Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
N. SyversenSammendrag
Vegetasjonssoners renseeffekt på overflateavrenning fra jordbruksarealer er undersøkt i to forsøksfelt med 5 og 10 m brede vegetasjonssoner bestående av gras i leirjordsområder på Østlandet. Renseeffekten viste ingen nedadgående trend i perioden 1992-2003 for fosfor, partikler og organisk materiale, mens renseeffekten for nitrogen ble redusert over tid. Det var ingen forskjell i renseeffekt gjennom vegetasjonssona om tilførselsarealet til sona lå brakk eller var i omløp med korn. Enkeltepisoder har stor betydning for renseeffekten samme år. Det var en større andel organisk materiale og silt- og sandpartikler som ble tilbakeholdt i vegetasjonssona enn det som rant gjennom sona. Noe leirpartikler sedimenterte også i vegetasjonssona, sannsynligvis som aggregater. 80-90 % av overflateavrenningen skjer om vinteren. Andelen overflatevann i forhold til total avrenning utgjør trolig opp mot 50 %, noe som gjør vegetasjonssoner til et viktig tiltak for å redusere totalt stofftap fra jordbruksområder. Det er ingen forskjell i renseeffekt i % mellom sommer og vinter. Økende mengde partikler inn i sona, viste større tilbakeholdelse av partikler. Renseeffekten varierte fra 60-90 % for fosfor, nitrogen, partikler og organisk materiale.
Sammendrag
Summary (English) Pharmaceuticals such as ibuprofen, carbamacepin and naproxen and the endocrine disrupters bisphenol A and nonylphenol are found in leachates from Norwegian municipal landfills. Ibuprofen and the musk compounds tonalid and galaxolide were found in all samples, but the concentration in the old, inactive part of the landfill was particularly high. The endocrine distruptors bisphenol A and nonylphenol were also detected in all samples, and the concentrations in two water samples taken downstream the landfill, were in the same range as found in the old part. The PAHs found in the leachates were methyl substituted naphtahalen, biphenyl, acenapthylene, acenapthene, fluorene and phenanthrene. All samples were filtrated (< 0,5 ?m) before analysis. Filtrates from two wells were analyzed to measure transportable organic pollutants. Most of the PAH compounds were detected both in filtrate of water sample from the new, active part of the landfill and filtrate of influent water to the treatment plant which is located 200 m downstream the landfill. This was also the case for the polycyclic musk compounds and bisphenol A. Nonylphenol was detected only in the filtrate from samples in the new landfill.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
The aim of a P index for Norway is to localize fields where measures should be implemented. In contrast to general implementation of measures this will affect only fields with a high risk of P loss and thus, do not put substantial restrictions on fields, which do only have marginal impact on water quality. The P index has been adapted to different geographic regions throughout the U.S.A. If properly constructed, the P index concept may be a valuable tool for managing P losses from agricultural landscapes in Norway. Analysis of existing data that describes the relationship between P loss and site-specific factors is needed for selection of appropriate factors, ratings and weightings for a geographically adapted P index. This review suggests that P-AL may be used as a factor for soil P content, though the relationship between P-AL and runoff of dissolved P needs further investigation. The special factors related to cold climate needs to be evaluated for the P application factor, e.g. release of soluble P from frozen plant residues. The P application factor also needs to be adapted to local methods of P application, including both incorporation of manure on arable land, surface application on pastures and grazed land. The Norwegian erosion risk mapping may form a basis for the erosion factor, though some additional estimates needs to be developed, e.g. the concentrated flow erosion and differences in erosion caused by aspect. A factor for runoff generation may consist of hydraulic conductivity and amount of precipitation. Tile draining creates a need for evaluation of the factor for P loss through subsurface drainage. The connectivity factor is most important for surface runoff, since subsurface water is usually connected to the stream by tiles. The water quality of a recipient in addition to diffuse agricultural pollution depends on the existence of agricultural point sources. Evaluation of the possibilities for using the P index concept in Norway includes an assessment of how many indices are needed to represent the differences in conditions of different areas. The development of P indices represents an easy means of identifying and rank the risk of areas within a catchment as to their vulnerability to P loss.
Forfattere
Stein Turtumøygard Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Aurskog-Høland kommune. Det er knyttet store brukerinteresser til resipientene som renner til Haldenvassdraget. Kommunen har besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene som grunnlag for å utrede alternative tiltak. Kommunen ønsker også å forbedre rutinene for oppfølging av anleggenes drift og kvalitet. Til dette har man valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data fra kommunens anleggsdatabase er overført til GIS-modellen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 2374 anlegg. Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter er ca 2800 kg fosfor, 21000 kg nitrogen og 31000 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 79% av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks. Resultatene er lagret i en GIS-database, og danner grunnlag for kommunens videre oppfølging av anlegg, analyse av alternative tiltak samt produksjon av kart og rapporter.
Sammendrag
Jordundersøkelser for å studere bevaringsforholdene i fredete kulturlag er gjennomført i tilknytning til de arkeologiske utgravingene på Kaupang. Det er foretatt en vurdering av konsekvensene av ulike typer av jordbruksdrift på nedbrytingen av arkeologiske gjenstander i jorda og det er fremmet forslag til framtidig driftsopplegg på områdene og om oppfølgende undersøkelser for å studere langsiktige virkinger av jordbruksdrift på bevaringstilstanden i kulturlagene i jorda. Resultatene fra dette forprosjektet kan nyttes som basis i et "case study" av nedbryting av arkeologiske funn i kulturlag, med Kaupang som et vel egnet studieområde
Forfattere
Arne Grønlund Alf Selmer-OlsenSammendrag
Denne rapporten har som formål å vurdere behovet for og foreslå analysemetoder for plantenæringsstoffer i organisk gjødsel. Vurderingen og anbefalingene er i hovedsak gitt på grunnlag av resultater fra en ringtest gjort i regi av det europeiske standardiseringsarbeidet (CEN). Følgende metoder er foreslått: * Kjeldahl-metoden (PrEn 13654-1) for totalinnhold av nitrogen. * Ekstraksjon med kongevann (prEN13650) for totalinnhold av andre elementer. * CAT-metoden for antatt plantetilgjengelig P og K. * Vann-metoden for vurdering av plantetilgjengelig Ca, Mg, Cu og Zn.
Sammendrag
Jordforsk og NIVA har på oppdrag fra Statens Vegvesen utredet behov og muligheter for rensing av overvann og vaskevann knyttet til nytt veganlegg "Rv150 Store Ringvei Ulvensplitten-Sinsenkrysset". Forureseninger i avrenning fra veg er beskrevet, konsentrasjoner er estimert og behovet for rensing er vurdert. Dagens kjemiske og biologiske tilstand i Hovinbekken er beskrevet opp- og nedstrøms aktuelle påslippspunkter for overvann. Med bakgrunn i kommende krav fra EU"s Rammedirektiv for vann samt Oslo kommunes målsetting om gjenåpning av Hovinbekken flere steder nedstrøms dagens kulvertinnløp, bør tilført overvann fra planlagte veger og tunnel ikke forringe den vannkvaliteten Hovindbekken har ved innløpet av kulverten. Det er derfor foreslått bygging av to renseparker for behandling av overvann fra nytt veganlegg samt noen andre arealer: en rett sør for der Østre Aker vei krysser under Store Ringvei og en rett nord for tennishallene ved Valle. Renseparkene er hhv. 1800 og 1600 m², og våtvolum ved flommer er for begge anleggene anslått til ca 1000 m³ inkludert lukkede sedimentasjonsbassenger. Anleggene forventes å fjerne 60-80 % av viktige forurensningskomponenter, og vil gi en fordrøyning av vannløslige forurensninger. For behandling av vaskevann fra tunnelen er det skissert en renseløsning som består av et sedimentasjonsbasseng og et hovedbasseng med mulighet for lufting av tilført vaskevann. Behandlet vann pumpes batchvis til utslipp i Hovinbekken sammen med rent vann som infiltrerer fra fjellet. Vedlikehold av anleggene vil i hovedsak knytte seg til tømming av akkumulert sediment med intervaller på 1-5 år avhengig av akkumuleringsrate. Det vektlegges sterkt at renseparkene framstår som estetsike anlegg med vannvegetasjon og beplantning langs kantene.
Forfattere
Anne Kristine SøvikSammendrag
Høye verdier av Fe(+II) og Mn(+II) i grunnvannet er uønsket fordi: 1) oksiske forhold vil føre til utfelling av jern (ferric) og mangan (manganic) og gi vannet en henholdsvis rødlig eller brun /svart farge; 2) slike utfellinger kan gi vannet en metallisk smak; 3) de samme forholdene som frigir jern og mangan i grunnvannet kan også frigjøre hydrogensulfid, noe som igjen kan gi vannet en smak av svovel; 4) utfelling av jern- og manganoksider kan tette rørsystemer. Det er derfor i mange år blitt jobbet med metoder, både fysisk-kjemiske og biologiske, for å redusere innholdet av jern og mangan i vann. Kjemisk oksidasjon av både Fe(+II) og Mn(+II) er pH-avhengig, oksidasjonsraten øker med økende pH verdier. Ved bruk av fysisk kjemiske rensemetoder blir løst jern og mangan fjernet ved oksidasjon i kombinasjon med utfelling og adsorpsjon. Dette skjer oftest ved et kjemisk oksidasjonstrinn etterfulgt av filtrering gjennom sand. Klorin alene eller i kombinasjon med kaliumpermanganat (KMnO4) er oksidasjonsmidler som har vært mye brukt. Bekymring angående farlige klorinerte biprodukter har imidlertid ført til at andre potensielle oksidasjonsmidler også er tatt i bruk. Her har særlig ozon (O3) vært sett på som et alternativ. Ved bruk av filtre for å fjerne jern og mangan fra drikkevann, er det ofte blitt observert at biologisk oksidasjon i tillegg til den rene fysisk/kjemiske oksidasjonen øker filtereffektiviteten betraktelig. Det finnes ulike metoder for biologisk jern og mangan fjerning: 1) VYREDOX metoden, 2) NITREDOX metoden, 3) overflatestrømning, 4) infiltrering i sand og 5) re-infiltrering.
Forfattere
R. Back B.C. Braskerud Hans Olav EggestadSammendrag
Elleve fangdammer (kontruerte våtmarker) ble anlagt rundt Akersvannet i perioden 1995 til 97. Formålet var å holde tilbake mest mulig av det forsforet som tapes fra dyrka mark, før det kom til den grunne, eutrofe innsjøen. Sommeren 2002 ble sedimentet i fangdammene målt opp, volumet beregnet, og tettheten og fosforinnhold bestemt. Resultatet viser at ca 1700 tonn jord og ca 1,7 tonn fosfor er holdt tilbake i fangdammene i perioden. Årlig tilbakeholdning var henholdsvis 311 tonn jord og 314 kg fosfor. Det er ønskelig å redusere de totale fosfortilførslene til Akersvannet med ca 475 kg per år, i følge tidligere beregninger. Det var imidlertid stor forskjell mellom fangdammenes betydning i den totale fosforfjerningen. Ett anlegg stod for hele 59 %, mens tre stod for mindre enn 1 % hver. Tilførslene og størrelsen på anleggene i forholdet til nedbørfeltet er avgjørende for den spesifikke tilbakeholdningen, som varierte fra 2 til 73 g fosfor /m²/år. Fyllingstiden på anleggene varierer betydelig: To anlegg er allerede tømt en gnag, 4-6 kan tømmes i nær framtid. Andre anlegg vil det ta over 100 år å fylle hvis sedimentasjonsraten ikke øker. Selv om tilbakeholdningen har vært lav i enkelte anlegg, kan de være en rimelig forsikring for plutselig og uventet stofftap ved en kombinasjon av uheldige omstendigheter i nedbørfeltet. I tillegg vil fangdammer være positive bidrag for det biologiske mangfoldet. En "rødlisteart" ble for eksempel observert i ett anlegg.
Sammendrag
Spillhaug avfallsdeponi mottar kommunalt avfall fra Aurskog-Høland og Rømskog kommuner. Bunnen av deponiet ligger i grunnvannsnivå og sigevann fra deponiet drenerer til underliggende grunnvann. Grunnvannsmagasinet (grusig sand) er avgrenset av fjellterskler og drenerer til et relativt konsentrert kildeutslagsområde ca 300 m fra deponiet. Nedstrøms kildeområdet er det etablert et behandlingsanlegg (rensepark) for sigevannspåvirket grunnvann som omfatter brønn med pumpe, luftebasseng og tre tilplantede våtmarksbassenger. Undersøkelsene i grunnvannsmagasinet viser en betydelig grad av naturlig selvrensing, fortynning og kvalitetsutjevning av sigevannet i grunnen fra deponiet fram til kildeområdet. Grunnvannsmagasinet kan derfor betraktes som en del av rensesystemet for sigevann. Renseparken har behandlet ca 60 000 m3 sigevannsforurenset grunnvann i 2002, Det har blitt pumpet ca 165 m3/d hele året. Beregnet ut fra endring i vannkvalitet fra deponiet (fyllingsfront = brønn B6) og til resipient (bekk) har rensegraden for 2002 vært 96 % for jern, 57 % for TOC, 59 % for KOF , 75 % for nitrogen (tot. N), 78% for ammonium nitrogen. Rensegraden er justert for fortynning i grunnvannsmagasinet. Renseparken har en begrenset nitrifisering. Det er gjennomført tiltak for å bedre effekten av nitrifisering i luftet lagune høsten 2002, men effekten har ikke blitt undersøkt i 2002. Stikkprøver av resipienten (bekk) viser at denne påvirkes av sigevannsutslipp, spesielt mht økte nitrogenverdier.