Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Frøavl av stedegne planter til restaurering etter inngrep i fjellet kan bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjekt FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale, (2) å oppformere og utføre frøavlsforsøk, og (3) å anlegge demonstasjonsfelter med utprøving av stedegent plantemateriale i utvalgte anleggsområder i fjellet. Prosjektet eies av Telemark frøavlerlag (hovedeier), Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Statkraft Energi AS, Forsvarsbygg og Felleskjøpet Agri. Til å utføre det faglige arbeidet i prosjektet har Styringsgruppa for FJELLFRØ engasjert Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning Østafjells. Foreliggende rapport gir en oversikt over oppformering og forsøk i 2009 og trekker opp videre planer for siste prosjektår 2010.
Forfattere
Audun Helge Nerland Per Brandtzæg Merethe Aasmo Finne Askild Lorentz Holck Olavi Junttila Heidi Sjursen Konestabo Richard Meadow Arne Mikalsen Kaare Magne Nielsen Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Rose Vikse Åshild Kristine AndreassenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Thomas Bøhn Merethe Aasmo Finne Askild Lorentz Holck Helge Klungland Richard Meadow Arne Mikalsen Anne Ingeborg Myhr Audun Helge Nerland Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Odd Egil Stabbetorp Vibeke Thrane Rose VikseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut G Berdal Aksel Bernhoft Gro Ingunn Hemre Askild Lorentz Holck Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Heidi Amlund Thomas Bøhn Jihong Liu Clarke Tron Øystein Gifstad Bjørn Munro Jenssen Helge Klungland Casper Linnestad Richard Meadow Arne Mikalsen Anne Ingeborg Myhr Trond Møretrø Audun Helge Nerland Live Lingaas Nesse Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Odd Egil Stabbetorp Birger Svihus Vibeke Thrane Ole Torrissen Rose Vikse Marit AursandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tormod Briseid John Morken Arne GrønlundSammendrag
I St.meld. nr. 39 "Klimautfordringene - landbruket en del av Løsningen" heter det at det er et realistisk mål å redusere utslippene av klimagasser i Norge innen 2020 med 15 - 17 millioner tonn C02-ekvivalenter. Herav skal tiltak knyttet til behandling av husdyrgjødsel og matavfall i biogassanlegg alene stå for 0,5 millioner tonn. Rapporten omhandler klimagevinst og kostnader ved anaerob behandling av husdyrgjødsel eventuelt i kombinasjon med våtorganisk avfall frem mot 2020 og 2030. Det fremgår at enkelte av grunnlagsdataene som er benyttet foreløpig er heftet med stor grad av usikkerhet og at også forhold knyttet til teknologi og økonomi forventes å endre seg i tiltaksperioden.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Krossknapp hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med rotslående stengler. Den voksne planten er 5-30 cm høy. Stengelen er nedliggende og rotslående, firkantet, snau eller bare svakt håret, med tallrike, opprette, lange blomsterbærende greiner. Bladene er langstilkete og nyreformete, grovtannet og oftest ullhåret, oversiden er mørkegrønn med rødlig fargetone, og undersiden er lysegrønn. Planten, som er aromatisk, har de blåfiolette blomstene (2-5 stk) samlet i kranser i bladhjørnene. Formerer og sprer seg med frø og krypende, rotslående stengler. Forekommer på dyrket mark, langs veikanter, hekker og skogkanter. Opptrer som ugras i hager, parker og naturlig eng, særlig på skyggefulle steder. Planten kan begrenses ved å slå (snauslå) vokseplassen tidlig på sommeren for å hindre frøsetting, seinest når blomstene kommer fram. Krossknapp i plen kan bekjempes med hobbypreparatet Plenrens.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
Høsthveteplantenes evne til å tåle lav temperatur varierer gjennom høst og vinter. Med utgangspunkt i en kanadisk modell, ble modellen FROSTOL utviklet for å simulere daglig utvikling av frosttoleranse fra såing om høsten, og gjennom vinteren. Modellen kan brukes til å estimere faren for overvintringsskader forårsaket av lav temperatur ved å sammenholde simulert utvikling av frosttoleranse med registrert temperatur i det øverste jordlaget (0-5 cm). Ved å bruke klimascenarier i stedet for registrert temperatur, vil en også kunne bruke modellen til å si noe om risiko for denne type vinterskader i et fremtidig klima. En evaluering av FROSTOL basert på registrert overvintring i finske sortsforsøk fra 1989/90-1991/92, indikerte at modellen fungerte relativt bra under forhold der lav temperatur var den avgjørende årsaken til skade.
Forfattere
Leif Sundheim May Bente Brurberg Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Arild Sletten Birger Solberg Halvor Solheim Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
I 2009 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/ raisvingel/ strandsvingel, engelsk (flerårig) raigras, rødkløver og italiensk- og westervoldsk raigras. Totalt var det 43 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 31 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2009 (12 stk.) kommer i tillegg til de nevnte 43. Disse er presentert i egen rapport, Bioforsk Rapport Vol. 5 (32) 2010.