Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Øyværet Lånan ligger i den nordlige delen av Vegaøyan verdensarvområde, i underkant av 20 km fra hovedøya Vega og 35 km fra nærmeste fastland. Lånan ligger svært eksponert til med storhavet i vest som nærmeste nabo. Skjøtselsplanen baserer seg i stor grad på undersøkelser gjort på 1990-tallet, samt et utkast til forvaltningsplan for Lånan. Supplerende kartlegging har blitt utført i 2009 og 2010. Et unikt kulturlandskap ble skapt gjennom årlig oppbygginga av jordsmonn med tang, husdyrgjødsel og annet organisk avfall. Innmark (Heimlandet) og utmark ble maksimalt utnyttet, noe som skapte et tett og gras- og urterikt vegetasjonsdekke. Fraflytningen og brakkleggingen av øyværet startet på 1960-tallet, noe som har ført med seg dramatiske endringer i kulturlandskapet i form av gjengroing og tap av viktige og artsrike naturtyper. Denne skjøtselsplanen er basert faglig funderte anbefalinger og prioriteringer og er ment som et verktøy for hvordan deler av kulturlandskapet i Lånan kan restaureres og skjøttes for å sikre biologisk mangfold og sikre og utvide de verdifulle fragmentene av det opprinnelige slåtte- og beitelandet før Lånan ble fraflyttet og brakklagt.
Forfattere
Dag-Ragnar Blystad Karen Rae Bone May Bente Brurberg Erling Fløistad Roar Moe Arild Sletten D. L. Davies Carl Jonas Jorge Spetz Sonja KlemsdalSammendrag
We have beendoing research on two phytoplasma diseases relevant for Norwegian plantproduction. Theoccurrence of Apple proliferation phytoplasma in NorwayOurinstitute was made aware of suspicious symptoms in 1996. A few trees of apple‘Summerred’ in Gvarv, Telmark County, had symptoms looking like appleproliferation. This case initiated a survey. The first samples were analyzed inEngland. Later we have done the PCR-diagnosis in our own lab.During asurvey carried out from 1996 to 1998, Apple proliferation was found in 14orchards: 1 experimental orchard inTelemark County, 4 orchards in Vestfold County, 4 orchards in Hordaland Countyand 5 orchards in the County of Sogn og Fjordane.Appleproliferation has later also been found at other locations. From this we canconclude that this quarantine disease is found in almost all importantfruit-producing districts. It is important to follow the situation to stopfurther spread of this disease. All infected trees have been eradicated.Theamount and distribution of Poinsettia branch-inducing phytoplasma in poinsettiaFree-branchingpoinsettias (Euphorbia pulcherrima) were first introduced during the sixties throughthe Norwegian cultivar ‘Annette Hegg’. The identity of the “branching agent”,was proven to be a phytoplasma, termed Poinsettia branch-inducing phytoplasma(PoiBI) (Lee et al. Int. Journal of Syst. Bacteriology 48,1153-1169.1998).Without phytoplasma, poinsettias grow tall, and produce very few branches.We havestudied the relative amount and distribution of PoiBI in poinsettia and howthis relates to branching in different cultivars grown under different lightlevels and temperatures using a quantitative PCR assay (TaqMan). Results fromthis work were presented.
Forfattere
Lars Nesheim Uffe JørgensenSammendrag
In Denmark, Finland and Sweden cultivation of energy crops has been commercial for several years. In Norway there is hardly any commercial growing of agricultural crops for energy purposes. Cereal straw is to some extent used as a solid biofuel. The objective of this chapter is to give a review of the current production of different energy crops in the Nordic countries, and to present some ideas on what may be the future biofuels in these countries. The most important bioenergy crop concerning the area of cultivation is wheat for bioethanol on about 27 000 hectares in Sweden. That constitutes about 7 % of total area of wheat. There is now one factory for bioethanol production in Sweden, and two or three more plants are planned. In Finland reed canary grass is now grown on 20 000 hectares, and the energy crop may be used in about 12 power plants in bales or as fuel-mix. This crop is well suited for Finland and Northern Sweden, where the winters are cold. There is also commercial growing of reed canary grass for biofuel in Sweden, but the area is much lower than in Finland. The Ministry of Agriculture and Forestry in Finland has set a target to increase the area of energy crops to 100 000 hectares before 2016. In Sweden willow (Salix) is grown on about 13 500 hectares of agricultural land. The area is not increasing any longer, mostly due to reduced subsidies. In Denmark there is a considerable production of oil seed rape for biodiesel, but there are no adequate statistics on the oil use. In addition to the mentioned crops there is some commercial cultivation of other bioenergy crops, such as hemp, miscanthus and crops for biogas production. Phasing out fossil fuel use in the Nordic countries is a clear political focus even though the path to the goal is not yet defined in all countries. However, it seems clear that biomass will play a very significant role at least in the medium term within the next fifty years. This will be for heat and power, but also the demands for increased biofuel use in the transport sector will increase the need for biomass dramatically. First choice should be sustainable utilization of biomass residues. Growing dedicated energy crops is an option for delivering increased amounts of biomass.
Forfattere
Nina Johansen Solveig Haukeland Arnstein Staverløkk Anette Sundbye Kari-Ann Strandenæs Toril SagenSammendrag
Rovmidden Neoseiulus californicus, rovtegen Orius laevigatus og nyttenematoden Heterorhabditis bacteriophora ble brukt til biologisk bekjempelse i Norge inntil 2001, da den nye godkjenningsordningen for nyttedyr trådte i kraft. Godkjenning av disse 3 artene ble avslått fordi man manglet informasjon om forekomst, kuldetoleranse, overvintringsevne og etableringspotensial i Norge. For å skaffe slik informasjon ble en kartlegging av forekomsten av de tre artene Norge startet i 2007, og videreført i 2009. Orius laevigatus og H. bacteriophora ble funnet i kartleggingsundersøkelsen. 2 individer av N. californicus ble funnet på planter på en komposthaug utenfor et veksthus i Trøndelag i 2007. Dette veksthuset har hatt en permanent egen stamme av denne rovmidden. Det ble gjort nærmere undersøkelse utenfor dette veksthuset i 2009, men da ble arten ikke funnet. Det er derfor lite sannsynlig at noen av de 3 artene har etablert seg her i Norge. Det ble også utført overvintringsforsøk med N. californicus og O. laevigatus fra kommersielle nyttedyrpreparater. Forsøkene ble utført på friland på Ås i Akershus fra august 2009 til april 2010. Verken rovmidden eller rovtegene viste tydelige tegn til å gå i diapause utover høsten. Noen få levende rovmidd og rovteger ble funnet i november, men ingen rovmidd eller rovteger overlevde fram til januar. Tidligere overvintrings- og kuldetoleranseforsøk utført på Ås og Lillestrøm med de samme nyttedyrpreparatene viste også lav kuldetoleranse hos N. californicus og O. laevigatus. En vurdering av etableringspotensial i Norge for de to artene er gjort på grunnlag av tilgjengelig informasjon om naturlig utbredelse, diapause, kuldetoleranse og overvintringsevne hos de 2 artene og historisk temperaturdata for Ås og Lier (mildt innlandsklima) og Særheim (mildt kystklima). Per i dag er det lite sannsynlig at N. californicus kan etablere seg permanent i Norge. Det er lite sannsynlig at O. laevigatus kan etablere seg permanent i områder med tilsvarende klima som Ås og Lier, men det er risiko for etablering i områder med tilsvarende klima som Særheim.
Forfattere
Eszter Tóth Zoltan Barcza Márta Birkás Györgyi Gelybó József Zsembeli László Bottlik Kenneth J Davis László Haszpra Anikó Kern Natascha Kljun Sándor Koós Györgyi Kovács Attila Stingli Csilla FarkasSammendrag
An overview of carbon dioxide (CO2) exchange and soil respiration measurements is given for representative Hungarian agroecosystems. We present results of long term atmosphere/biosphere CO2 exchange measurements carried out at the Hungarian tall tower site (Hegyhátsál). Tall tower net ecosystem exchange (NEE) measurements provided consistent estimates of landscape-wide carbon dioxide dynamics. During the period of 1997-2008 the region mostly behaved as a net CO2 sink on annual scale. Year-round NEE was in the range of 352±49 g C m 2 year-1 and 43±9 g C m-2 year-1 (negative values indicate uptake). The measurements are representative to a mixture of arable lands with small contribution from other biome types. Effects of different soil tillage methods - applied in two long term tillage experiments (Józsefmajor, Karcag) and in a peach orchard (Vác) - on soil CO2 emission are also introduced. Soil respiration rate highly depended on the depth of soil disturbance and on the date of the measurements; CO2 emissions measured immediately after tillage applications and during the vegetation period showed contradictory tendencies. Results obtained from a newly developed laboratory CO2 emission measurement method indicated strong coherences between soil carbon dioxide fluxes and soil water potential values.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2009, som omfatter foryngelseskontroll, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatene fra foryngelseskontrollen er basert på kontroll av 967 foryngelsesfelt som er avvirket i løpet av 2007. Andelen av arealet der foryngelsesmetoden er planting var i 2009 på 55,6 %, og har økt vesentlig siden kontrollåret 2008 da andelen var 40,1%. Andelen som forynges ved en kombinasjon av planting og naturlig foryngelse har endret seg relativt lite siden 2008, mens det er registrert nedgang i andelen av arealet som er tilrettelagt for naturlig foryngelse, og andelen der det ikke er gjennomført tiltak for å legge til rette for foryngelse. Til sammen 72,0 % av foryngelsesarealet har en tetthet i foryngelsene i henhold til anbefalingene eller høyere der foryngelsesmetoden er planting. Innen arealene som forynges ved en kombinasjon av planting og naturlig foryngelse er andelen 67,6 %, mens 43,9 % av arealet som er tilrettelagt for naturlig foryngelse har et planteantall på nivå med anbefalingene eller høyere på kontrolltidspunktet. Der det ikke var tilrettelagt for foryngelse hadde det meste av arealet (71,3 %) et planteantall per dekar under bærekraftforskriftens minstekrav. Resultatene viser videre at om lag fire femtedeler av foryngelseshogstene (% av areal) gjennomføres før skogen når hogstklasse V. Omfanget av tidlig hogst var vesentlig høyere i granskog (21,9%) enn i furuskog (10,4%), og økte med økende bonitet uansett treslagsammensetning i det forrige bestandet. Det er kontrollert 296 skogsbilveganlegg i 2009 som gir en kontrollprosent på 36 %. Antallet kontrollerte anlegg er omtrent det samme som i 2008. Resultatkontrollen viser at det i selve godkjenningsprosessen blir gjort få endringer av vegplanene. Dette indikerer at planene er godt gjennomarbeidet før de kommer til formell behandling. Den tekniske og landskapsmessige standarden på ferdigstilte anlegg har over lang tid vært god, og dette er også tilfellet i 2009. Kontroll av skogbruksplanprosjekter omfatter 20 godkjente takstprosjekter totalt. Takstene representerer 1,87 millioner dekar fordelt på 3 158 eiendommer med en gjennomsnittskostnad på 11,3 kroner per dekar. Dette er en økning på om lag fire kroner per dekar i forhold til 2008. Til sammen utgjør miljøfigurer fra MiS-registreringer et areal på 35 391 dekar.
Forfattere
May Bente BrurbergSammendrag
Phytophthora cactorum causes crown rot in strawberry (Fragaria x ananassa Dutch.), which is characterized by wilting and eventually collapse of the plant. An efficient control measure is the use of resistant cultivars, however most commercial cultivars are susceptible to the disease. The aim of our work is to generate basic knowledge about P. cactorum resistance as well as to develop genetic markers that can be used as tools for development of resistant cultivars. The genetic complexity of the octoploid cultivated strawberry, has led to development of the diploid wild strawberry (F. vesca) as a model system for Fragaria. We have identified suitable parents after screening accessions of diploid Fragaria sp. for resistance [1], and generated a mapping population which we are currently characterizing. In order to study the plant-pathogen interaction in detail we have identified and characterized resistance genes from diploid strawberry and effector genes from P. cactorum using different transcriptional analysis techniques; nucleotide-binding site (NBS)-profiling for resistance genes, and suppression subtractive hybridization (SSH) as well as a designed effector-specific differential display (ESDD) for genes involved in pathogenicity. This work is supported by The Research Council of Norway. [1] Eikemo H, Brurberg MB, Davik J (2010). Resistance to Phytophthora cactorum in diploid Fragaria species. HortScience. 45:193-197.
Forfattere
Ann Katrin Holtekjølen Anne Kjersti Uhlen Mauritz Åssveen Stefan SahlströmSammendrag
Norway has long traditions in growing oat for feed and food. A good raw material quality is an important field giving different quality parameters an increased focus. Important quality characteristics, both for feed and food, are linked to polysaccharides, particulary beta-glucan and starch. It is of great importance to enhance and optimise the polysaccharide composition according to different end-uses. New varieties are therefore developed worldwide focusing on enhanced nutritional properties. However, it is possible to improve or secure a stable quality of existing commercial oat varities by focusing on different growing conditions. In this project Norwegian commercial oat varieties were exposed to controlled climate chambers, field trials in plastic tunnels and ordinary field trials. This will give a better understanding and provide new knowledge to secure a stable raw material quality and a better utilization of Norwegian oat to different end uses. In addition, it provides an improved understanding of the relationships between climate factors experienced in a Nordic climate and the quality of fibre and starch.
Forfattere
Bjørn Molteberg Trygve S. AamlidSammendrag
The first joint Scandinavian variety testing for lawn (mowing height 25 mm), sport turf (mowing height 35, regular wear) and fairway (mowing height 15 mm) was carried out from 2005 to 2008 (http://www.scanturf.org/). The Nordic counties were divided into one northern (mostly continental, NZ) and one southern (mostly coastal, SZ) climatic zone with four and three test sites, respectively. Besides control varieties, 28 and 24 varieties were tested in NZ and SZ, respectively. Based on these trials the following varieties are candidates to be added to Nordic turfgrass cultivar guide for at least one climatic zone and at least one are of use (lawn, fairway and/or sport turf; control varieties are indicated in parantheses): Festuca rubra ssp. commutata: Bargreen, Greensleeves, Legende Margret, Rosetti 1 and Wagner 1 (Center) Festuca rubra ssp. trichophylla: Seabreeze (Barcrown) Festuca rubra: ssp. rubra, SZ: Celianna, Shadow II (Pernille, Frigg) Poa pratensis: Kaitos, Mozart 1 and Ravel 1 (Conni, Limousine) Lolium perenne: Vesuvius (Bargold) Agrostis capillaris: Leirin (Bardot, Nor)
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Strandrør hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med jordstengler. Den voksne planten er 0,6-2 m høy. Jordstenglene er runde, gråhvite til brune, har tynne birøtter og vokser forholdsvis grunt. Strået er ofte knebøyd ved grunnen, ellers opprett, rundt og innhult. Bladene er 7-15 mm breie, flate, snaue, men ofte ru. Bladene er grønne eller hvitgrønne, og med tverrnerver mellom hovednervene. Blomstene sitter i en avlang topp, som er 5-15 cm lang, tett, men åpnere under blomstringen. Greinene er ru. Småaksene er sterkt flatklemte, grønne eller fiolette. Forekommer i åker, grasmark, i kanten av elver og innsjøer, og i tangvoller. Liker våt sand- og myrjord. Opptrer som ugras i åkerkulturer, men er ikke særlig brysom. Kan spille større rolle som hindring for vannstrømmen i grøfter og kanaler. Strandrør utgjør i høstet tilstand et verdifullt beite- og silogras i nedbørrike distrikter. Forebyggende tiltak vår eller høst utenom kulturene kan utføres som for kveke, ved å kutte jordstenglene mest mulig opp på 3-4-bladstadiet, f.eks. ved harving, og deretter plasseres dypest mulig i jorden. Direkte tiltak i kulturene som for kveke: radrensing i radkulturer, eventuelt kjemiske tiltak med ugrasmidler brukt på blad utenom kulturene (roundup/Glyfosat), eller grasugrasmidler i tofrøbladete kulturer.