Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
NIBIO har utarbeidet faglige råd som grunnlag for en utplantings- og oppfølgingsplan for Herminium monorchis og Dactylorhiza sambucina. Rådene ble diskutert i møte med aktuelle Statsforvaltere og Miljødirektoratet 23. januar. Rådene vil bli sammenfattet i en egen NIBIO-rapport, som skal danne grunnlag for Statsforvalternes og Miljødirektoratets beslutninger om konkrete bevaringsutsettinger.
Forfattere
Hege Ulfeng John Olav Oldertrøen Kathrine Torday Gulden Lars Sandved Dalen Liv Jorunn Hind Silje Kvist Simonsen Siri Elise Dybdal Georg Mathisen Janne Karin Brodin Janne Nordlund Othén Wenche Aale HægermarkRedaktører
Camilla BaumannSammendrag
I Grønn kunnskap 2025 presenterer NIBIO et lite utvalg fra vår forskning og kunnskapsutvikling innen jordbruk, skogbruk, miljø, naturressurser og bioøkonomi. Rapporten viser hvordan forskning, data og analyse bidrar til bærekraftige løsninger for samfunn, forvaltning og næringsliv – i Norge og internasjonalt.
Forfattere
Sissel Hansen Synnøve Rivedal Samson Øpstad Johannes Deelstra Trond Børresen Torfinn Torp Peter DörschSammendrag
To study the effect of drainage intensity on GHG emissions and N drainage losses in cool-humid Norway, we established drainage systems with 6 and 12 m drain spacing in a previously undrained sandy loam (Mollic gleysol) collecting data in the years 2014–2016. After sowing a mixed grass ley, subsurface drainage was larger (1271 versus 699 mm) and mean ground water table (GWT) lower (102 versus 79 cm) with 6 than with 12 m drain spacing. Water filled pore space (WFPS) remained high throughout most of the year (> 80 %). It was highest in 12 m drain spacing, but shortly after fertilizations no differences between the two drainage systems were found. N2O emissions after fertilization were larger in the 12 m system than in the 6 m system. Cumulative N2O emissions in the 6 and 12 m system were 4.0 versus 2.5 kg N ha−2 yr−1. N leaching for the entire observation period (29 months) was larger in the 6 m (42 kg ha−1) than the 12 m (19 kg ha−1) system. Grass yields, plant N-recovery and fertilizer N use efficiency was larger with 6 than 12 m. The mean N2O emission factor was significantly higher with 6 than with 12 m drain spacing (1.4 versus 0.8 % N2O-N of N applied). The 6 m system acted as a net sink for CH4, whereas the 12 m system was a net CH4 source and had a higher climate forcing than the 12 m system (1390 versus 1110 g CO2 eq. m−2 yr−1), but scaled for grass dry matter yield the climate forcing was similar. We conclude that larger N2O emissions with 6 m drain spacing were likely due to a combination of less complete denitrification and a naturally higher SOM content at this site, releasing extra mineral N. Our study can therefore not confirm that increased drainage intensity intrinsically reduces N2O emissions from crop production in cool-humid climates.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Background The soil-borne oomycete Phytophthora cactorum causes crown rot, a major disease of the allo-octoploid strawberry (Fragaria × ananassa Duch., 2n = 8× = 56) that limits cultivation worldwide. Resistance to P. cactorum is a highly desirable trait but is typically quantitative and moderately heritable. A better understanding of the genetic basis of resistance to crown rot is essential for developing durable crown rot-resistant cultivars. Results We conducted a genome-wide association study (GWAS) using multi-locus models on 100 wild strawberry accessions from South and North America. The accessions were genotyped using the Axiom™ 50 K strawberry SNP array and mapped to the F. × ananassa cv. Royal Royce v. 1.0 reference genome. Testing for resistance to P. cactorum revealed a wide range of phenotypes. A single genetic marker, AX-184528282, located on chromosome 7B, was strongly associated with resistance to P. cactorum and explained 53% of the observed phenotypic variation. This marker was present in several highly resistant exotic Fragaria accessions that represent potential donors for introgression of favorable alleles into modern strawberry cultivars. In addition, several strong candidate resistance genes were identified within the 2 Mb genomic region surrounding the significant marker. Conclusions This study advances understanding of resistance to P. cactorum in strawberry and identifies genetic resources that can accelerate the development of crown rot-resistant cultivars through marker-assisted breeding.
Forfattere
Andrea ØdmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
May Bente Brurberg Simeon Rossmann Erik Lysøe Monica Skogen Håvard Eikemo Paulina Paluchowska Mirella Ludwiczewska Sylwester Sobkowiak Marta Janiszewska Zhimin Yin Jadwiga SliwkaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som NIBIO gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut tre ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter: Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2025 var det kandidatsorter av artene engsvingel/raisvingel, Westerwoldsk raigras og Italiensk raigras som var ferdig testet. I alt seks sorter var ferdig testet, hvor en sort av engsvingel, en av raisvingel, en av Italiensk raigras og en av Westerwoldsk raigras ble anbefalt godkjent.