Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2002

Sammendrag

To vokterhunder på hhv 1 ½ år og 6 mnd ble beitesesongen 2001 satt inn i sauebesetningen til Bakken i Trysil som supplerende tiltak mot rovviltskade. Besetningen på 62 søyer og 81 lam gikk på inngjerdet beite i nærhet av gården. Til tross for dette, lå totaltapet i 2000 på 12,8%, hovedsakelig grunnet bjørn og gaupe. Atferdsstudier av vokterhundene ble utført vår og høst. Videre ble taps- og tilveksttall på beite, samt kostnadstall for tiltaket innhentet. Hendelser av betydning for utprøvingen ble dokumentert i egen loggbok. Totalt tap av sau og lam på beite ble 9,8% med vokterhunder til stede, en reduksjon på 3,1% fra året før. Prosentandelen lam erstattet som rovviltdrept ble redusert fra 10,7 % i 2000 til 2,5% i 2001, mens andelen rovviltdrepte søyer økte fra 8,3% til 12,9%. Resultatene tyder på at de unge hundene klarte å holde mindre rovvilt unna, men bjørnen ble for vanskelig. Hundene viste imidlertid gode vokteregenskaper, og en kan ikke forvente større tapsreduserende effekt av så unge og uerfarne hunder. Hundene fungerer i dag som gårdsvoktere, da de begge er sterkere sosialisert på mennesker enn  sau. De oppholder seg ofte utenfor området der sauene befinner seg og patruljerer yttergrensene til sitt eget territorium. Prosjektledelsen er av den oppfatning at tiltaket ville ha hatt større tapsreduserende potensial dersom hundene var sterkere sosialisert på sau og således oppholdt seg blant sauene 24 timer i døgnet. Territoriet hundene voktet ble nå for stort, og hundene var ikke alltid på rett sted til rett tid.

Sammendrag

Cereal cyst nematodes (CCN), Heterodera spp., are common pests of cereal crops in Norway. Fifteen populations were investigated morphologically, through biotests, and through electrophoretic studies, using isoelectric focusing and silver staining of proteins. In the biotest the populations were grouped by their virulence on barley differentials (resistance genes) Varde (Rha), Emir (Rha"E"), Ortolan (Rha1), KVL 191 (Rha2), Siri (Rha2) and Morocco C.I. 3902 (Rha3). Eleven populations expressed themselves as H. avenae pathotype Ha11. These were all fairly similar morphologically and electrophoretically. The biotest further suggested two populations belonging to pathotype Ha12. One of them was morphologically and electrophoretically similar to H. avenae; the other different in both respects, indicating a possible undescribed species. Two other populations appeared to be H. filipjevi, pathotype `West". One population under study was different in all aspects, morphologically, in the biotest and biochemically. Earlier studies in Norway have also indicated the occurrence of CCN pathotype Ha51. Thus, the situation in Norway regarding the CCN is very complicated.

Sammendrag

Resultater fra 4-5 langvarige feltforsøk i vårkorn med ulik jordarbeiding og plantevern utført i 1993-2000 presenteres. Avlinga ble opprettholdt og ugras bra bekjempa ved redusert jordarbeiding dersom det ble sprøyta med glyfosat i stubben og med frøugrasmiddel på forsommeren. Ved sein høsting og mye kveke bør glyfosat sprøytes i moden byggåker eller før våronn. Spillkorn (havre) dersom havre var dyrka året før var et problem spesielt på redusert jordarbeiding. Grå øyeflekk kan være et større problem ved høstharving enn ved tradisjonell jordarbeiding, men sjukdommen kan holdes i sjakk enten ved vekstskifte eller soppsprøyting. Havrebladflekk lar seg ikke så lett bekjempe verken med soppmidler eller vekstskifte og kan være et større problem ved direktesåing enn pløying. Redusert jordarbeiding kan føre til økt innhold av Fusarium og mykotoksiner, men klimaforholdene var viktigst for utvikling av disse. Havrebladminerflue og bladlus var mindre vanlig i redusert jordarbeiding enn ved pløying. Nyttedyrfaunaen var noe økt ved redusert jordarbeiding, særlig løpebiller, trolig på grunn av mer ugras.

Sammendrag

Publikasjonen behandler kort verdiprøvingen i praksis, kriterier for bedømming og resultater av siste års prøving (2. plen- og grasbakkeår). Verdiprøving av gras til grøntanlegg er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i grøntanlegg består av flerårige forsøk med et anleggsår og tre prøveår. Prøvingen forgår kontinuerlig med nyanlegg hvert 4. år. Det legges ut forsøk på fem av Planteforsk`s enheter; Holt (Nord-Norge), Kvithamar (Midt-Norge), Særheim (Sørvestlandet), Løken (Fjellbygdene på Østlandet) og Apelsvoll (Østlandet). På hvert sted legges ut et plenforsøk og et grasbakkeforsøk. I tillegg legges det på Kvithamar ut et "green"-forsøk med ekstra hyppig og kort klipping. Igangværende forsøksserie startet opp i 1999 med nyanlegg av plen og grasbakke. Sortene som er med i prøvingen vil være ferdig testet i 2002. Det presenteres her kun resultater fra 2. green-, plen- og grasbakkeår. Resultatene fra så-året er tidligere presentert for Landbrukstilsynet (sortseiere) og internt i Planteforsk. Resultatene fra 1. green-, plen- og grasbakkeår er presentert i Planteforsk utredning nr.7/2001. Med i prøvingen er det sorter innen artene: Fleråring (engelsk) raigras, stivsvingel, sølvbunke, engkvein, rødsvingel og engrapp, totalt 52 stk..

Sammendrag

§ Bruk av husdyrgjødsel er sammenlignet med ulike kombinasjoner av N, P og K i mineralgjødsel på morenejord i Vang, Hedmark, siden 1922. Avlingsresultater for de siste fem årene er presentert her. § Avlingene uten gjødsel ligger i snitt på halvparten av nivået som en fikk ved bruk av 10 kg N, 2,5 kg P og 12 kg K pr. dekar § Av enkeltstoffene gav bruk av nitrogen fortsatt størst avlingsøkning, etterfulgt av fosfor og så kalium. Begge de sistnevnte viste positivt samspill med nitrogen § Ved bruk av fastgjødsel fra en biodynamisk gård, gav årlige mengder av 2, 4 og 6 tonn pr. dekar henholdsvis 84%, 94% og 97% av avlingsnivået en fikk med mengdene N, P og K som er nevnt ovenfor, gitt i mineralform § Balanse mellom tilførsel og bortførsel av nitrogen fikk en ved bruk av noe over 5 kg N/daa/år i mineralgjødsel, og med noe under 2 tonn husdyrgjødsel/daa/år

Sammendrag

Meloidogyne chitwoodi may be introduced into Norway through plant material and soil. The nematode may easily establish on common crop plants. During the growing season two generations are expected to develop in southern Norway, while conditions in the central parts would allow for the development of one generation. M. chitwoodi starts to develop at 5ºC. Planting and sowing in Norway starts when soil temperatures reach around 4ºC. The use of plastic tunnels to increase soil temperature is a common practice in early potatoes and vegetables, and would enhance nematode development. M. chitwoodi requires 600-800 degree days (DD) to complete one generation from the time of planting, and 500-600 DD for subsequent generations. These temperature sums are commonly recorded in potato growing areas of Norway. Qualitative damage on potato tubers would require the reinfection and development of the second generation, and is expected in the southern areas. Qualitative damage on carrots does not require reinfection, and is expected also in central parts. The possibility that the nematode could cause damage to other vegetables and to cereals is an additional concern that supports its status as a quarantine pest organism.

Sammendrag

Resultater av sorter som ikke er ferdig testet i den offisielle verdiprøvingen i fôrvekster. I 2001 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel,  flerårig (engelsk) raigras, rødkløver, hvitkløver, westervoldsk raigras, fôrvikker og fôrraps. Totalt var det 56 sorter som var under prøving, (ingen av disse var ferdig prøvd). I tillegg var det med 32 målesorter. Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen i fôrvekster er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i fôrvekster er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving, der de samme oppgavene gjentas fra år til år. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Utlegging av forsøk, feltnotater i vekstsesongen og høsting av forsøkene gjennomføres i stor grad på Planteforsks resultatenheter, men det legges også en del felt i forsøksringer på Sør-Østlandet. All datainnlesing og resultatberegning foregår ved Apelsvoll forskingssenter. Siden dette er en kontinuerlig prøving, vil nye sorter komme med i prøving hvert år, og sorter som er ferdig prøvd, vil gå ut av prøvingen. Dette gjør at alle forsøksfelt har med sorter som har kommet med i prøvingen til ulik tid. I denne utredningen er kun sorter som ikke er ferdig testet tatt med. I 2001 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel,  flerårig (engelsk) raigras, rødkløver, hvitkløver, westervoldsk raigras, fôrvikker og fôrraps. Totalt var det 56 sorter som var under prøving, (ingen av disse var ferdig prøvd). I tillegg var det med 32 målesorter.

Sammendrag

The susceptibility of Delia floralis eggs, neonates and larvae and the susceptibility of Galleria mellonella and Mamestra brassicae larvae to seven different Norwegian isolates of the insect pathogenic, hyphomycetous fungi Tolypocladium cylindrosporum, Metarhizium anisopliae and Beauveria bassiana, were investigated. Metarhizium anisopliae isolate ARSEF 5520 was highly virulent to G. mellonella larvae and caused 100% mortality when tested at a concentration of 3.6x106 conidia/ml. The same M. anisopliae isolate was not virulent to D. floralis larvae. Isolates of T. cylindrosporum, were equally virulent to G. mellonella and D. floralis causing up to 36.0% mortality of larvae. It is suspected, however, that the use of grated rutabaga as a food source in the D. floralis bioassay reduced the fungal virulence of both M. anisopliae and T. cylindrosporum to D. floralis. Among three T. cylindrosporum isolates tested at a concentration of 1.0x107 against eggs of D. floralis none of them reduced the hatching percentage. One isolate, ARSEF 5525 did, however, significantly reduce the longevity of neonates. Beauveria bassiana isolates ARSEF 5510 and ARSEF 5370 tested at a concentration of 1.0x107resulted in M. brassicae mortality levels of 70.0 and 55.0% respectively. The B. bassiana isolate ARSEF 5557, however, was not virulent to M. brassicae. Among the three isolates tested against M. brassicae the two virulent isolates produced a red pigment, probably oosporein, when cultured in Sabouraud dextrose agar.

Sammendrag

Her presenteres resultater fra undersøkelser eller oversikter over pågående prosjekter innen plantevern. Rapportene er skrevt avvietnamesiske forskere, de fleste fra Hanoi Agricultural University, eller av norske forskere fra Planteforsk Plantevernet. Workshopen ble arrangert som en del av det prosjektet Planteforsk Plantevernet har innen integret plantevern på grønnsaker i Vietnam.

Sammendrag

Magnesiummangel fører til store skadar på forskjellege bartreartar som vert bruka til klyppegrønt. I nokre felt med lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) er skadane så omfattande at baret ikkje er salsvare. I beste fall krev det mykje ekstra arbeid å fjerna skadde parti. Våren 2001 vart det også meldt om mangelsymptom på nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) i juletrefelt. I artikkelen vert det vist symptom og diskutert kvifor det kan oppstå mangel og kva tiltak som er aktuelle.