Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Side effects related to liming have been studied in four dimictic lakes (553-642 ma.s.l.; 59 degrees 57'N) in Finnemarka, a forested area in Southern Norway with poor catchment buffer capacity. Data series from lake profiles have been sampled two decades apart; 10 years prior to liming and after 10 years of liming. Water samples were collected during spring after ice breakup and during summer after the development of thermal stratification. Before liming, there were very low concentrations of bicarbonate (HCO3-; or alkalinity) in the lakes. After 10 years of liming, up to 90% of the ions in hypolimnion originate from lime products. Hence, liming strengthened the chemical stratification and increased the vertical stability. Differences in chemocline developments between lakes were explained by differences in physical properties, i.e. their depth/surface area ratio. The chemocline developments lead to increased concentrations of organic matter in the hypolimnion with a subsequent reduction in oxygen concentrations. Lime additions during late spring, as an alternative to early autumn, lead to pronounced anoxic conditions in the hypolimnion.
Forfattere
Arnstein Staverløkk May-Guri Saethre Trond HofsvangSammendrag
The history of Harmonia axyridis and a summary of surveillance and research in Norway till June 2009 are given. H. axyridis was assessed as a potential bio-control agent for use in Norwegian greenhouses in 2001. The risk of establishment outdoors was assessed too high and no permission was given. The first record in Norway was in 2006 when one adult was found on Thuja sp. imported from the Netherlands. In late 2007 and throughout 2008 adults were found indoors/outdoors at several locations in the Oslo-area. Establishment outdoors became evident. Observations in Aust-Agder, Vestfold and Trondheim revealed further spread/introduction to new areas. The bioclimatic potential of H. axyridis was assessed in 2007 by the aid of CLIMEX using national agrometeorological data, showing that suboptimal microclimates for the species can be found in the coastal areas of the south. In late 2008 a web-site was launched aiming to engage the public to submit observations on-line and has contributed to monitor development of the species across the country. Competition experiments with H. axyridis and Coccinella septempunctata in 2008/2009 showed that only H. axyridis eggs and larvae survived when the two species were mixed.
Sammendrag
Abstract Two field trials are reported on Jerusalem artichoke (Helianthus tuberosus L.). Firstly, twenty genetic variants were compared with respect to crop yield, morphology and content of sugars and FOS in order to find genotypes suitable for Norwegian production. The highest yield and highest number of tubers per plant was obtained in early flowering variants, e.g. the white variant ‘Tysnes" gave 1.72 kg tubers per plant (28.7 t haa-1). Such early variants had markedly lower portion of smooth tubers. Late variants gave the most preferable tuber shape, but the yield was only half of the most productive ones. Dry matter content (%DM) varied from 19.67 to 23.33. Only a weak correlation was found between dry matter content and total content of FOS (r = 0.255) in the tubers. The mean content of FOS including sucrose through all variants was found to be 11.6 g 100g-1 FW or 55.0 g 100g-1 DW by measurement of non-hydrolyzed plant. Average chain length of FOS in the tubers was found to be DP3.9. There was no difference in tuber FOS content between flowering and non flowering variants. A second trial investigated the above ground part of one flowering and two late or non flowering variants during the growing season. Highest biomass was found for the late or non flowering variants when harvested in September. Total dry matter at time of harvest were found to be 0.21, 0.55 and 0,44 kg plant-1 for the variants ‘Dagnoytral", ‘Elverum" and ‘Krogerup" respectively (5.4, 14.1 and 11.3 t haa-1). At time of harvest stalks of ‘Elverum" and ‘Krogerup" contained 1.25 and 0.77 % fructose (DM) and 3.40 and 1.91 % sucrose. The content of soluble carbohydrates was found to be highest in stalks in August (sucrose and FOS major compounds).
Sammendrag
VKM"s Panel 9 gives the following main conclusions of part 2 of the risk assessment: 1) Under the present climatic conditions, and if no control measures are taken, an introduction of PWN to the PRA area will not cause increased pine tree mortality. The level of uncertainty of this assessment is low. 2) Assuming the IS92a climate change scenario for the period 2000-2049 (RegClim), which involves a ~2 ºC temperature increase by the end of the period, an introduction of PWN to the PRA area will, if no control measures are taken, cause a minor increase in pine tree mortality (300 trees per year on average). The mortality can become larger if the temperature increases more than 2 ºC, and will gradually increase with time after 2049 due to spread of PWN. The level of uncertainty of these assessments is medium to high. 3) Any effects of PWN presence in the PRA area on export of wood and wood products will be of little importance. The level uncertainty of this assessment is low. 4) It will be almost impossible to eradicate PWN once it has been introduced to the PRA area. The level of uncertainty of this assessment is low. 5) The cost of a single eradication event as described in the preliminary contingency plan for the PRA area is approximately 700 mill. NOK. Due to expected spread, the total cost of eradication attempts following one introduction event will be approximately 2000 mill. NOK for the first 50 years. The level of uncertainty of these assessments is medium. 6) The negative effects of the control measures on the environment will be major. The level of uncertainty of this assessment is low.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
The Svalbard Global Seed Vault provides facilities for the safety deposit of samples of seed of distinct genetic resources of importance to humanity, under black box arrangements and in permafrost conditions supplemented by refrigeration in accordance with internationally agreed standards. The Seed Vault was established by the Norwegian Government in 2008 at 78 degrees North in the Norwegian village of Longyearbyen, on Svalbard, the farthest north you can travel in the world on regularly scheduled commercial jet flight. It is managed in a tripartite arrangement between the Norwegian Ministry of Agriculture and Food, the Global Crop Diversity Trust and the Nordic Genetic Resource Center. The last organisation is responsible for the day to day operation and management and organises deposits in the Seed Vault. The Seed Vault offers the most secure back-up possible for a worldwide network of genebanks that together conserve and make available the biological foundation of agriculture. It contains duplicates of collections of all the world’s major seed crops and a huge range of minor crops. The Seed Vault has a capacity of 4.5 million distinct samples. The seeds are stored in “black-box conditions”, meaning that seed storage boxes remain the property of the institution that sent them, and are not even opened by any party other than the depositor. The storage is provided free of charge. At present, there are more than half a million seed samples in the Vault, origination from 212 countries of the world.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Krokhals hører til den biologiske gruppen sommerettårige. Den voksne planten er 20-40 cm med pålerot. Alle grønne deler av planten har stive børstehår. Stengelen er opprett, enkel eller greinet. Bladene er spredte, ovale til breit lansettformet med avrundet spiss, de øvre breiest ovenfor midten. Bladranden er buktet og uregelmessig småtagget. De nedre bladene er ofte stilket, de øvre sittende og nesten stengelomfattende. Blomstene sitter i ensidig kvast. Begeret er dypt 5-fliket, kronen er lyseblå med flat krage, sjelden hvit, kronrøret med en krans av hvite hår i svelget. Krokals har fått sitt navn av det bøyde kronrøret. Forekommer på dyrket og udyrket mark, på veikanter og skrotemark. Trives best på lett, gjerne kalkfattig sand- og grusjord. Opptrer som ugras i de fleste åkerkulturer og i hager. Mottiltak: Kalking, rimelig gjødsling og reine såvarer, samt mekaniske tiltak for å unngå frøkasting. Det finnes ingen norske forsøk med kjemiske midler mot krokhals, men midler mot åkerminneblom bør prøves (søk i Plantevernguiden: http://www.plantevernguiden.no/).
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Rødknapp hører til den biologiske gruppen flerårige stendbundne med pålerot. Den voksne planten er 50-100 cm høy. Stengelen er opprett, ugreinet eller svakt greinet oventil, og stivhåret. De grågrønne bladene er ved grunnen stilket, oftest elliptiske og hele, av og til buktfinnet, og overvintrende. Stengelbladene er fjærfliket eller buktfinnet, motstående og halvt stengelomfattende. Alle blad er mykhåret. De rødfiolette blomstene sitter i halvkuleformete, litt flate hoder, 3-4 cm i diameter, på lange, lodne skaft. Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men etter oppdeling av roten kan også nye planter utvikles fra rotbiter. Frøene blir maurspredd. Forekommer i grasmark, på veikanter og skrotemark. Trives best på tørr, lett sand- og grusjord. Opptrer som ugras i eng og beite. Mottiltak: Generelt god jordarbeiding og gjødsling. Eventuell bruk av ugrasmidler: Søk på ‘ugras" og ‘beite og eng" i Plantevernguiden ( http://www.plantevernguiden.no/), og deretter midler mot tofrøbladete, flerårige ugras.
Sammendrag
Resultatene fra Program for jord- og vannovervåking (JOVA) viser at næringsstofftapene har økt i flere felt gjennom overvåkingsperioden, på tross av omfattende tiltaksgjennomføring. På Østlandet har det i overvåkingsperioden vært en stor reduksjon i arealet som høstpløyes, men de siste årene har til gjengjeld arealet med høstharving økt forholdsvis mye. I felt med mye husdyr gjødsles det godt over anbefalte verdier, dette gjelder spesielt i felt der husdyrtallet har økt de senere årene. De fleste plantevernmidler som brukes i dag og som det analyseres for, gjenfinnes i vannmiljøet. De høyeste konsentrasjonene påvises ved nedbør kort tid etter sprøyting.
Forfattere
Alhaji JengSammendrag
I forbindelse med anlegg av E16 gjennom Bærum, ble det inngått en avtale mellom en grunneier på Bjørum, Bærum og Statens vegvesen (SV) om oppfylling av et gammelt deponi på ca. 6 daa med omlag 100 cm leirjord slik at arealet kan benyttes til kornproduksjon. For å sikre seg at arbeidet som ble gjort på stedet holder mål med tanke på bruk av arealet til korn, fikk Bioforsk oppdrag fra Statens Vegvesen om å undersøke og uttale seg om de faktiske forholdene med tanke på kornproduksjon. Jorddybden på 15 punkter i feltet ble målt og jordprøver tatt ut til kjemiske og mekaniske analyser. Resultatene dannet grunnlaget til denne rapporten.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Åkervindel hører til den biologiske gruppen flerårige vandrende med formeringsrøtter. Den voksne planten er inntil 2 m lang. Rotsystemet består av kraftige, sterkt greinete, krypende formeringsrøtter som kan spre seg på ca. 20 m2 i løpet av en enkelt sommer, og vertikale røtter som går ned til 2 m dyp eller mer. Stengelen er tynn, glatt eller svakt håret, nedliggende, men slynger seg omkring andre planter. Bladene er stilkete, pil- eller spydformet, helrandet og med avrundet spiss. Bladplaten er opptil 5 cm lang, stilken er kortere enn bladet. De lyserøde blomstene (1-3 stk) står på skaft som går ut fra bladhjørnene. Midt på blomsterskaftet finnes 2 små høgblad. Forekommer på dyrket mark, veikanter, jernbaneskråninger og avfallsplasser. Opptrer som ugras i hager og parker, åker og eng. Kan motarbeides ved stadig skyfling, hakking og annet mekanisk reinhold, for på den måten å utsulte formeringsrøttene, og kjemisk med MCPA.