Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Lars Svenson Ivar SchjelderupSammendrag
Fagmøtet for Planteforsk sitt innsatsområde "Landbruk i Nord" ble arrangert for andre gang 2.-3. april 2003. Fagmøtet i 2003 var et samarbeid mellom FOU-avdelingen ved Nordnorsk Kompetansesenter Holt og de øvrige Planteforsk-enhetene i landsdelen. Dessuten deltok forsøksringene i Nord-Norge aktivt i planleggingen. Denne volum av Grønn Forskning er et ettertrykk fra dette møtet. Første del av møtet fokuserte på næringspolitiske spørsmål. Artiklene behandler spørsmål og oppgaver om næringsutvikling, verdiskaping og nyskaping. I Nord- Norge er dette blitt spesielt lagt vekt på og anskueliggjort gjennom etableringen av Nordnorsk kompetansesenter Holt. I denne avdeling finner vi et innlegg av statssekretær Anders Eira om politiske mål og tiltak i nord, og flere innlegg om utvikling av et sterkere nordnorsk landbruk. For å lykkes med verdiskaping og kompetanseoppbygging i de landbaserte primærnæringene, må det også produseres kunnskap gjennom forskning. Denne kunnskapsproduksjonen må være knyttet til både landbruk og naturbruk. Naturbruk, som i stor grad er basert på ressurser i utmarka, vil i tiden fremover få en stadig større rolle i verdiskapningen. I programmet fra møtet fikk derfor ressursene i utmarka en sentral plass. Under dette tema finner vi artikler om beitressursene. Gjennom å ta opp temaer rundt utmarksressurser og nyskaping, var målsettingen å bidra til å få fram visjoner og ideer som kunne være med på en styrking av lanbruksnæringen generelt, og en bedring av det økonomisk grunnlag hos primærprodusenten spesielt. I den landbruksfaglige delen ble det fokusert på potet, bær, korn til krossing og belgvekster i eng og beite. Disse fagområdene var valgt ut fordi det her forelå nye resultater som det var behov for å få ut til næringen. De fagområdene som ble tatt opp, inkluderer også et potensial til styrking av primær-produksjonen i nord. Fagområdet potet er et eksempel på et slikt område som ble tatt opp. Det er et stort potensial for økt produksjon av matpotet i Nord-Norge. Økt produksjon krever imidlertid bl.a. organisert lagring, omsetning og industriell bearbeiding for å nytte de markedsmulighetene som foreligger. Produksjon av settepoteter krever også forskningsmessig oppfølging hvis potensialet for potetdyrking skal utnyttes. Flere artikler er derfor viet tema av denne typen.
Forfattere
Birger VoldenSammendrag
Sju flerårige markforsøk ved Planteforsk Vågønes forskingsstasjon, Bodø, ble tilført fra 1 til 4 tonn tørrstoff pr. dekar av kompost av husholdningsavfall ved anlegg i gjenlegg med dekkvekst, eng og ettårig raigras. Komposten inneholdt ca. 2,2 % N, 1,1 % P og 1,1 % K i tørrstoff. Effekter av kompost i tilførselsåret og ettervirkninger i ett til tre år ble sammenlignet med mi-neralgjødsel alene eller i kombinasjon med kompost. Meravlingen i tilførselsåret tilsvarte 2-4 kg N pr. tonn komposttørrstoff, sammenlignet med Fullgjødselâ etter tilført N-mengde. Beregnet etter opptatt N i avlingen var virkningsgraden i tilførselsåret ca. 10 % av total-N i komposten ved to tonn kompost-tørrstoff pr. dekar. Andre året var ettervirkningen av komposten i middel ned mot 0,5 kg N i Fullgjød-sel pr. tonn tørrstoff, eller knapt 4 % av rest-N i komposten. I sum over 3-4 år vil ettervirkningen være av størrelsesorden 10 % av tilført N. Meropptaket av fosfor i avlingen utgjorde knapt én prosent av tilført mengde i komposten, og av kalium inntil 22 %. Forsøkene viste ellers at kompost har betydelig avlingseffekt over flere år når den blir supplert med nitrogen, delvis også med kalium. Innholdet av sink i komposten var over grensen for kvalitetsklasse I i to av tre partier. I avling-ene var innholdet lavt og økte lite med tilført kompost. Høgeste nivå etter største mengde kompost var 23 mg Zn pr. kg tørrstoff i korngrønnfôr, og 28 mg i grasmark. I jorda økte P-AL i sjiktet 0-20 cm med inntil 10 enheter på sandjord og 15 enheter på myrjord etter største kompostmengde. Merinnholdet av lett tilgjengelig P i jorda ned til 40 cm dybde tilsvarte inntil vel 60 % av tilført mengde på sandjord, og 75 % på myrjord. Ved tilsvarende beregninger for kalium ble det gjenfunnet ca. 50 % på sandjord og 65 % på myrjord. Komposten hadde pH rundt 8,5 og økte pH på sandjord med inntil 0,5 enheter i sjiktet 0-20 cm etter 4 tonn komposttørrstoff pr. dekar, og 0,3 pH-enheter på myrjord.
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Valg av sorter med ulik tidlighet i modning, valg av dyrkingsarealer, årlig nyplanting og bruk av klimaforbedrende tiltak som jorddekking og plantedekking er alle viktige tiltak som jordbærdyrkere kan og bør nytte seg av. Andre tiltak vil dreie seg om sikker pollinering og optimalisering av vanning og gjødsling. Gråskimmelråte er en trussel.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Artikkelen fokuserer på poteten som et produkt som skal markedsføres og selges. Her ligger sortsegenskaper som smak, form og konsistens i bunnen. Dagens og framtidas forbrukere vil i tillegg legge vekt på utseende og presentasjonsmåte. For mange vil også geografisk opprinnelse, dyrkingsmåte og spesielle bruksområder være av stor interesse.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Erling StubhaugSammendrag
Tre års forsøk med tilførsel av tre ulike mengder steinmjøl (pegmatittslam eller "Altagro") eller husholdning/hageavfallskompst i et økologisk planteproduksjonssystem viste ingen virkning på avling eller kvalitet av potet eller gulrot. Ettervirkningen på avling og kjemisk innhold i bygg var også liten, men kaliuminnholdet i bygghalmen viste likevel litt større respons til økende mengder kalium i kompost enn til økende mengder kalium i steinmjøl. Lettleire som i utgangspunktet har middels kaliumreserve (K-HNO3 mellom 50 og 100) ser ut til å tåle betydelige kaliumunderskudd over flere år uten at det går ut over avling eller produktkvalitet i økologisk landbruk.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åsmund AsdalSammendrag
Kompostert husholdningsavfall kan være en nitrogenkilde på økologisk bruk uten husdyr. Mye av nitrogenet går likevel tapt ved kompostering i åpne anlegg med regelmessig vending av komposten. I det økologiske dyrkingssystemfeltet på Landvik (1994-1999) ble det påvist liten eller ingen virkning av tre ulike kompostnivåer på avlinga av potet, gulrot, kvitkål og vårhvete. De tre ulike kompostnivåene (totalt 2.2, 3.9 eller 6.5 tonn tørrstoff/daa i løpet av de seks åra) hadde heller ingen ettervirkning på avlinga av bygg i 2000
Forfattere
Trygve S. Aamlid Sigbjørn Leidal John Harald Rønningen Trond Petter RistadSammendrag
Artikkelen viser resultater fra forsøk med mekanisk tynning av bladfaksfrøeng med seksjonsfres eller stubbkultivator og kjemisk tynning ved stripesprøyting med Roundup. De fleste behandlinger ble utført om høsten i første engår, men i noen forsøk ble det også prøvd stripesprøyting om våren. I sum for to engår ble det ikke oppnådd avlingsauke ved noen av de mekaniske behandlingene. Stripesprøying med Roundup ved veksstart (behandla areal 15 cm for hver 50 cm) gav 17% avlingsaukei behandlingsåret , men det kunne ikke påvises avlingsauke i ettervirkningsåret ( tredje engår).
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Økologisk frøeng av "Grindstad" timotei og "Fure" engsvingel ble sådd i reinbestand eller med en underkultur av "Milkanova" kvitkløver (600 g grasfrø + 100 g kløverfrø/daa) i seks forsøk med til sammen 15 (timotei) eller 12 (engsvingel) årshøstinger fra 1999 til 2001. I engåra fikk forsøka 0, 3 eller 6 kg tot-N/daa i blautgjødsel av storfe eller tørka kyllinggjødsel. I første engår var frøavlinga mindre på ruter sådd med enn på ruter sådd uten kvitkløver. Dette ble delvis kompensert i andre og tredje engår, men i sum for tre engår var frøavlinga likevel mindre på ruter sådd med kvitkløver enn på ruter sådd i reinbestand. Forurensing av kløverfrø, enten fra sådd kvitkløver eller av ville kløverplanter, førte dessuten til problemer med sertifiseringa av timoteifrøet, særlig i første, men også i andre engår. Optimal gjødsling til timotei og engsvingel var henholdsvis 3 og 0 tot-N/daa i første engår, 6 og 3 kg N/daa i andre engår og 6 og 6 kg N/daa i tredje engår. Kraftigere gjødsling reduserte forekomsten av kvitkløver både i enga og i frøavlinga, men det kunne ikke påvises sikkert samspill mellom såing med/uten kvitkløver og gjødsling. I en ny forsøksserie er det oppnådd lovende resultater med etablering av timoteifrøeng sammen med jordkløver. Foruten å fiksere nitrogen vil jordkløveren hindre ugras (herunder vill kvitkløver og alsikekløver) å etablere seg i frøenga.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn Molteberg Morten Eirik Engelsjord Kåre Oskar LarsenSammendrag
Forsøk med utprøving av 43 grassorter under realistiske green-forhold ble anlagt på Planteforsk-enhetene Landvik ved Grimstad og Apelsvoll på Toten i juni/juli 2003. Dette er de viktigste resultatene fra etableringsåret: 1. Krypkvein og hundekvein spirte og utviklet tett plantedekke raskere enn engkvein og rødsvingel. Rødsvingler med korte utløpere etablerte seg jamt over raskere enn rødsvingler uten utløpere. 2. Rødsvingel ble ikke angrepet av sopp i etableringsåret. Innafor kvein-artene var angrepet større i engkvein enn i krypkvein. Hundekvein kom i en mellomstilling. 3. På tvers av alle arter oppnådde hundekveinsorten "Greenwich" det beste helhetsinntrykket på Landvik. På Apelsvoll fikk "Penn A1", "Cato", "Providence", "Penncross", "Penn G1" og "SRX 1119" topp-score, hårfint foran de andre krypkveinsortene. 4. De beste rødsvingelsortene uten utløpere var "Calliope", "Bellaire" og "Center". Av rødsvingler med korte utløpere var "Barcrown" og "Cezanne" på topp. 5. Den norske engkveinsorten "Nor" var sterkest mot sopp, men hadde mindre skuddtetthet enn "Barking", "Denso" og "Lance". "Bardot" var sterk mot sopp og hadde samtidig høy skuddtetthet. 6. Den flerårige tunrappsorten "True-Putt" skilte seg ut med friskere, lysegrønn farge, men grovere blad enn de andre artene/sortene.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Frøavl av flerårig raigras i Norge avhenger av at det kommer gode norske sorter, og at det innføres en tollsats som verner norsk produksjon mot import fra utlandet. Statens landbruksforvaltning har nå signalisert at de ønsker en restriktv importpraksis for arter der vi har norsk produksjon. Etter reforhandlinga av EØS-avtalen er den tollfrie kvota for import av raigrasfrø 600 tonn. Dersom denne kvota brukes til italiensk og westerwoldsk raigras, vil det bli toll på import av flerårig raigras. Dette vil bedre konkurranseevnen til norsk frøavl av flerårig raigras, som i løpet av de neste 5 åra bør komme opp i et areal på 2-3000 daa.