Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
M Vanoli S Jacob P Eccher Zerbini Eivind Vangdal A Torricelli L SpinelliSammendrag
In plum fruit with dark red or blue blush colour covering the whole fruit, the change in ground colour from green to yellow during maturation and ripening is masked. Hence, the maturity stage is difficult to judge. Time-resolved reflectance spectroscopy (TRS) has been used as a nondestructive method to assess changes in important internal quality factors in ‘Jubileum" plums (Prunus domestica L.). Absorption coefficients (μa) and scattering coefficients (μs) were measured at both 670 and 758 nm during 5 days of storage. The changes in soluble solids content, titratable acidity and firmness were as expected. No change in soluble solids content was observed, while the plums became less acid and softer during storage. The TRSmeasurements of plums indicated that TRS could give interesting information on internal quality factors in plums as the absorption at 670 nm was closely related to firmness, TA and TSS at the time of picking. Absorption at 758 nm was more closely related to the quality parameters after storage. The study did not indicate that scattering could be used in assessing maturity stage in plum.
Sammendrag
Rapporten gir en kunnskapsstatus om ulike norske naturtypers opptak og lagring av CO2 og deres sårbarhet for menneskelig aktivitet. Det totale karbonlageret i jordbruksareal, skog, myr og åpen fastmark er estimert til ca 4 milliarder tonn C, hvorav ca 11 % i vegetasjon og ca 89 % i jord. Skog har det største karbonlageret med ca 2 milliarder tonn C. Myr og åpen fastmark antas å inneholde ca 1 milliard tonn C hver og jordbruksreal ca 200 millioner tonn C. Netto karbonbinding kan bare påvises i skog. Myr og åpen fastmark er trolig i tilnærmet karbonbalanse, mens det sannsynligvis tapes karbon fra jordbruksareal. Karbon i myr antas å være mest sårbar for menneskelige inngrep.
Sammendrag
I "Fusariumprosjektet" ved Bioforsk Plantehelse har vi i løpet av en 4 års periode (2006-2009) samlet inn kornprøver fra partier med norskprodusert havre og vårhvete med tilhørende opplysninger om klima og dyrkningsmessige forhold. Kornprøvene er videre analysert for innhold av 17 ulike mykotoksiner. Ved å sammenstille og analysere data og informasjon om de ulike kornprøvene, har vi kartlagt ulike faktorer som kan ha betydning for utvikling av mykotoksiner i kornet. Dataene er videre brukt for å utvikle varslingsmodeller for Fusarium-mykotoksiner i korn, og for utprøving av ulike hurtigmetoder som er utviklet for å måle innhold av mykotoksiner i korn.
Sammendrag
Veksthusmellus (Trialeurodes vaporariorum) og rosermjøldogg er to problematiske skadegjørere i veksthusroser. Det har vist seg at kontinuerlig belysning kan brukes for å redusere problemene med rosemjøldogg, men hva vil skje med veksthusmellusa når lyset står på hele døgnet? For å undersøke dette fulgte vi derfor en generasjon mellus på roser "Passion" som fikk enten 1) kontinuerlig lys eller 2) det lysregimet som normalt brukes i roseveksthus (vanligvis 20 timer lys). Under disse 2 lysregimene sammenlignet vi egglegging, utvikling og overlevelse hos veksthusmellusa. Kontinuerlig lys reduserte overlevelsen fra egg til voksen med ca. 30 % i forhold til mellus som hadde fått 20 timer lys. Færre hunner la egg, hver hunn la færre egg og de levde kortere når de ble belyst hele døgnet. Utviklingstiden fra egg til voksen ble lite påvirket av lysregimet.
Forfattere
Berit Skoglund SkåtøySammendrag
Naxos er den største øyen i den greske øygruppen Kykladene. Øyen er 428 km2 stor (på størrelse med Magerøya i Finnmark) og har ca. 19.000 fastboende. Hovedbyen heter Naxos by, også kalt Chora (som faktisk bare betyr ”by”), og har ca. 5.000 fastboende.Innbyggertallet blir mangedoblet i løpet av turistsesongen, som varer fra mai til oktober. Selv om vi er mange som etter hvert har oppdaget denne perlen av en øy, får vi likevel ikke inntrykk av å være i en turistghetto. Dels skyldes det at Naxos er så stor og dels skyldes det at Naxos ikke er totalt avhengig av turisme fordi den alltid har vært en jordbruksøy, selv om flere og flere har tatt seg arbeid innen turistnæringen ved siden av gårdarbeidet. Landskapet er svært variert. Her finner du fjellet Za, Kykladenes høyeste, som rager 1004 m o.h., du finner karrige fjellandsbyer der tiden nærmest har stått stille – tilsynelatende befolket bare av gamle folk, du finner frodige jordbruksbygder, tempelruiner, gigantiske statuer og de mest fantastiske strender.
Forfattere
Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Thomas Bøhn Merethe Aasmo Finne Askild Lorentz Holck Helge Klungland Arne Mikalsen Richard Meadow Anne Ingeborg Myhr Audun Helge Nerland Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Odd Egil Stabbetorp Vibeke Thrane Rose VikseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Thomas Bøhn Merethe Aasmo Finne Askild Lorentz Holck Helge Klungland Arne Mikalsen Richard Meadow Anne Ingeborg Myhr Audun Helge Nerland Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Odd Egil Stabbetorp Rose VikseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut G Berdal Aksel Bernhoft Gro Ingunn Hemre Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Heidi Amlund Jihong Liu Clarke Tron Øystein Gifstad Bjørn Munro Jenssen Helge Klungland Casper Linnestad Arne Mikalsen Anne Ingeborg Myhr Trond Møretrø Audun Helge Nerland Live Lingaas Nesse Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Odd Egil Stabbetorp Birger Svihus Vibeke Thrane Ole Torrissen Marit AursandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut G Berdal Aksel Bernhoft Gro Ingunn Hemre Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Heidi Amlund Jihong Liu Clarke Tron Øystein Gifstad Bjørn Munro Jenssen Helge Klungland Casper Linnestad Arne Mikalsen Anne Ingeborg Myhr Trond Møretrø Audun Helge Nerland Live Lingaas Nesse Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Odd Egil Stabbetorp Birger Svihus Vibeke Thrane Ole Torrissen Marit AursandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
Førsteårs frøeng av raigras bør stubbes lavt og frøhalmen fjernes snarest mulig etter tresking for å oppnå maksimale avlinger i andre engår. I ett felt i 2008-09 ble de høyeste frøavlingene høsta på ruter hvor en ventet med å avpusse stubb og gjenvekst til tidlig om våren i andre engår. Metoden må prøves mer ut i forsøk før en eventuell anbefaling kan gis. Brenning av stubb og gjenvekst tidlig om våren skader blad og vekstpunkt slik at frøavlingen blir redusert og bør av den grunn unngås. Til nå har det ikke vært nødvendig å høstgjødsle førsteårsenga for å oppnå maksimale avlinger i andre engår. For frøavlere som ønsker å utnytte gjenveksten om høsten til fôr er det mulig å høstgjødsle like etter tresking og ta en fôrslått ikke seinere enn 25. september, uten at dette fører til avlingsreduksjon året etter.