/bnr. 2, og matjorda må derfor flyttes for å opparbeide nye jordbruksareal. Det er gjort vurdering av jordsmonnet på det dyrka arealet og en vurdering av hvor mye av jorda som egner seg til jordflytting. Ulike mottaksareal er vurdert, samt andre områder på eiendommen er befart og vurdert for en utvidelse av nye dyrkingsarealer. Det er sett på tre alternativer for jordflytting som omhandler større og mindre jordflytting samt forskjellige mottaksareal. I forslaget til innspill til kommuneplanens arealdel er 12 dekar satt av til jordflytting, og 12 dekar mottaksareal på et deponiområde (Alternativ 1). I alternativ 2 skisseres å jordflytte 38 dekar matjord til et areal på 22 dekar. Dette omfatter deponiområdet samt et avvirket skogområde. Alternativ 3 omhandler de 12 dekar tenkt jordflyttet i planen, men til det avvirkede skogområdet på eiendommen som er 10 dekar. Dreneringsgrad for jordsmonnet på Sletta gård er ufullstendig. Tiltaket vil gi forbedring av jordbruksarealet i forhold til en mer tilfredsstillende jordsmonnsdybde, bedre arrondering og i sin tur bedre drenering. Jordflyttingen vil også gi mindre forsøpling og forurensning fra butikk og vei. De aktuelle massene for jordflytting i dette prosjektet er lettleire, siltig lettleire og mellomleire. Det gis råd for gjennomføring som skal sikre et godt resultat og hindre erosjon. Ved riktig utført arbeid vil en med de beskrevne jordkvalitetene kunne regne med å få et fullverdig jordbruksareal på nydyrkingsarealer og øke produksjonspotensialet. Feltarbeidet ble gjennomført i april 2021.
Sammendrag
WSP Norge AS planlegger å bygge ut Sørumsand brannstasjon i Lillestrøm kommune. Utbyggingen vil føre til beslag av opptil 6,5 dekar dyrka mark på gnr. 244/bnr. 9. Matjorda på cirka 4 daa må derfor flyttes. NIBIO anbefaler flytting av 25cm A-sjikt, noe som gir 1000m3 jord å flytte. Av disse er 450m3 planlagt deponert midlertidig for senere bruk i grøntanlegg, og 600m3 planlagt permanent deponert. Det er gjort vurdering av jordsmonnet på det dyrka arealet og en vurdering av hvor mye av jorda som egner seg til jordflytting. Totalareal for mottaksareal er 2,5 daa og er klassifisert som dyrket mark. Arealene blir svakt hellende. Tiltaket vil kunne gi forbedring av jordbruksarealet og arealet kan brukes til åkervekster. De aktuelle massene for jordflytting i dette prosjektet er sandig silt. Slik jord er den vanskeligste jorda å håndtere i utbygginger da den er meget eroderbar, og kan lett ødelegges ved uvøren komprimering. Det gis råd for gjennomføring som skal sikre et godt resultat og hindre erosjon og oppformering av fremmedarter. Ved riktig utført arbeid vil en, med de beskrevne jordkvalitetene, være mulig å få et fullverdig grøntanlegg ved brannstasjonen samt et økt produksjonspotensial på resterende jordbruksareal. Men NIBIO påpeker i rapporten at det er risiko for at anleggstekniske problemer oppstår og resultatet kan bli mislykket. Spesielt valg av deponiareal med relativt stor helning virker uheldig gitt siltjordas eroderbarhet.
Forfattere
Arne BardalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
5. desember er den internasjonale jord-dagen. Det er viktig å setja pris på jorda under føtene våre, for ho hjelper oss med mykje. Jorda er opphavet til nesten all maten til menneskeslekta, motverkar flaum og turke og lagrar karbon. Samstundes er det over jord me byggjer hus og vegar, skulebygg og næringsområde. Då vert der motstridande omsyn å taka.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Habtamu AlemSammendrag
Purpose The study measures the technology gap and performance of the Norwegian dairy farms accounting for farm heterogeneity. Design/methodology/approach The analysis was based on a meta-frontier and unbalanced farm-level panel data for 1991–2014 from 417 Norwegian farms specialized in dairy production in five regions of Norway. Findings The result of the analysis provides empirical evidence of regional differences in technical efficiencies, technological gap ratios (TGRs) and input use. Consequently, the paper provides some insights into policies to increase the efficiency of dairy production in the country across all regions. Research limitations/implications The author used a meta-frontier approach for modeling regional differences based on a single-output production function specification. This approach has commonly been used in the economics literature since Battese et al. (2004). To get more informative and useful results, it would be necessary to repeat the analysis within terms of multiple input-output frameworks using, for instance, the input distance function approach. Moreover, the author estimated the meta-frontier using the non-parametric approach, thus it is also a need for further analysis if the values are different by estimating using a parametric approach. Practical implications One implication for farmers (and their advisers) is that dairy farms in all regions used available technology in the area sub-optimally. Thus, those lagging the best-performing farms need to look at the way the best-performing farmers are operating. Policymakers might reduce the gap is through training, including sharing information about relevant technologies from one area to another, provided that the technologies being shared fit the working environment of the lagging area. Moreover, some of the dairy technologies they use may not fit other regions, suggesting that agricultural policies that aim to encourage efficient dairy production, such as innovation of improved technology (like breeding, bull selection and improved feed varieties) through research and development, need to account the environmental differences between regions. Social implications For both taxpayers and consumers, one implication is that the contributions they pay that go to subsidize dairy farmers appear to bring some benefits in terms of more efficient milk production that, in turn, increases the supply of some foods so possibly making food prices more affordable. Originality/value The paper contributes to the literature in several ways. In contrast to Battese et al. (2004), the author accounts for farm-level performance differences by applying the model devised by Greene (2005), thus may serve as a model for future studies at more local levels or of other industries. Moreover, the author is fortunate to able to use a large level farm-level panel data from 1991 to 2014.
Forfattere
Matthias Vanmaercke Panos Panagos Tom Vanwalleghem Antonio Hayas Saskia Foerster Pasquale Borrelli Mauro Rossi Dino Torri Javier Casali Lorenzo Borselli Olga Vigiak Michael Maerker Nigussie Haregeweyn Sofie De Geeter Wojciech Zglobicki Charles Bielders Artemi Cerdà Christian Conoscenti Tomas de Figueiredo Bob Evans Valentin Golosov Ion Ionita Christos Karydas Adam Kertesz Josef Krasa Caroline Le Bouteiller Maria Radoane Ratko Ristic Svetla Rousseva Milos Stankoviansky Jannes Stolte Christian Stolz Rebecca Bartley Scott Wilkinson Ben Jarihani Jean PoesenSammendrag
Soil erosion is generally recognized as the dominant process of land degradation. The formation and expansion of gullies is often a highly significant process of soil erosion. However, our ability to assess and simulate gully erosion and its impacts remains very limited. This is especially so at regional to continental scales. As a result, gullying is often overlooked in policies and land and catchment management strategies. Nevertheless, significant progress has been made over the past decades. Based on a review of >590 scientific articles and policy documents, we provide a state-of-the-art on our ability to monitor, model and manage gully erosion at regional to continental scales. In this review we discuss the relevance and need of assessing gully erosion at regional to continental scales (Section 1); current methods to monitor gully erosion as well as pitfalls and opportunities to apply them at larger scales (section 2); field-based gully erosion research conducted in Europe and European Russia (section 3); model approaches to simulate gully erosion and its contribution to catchment sediment yields at large scales (section 4); data products that can be used for such simulations (section 5); and currently existing policy tools and needs to address the problem of gully erosion (section 6). Section 7 formulates a series of recommendations for further research and policy development, based on this review. While several of these sections have a strong focus on Europe, most of our findings and recommendations are of global significance.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Skuterud VennatrøSammendrag
Formålet med kartleggingsprogrammet «Skadegjørere i potet» er å få kunnskap om status med hensyn til forekomst av planteskadegjørerne lys ringråte (Clavibacter michigaensis spp.), mørk ringråte (Rastonia solancearum), rotgallnematodene Meloidogyne chitwoodi og M. fallax samt potetkreft (Synchytrium endobioticum) i norsk produksjon av mat- og industripotet. Denne rapporten omhandler status for rotgallnematodene. Rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) er en stor gruppe obligate planteparasittære som finnes over hele verden. Skadene etter rotgallnematoder forringer både kvalitet og avling, og gir store avlingstap på verdensbasis. M. chitwoodi og M. fallax har mange vertsplanter, og er vanskelige å bekjempe dersom de etablerer seg. Derfor ansees disse artene som alvorlige planteskadegjørere, og som en trussel mot europeisk potet og gulrot produksjon. Både M. chitwoodi og M. fallax er påvist i Europa i begrenset omfang. Begge artene de senere årene funnet i Sverige. M. chitwoodi og M. fallax er ikke påvist i Norge, men det er risiko for at begge artene kan etablere seg og gjøre omfattende skade i norsk potet- og gulrotproduksjon….
Forfattere
Tonje Økland Siri Lie Olsen Rune HalvorsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag