Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Øyvind HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola Wågbø Oddmund HjukseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sjur Spildo PrestegardSammendrag
One of the questions debated in the ongoing WTO agricultural negotiations is whether ‘trade-distorting’ subsidies, or subsidies outside the ‘green box’, are needed in order to pursue non-trade concerns. The term ‘multifunctional agriculture’ is increasingly applied to describe non-trade concerns. This article focuses on how to achieve the multifunctional goals that nations may have with minimal trade-distortion. In the first part of the article, this is done by a literature review and a theoretical analysis. The findings are then converted into an analysis of possible policy formulations in a Norwegian context using a partial equilibrium model. The article argues that multifunctionality hardly can justify the use of market support, while it may justify production-related budget support if the positive externalities or public goods are produced jointly with or complementary to agricultural production. The article concludes with suggestions for WTO trade rules to prevent such policies from becoming a form of protectionism.
Forfattere
Bjørn Aune Erik Anders Aurbakken Inge Bjørdal Ole Einar Tveito Arne Oddvar SkjelvågSammendrag
Eit modellverkty som gjer ein samordna bruk av jordsmonndata og verobservasjonar over fleire år, reknar ved hjelp av plantemodellar ut kor årsikker dyrking av Bamse bygg er i Inderøy og Steinkjer kommunar, Nord-Trøndelag. Utrekningane er gjorde frå opptørking til såing og til hausting med skurdtreskjar på vel 30 000 jordsmonnfigurar årleg i tiårsbolken 1991-2000 ved å interpolere daglege vêrobservasjonar til kvar jordsmonnfigur. Dei modellrekna vilkåra for å berge ei byggavling rettar seg etter: såtida, sommartemperaturen og vêret i haustetida. Sannsynet for over år å lykkast med ein gjeven sort eller risikoen for avlingstap kan reknast ut. Denne framgangsmåten gjer bruk av moderne informasjonsteknologi og jord- og klimadata i kombinasjon for å talfeste naturgrunnlaget for jordbruk ved produksjonspotensialet til dyrka jord. Bruksområda kan vere jordvern og anna forvaltning, rådgjeving og forsking.
Rapport/avhandling – Urbant skogbruk. Forvaltning av skog i by- og tettstedkommuner
Vegard Gundersen
Forfattere
Vegard GundersenSammendrag
Skog er den vanligste naturtypen i folks nærmiljø i Norge. Skogen er sterkt påvirket av skogbrukspraksis siste 50-100 år. På 1970- og 1980-tallet ble det utarbeidet retningslinjer for tilpasninger av skogsdriften i rekreasjonsområder. Anbefalingene gikk ut på en større differensiering i skogskjøtselen. Tilpasninger av skogsdriften ble da gjennomført i noen større byer, men hadde utover dette lav prioritet i lokale planer i de vel 900 andre norske byer og tettsteder. Siden 1990-tallet har det blitt større fokus på naturvern og biologisk mangfold. I dag bor om lag 80 % av den norske befolkning i byer og tettsteder. Urbane skoger beliggende inne i eller i nærheten av byer og tettsteder i Norge, utgjør i underkant av 2 % av skogarealet. Bruk av skog i fritiden betegnes som skogbesøk, og nasjonale brukerundersøkelser antyder at det årlig gjennomføres om lag 100-200 millioner skogbesøk. Rapporten understreker betydningen av sosiale verdier i urbane skoger, der folkehelse, oppvekstmiljø, og skogens estetiske kvaliteter er viktigst. Dette er samfunnsverdier som langt overstiger direkte salgbare produkter fra skogen, men samtidig er dette verdier som i liten grad er realiserbare for skogeiere. Rapporten angir et behov for å utvikle forvaltningsmodeller og planer med større fokus på menneskets adferd og naturopplevelser. Jeg skisserer noen alternative spor å følge, knyttet til et bedre planverktøy og metoder for mer lokaltilpasset skogskjøtsel. Forvaltningen av urbane skoger synes også å stå seg på større grad av tverrfaglig samarbeid og involvering av lokalsamfunnet. Det foreslås en firedelt forvaltningsmodell beregnet for urbane skoger med kategoriene A. Generelle hensyn, B. Spesielle hensyn, C. Verneområder og D. Serviceskog.
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Det norske kulturlandskapet er i rask endring. Årlig legges ned over 3000 bruk. Dette har store konsekvenser for verdiene i kulturlandskapet. Skal kulturlandskapets verdier debatteres, må det tenkes helhetlig.Kulturlandskapet er møtepunktet mellom natur og kultur, og rommer derfor tverrfaglige verdier. Kulturlandskapet er en direkte konsekvens av jordbruket, vår historie, lokale tradisjoner og mye annet.
Sammendrag
Artikkelen drøfter saltinnhold i ulike bygningsdeler i Bryggen i Bergen, saltets opphav og betydning i forhold til bevaring av trevirket. Ulike nedbrytningsorganismer i saltholdig tømmer er også vurdert.
Forfattere
Kåre Hobbelstad Terje Gobakken Johan SwärdSammendrag
Landsskogtakseringen ble etablert i 1919, og siden den gang har Norges skogareal blitt taksert mer eller mindre fullstendig 8 ganger. I denne rapporten er Landsskogtakseringens registreringer som er relevante i forhold til Levende Skog standarder, analysert. Følgende 5 områder er belyst: 1) Biologisk viktige områder, 2) Gamle grove trær og død ved, 3) Hogstformer, 4) Myr og sumpskog og 5) Vannbeskyttelse Resultatene viser at andelen gammel skog har øket fra første taksering og fram til i dag. Det samme gjelder andelen død ved som i 7. takst var på 67 mill. m3. I 5-årsperioden fra 7. til 8. takst var det en tilvekst i død ved på 2,2 mill. m3 pr. år. Ellers viser resultatene at det stort sett er tatt hensyn til gjensetting av livsløpstrær ved foryngelseshogst, og det er stort sett satt igjen kantsoner mot myr, vann, elver og bekker ved hogst.
Forfattere
Nils Lexerød Tron EidSammendrag
Hovedmålsettingen med det foreliggende arbeidet har vært å kvantifisere potensielt areal for selektive hogster i barskog i Norge. Kvantifiseringen er gjort med utgangspunkt i en indeks som beskriver et areals egnethet for selektive hogster. Indeksen rangerer ulike arealer i forhold til hverandre basert på objektivt registrerte størrelser som beskriver diameterspredning, tilvekstpotensial, stabilitet og foryngelsesforhold. Med egnethet menes det biologiske utgangspunktet for at selektive hogster skal bli vellykket. At indeksen klassifiserer et skogareal som biologisk egnet for selektive hogster betyr nødvendigvis ikke at selektiv hogst er den mest lønnsomme behandlingen av arealet. Hvilken hogstform som til en hver tid er den økonomisk optimale vil en bare kunne få svar på gjennom kalkyler der en i tillegg til de biologiske forutsetningene tar hensyn til blant annet tømmerpris og kostnader knyttet til drift, skogkultur og kapital. Indeksen tar ikke hensyn til hvordan lokale faktorer som driftsforhold, klima, topografi, omkringstående skog og beitepress fra hjortedyr påvirker egnetheten for selektive hogster. Anslagene for potensielt areal er derfor bruttotall, og det må regnes med fratrekk i potensielt egnede arealer på grunn av slike lokale forhold. Landsskogtakseringens permanente prøveflater ble benyttet for å kvantifisere andelen av det produktive barskogarealet i hogstklasse III-V som egner seg for selektive hogster. Selektive hogster ble ikke vurdert som aktuell behandling på arealer med lauv- og blandingsskog, samt på arealer som ble ansett som driftsteknisk umulige med hjulgående kjøretøy. Det resterende arealet ble, med utgangspunkt i beregnede indeksverdier, klassifisert i kategoriene egnet, sannsynligvis egnet, sannsynligvis ikke egnet og ikke egnet for selektive hogster. Selektive hogster ble ikke vurdert som aktuell behandling på 60,3 % av det analyserte arealet. Tilsvarende tall for Hedmark og Oppland var henholdsvis 45,8 og 56,2 %. Totalt ble 6,2 % og 9,5 % av arealet i hogstklasse III-V klassifisert som henholdsvis egnet og sannsynligvis egnet for selektive hogster. For Hedmark og Oppland ble henholdsvis 4,1 og 6,2 % klassifisert som egnet, mens henholdsvis 11,5 % og 13,8 % ble vurdert som sannsynligvis egnet.
Forfattere
Tonje Økland Vegar Bakkestuen Rune Halvorsen Økland Odd EilertsenSammendrag
Question: Does the understorey vegetation of Norwegian boreal forests change in relation to broad-scale, long-term changes? Location: Norway. Methods: Permanently marked 1-m2 vegetation plots from 17 monitoring reference areas in forests dominated by Picea abies (11 areas, 620 plots) and Betula spp. (six areas, 300 plots) were analysed twice, at the start in 1988-1997 and 5 yr later (1993-2002). Species subplot frequency data were analysed separately for each area by univariate and multivariate statistical methods; 5-yr changes in single species abundances, species number per plot and species composition were tested. Results: Two distinct patterns of change were found: Abundance of several vascular plant species decreased in SE Norwegian Picea forests, most noticeably of species with a preference for richer soils, such as Oxalis acetosella. Abundance of many bryophyte species as well as bryophyte species number per plot increased in forests of both types over most of Norway. Conclusions: The pattern of vascular plant changes is probably a time-delayed response of long-lived, mainly clonal, populations to acidified soils resulting from deposition of long-distance airborne pollutants. The pattern bryophyte changes, with reference to the close link between climatic conditions for growth and abundance changes for Hylocomium splendens established in previous demographic studies, is related to climatic conditions favourable for bryophyte growth. We conclude that many forest understorey plants are sensitive indicators of environmental change, and that the concept used for intensive monitoring of Norwegian forests enables early detection of changes in vegetation brought about by broadscale, regional, impact factors.