Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Sammen med fjorårsresultatene fra Landvik viser årets forsøk at det at de i de klimatisk beste strøk av landet vil være mulig å avpusse rødkløverfrøenga uten at det går ut over frøavling og frøkvalitet. Ved avpussing må man sørge over vekstpunktene i de øverste bladhjørnene. Men vi har fortsatt for lite data til å si noe sikkert om virkningen av avspussing på ugras, spesielt balderbrå, og skadedyr i kløverfrøenga. For innlandssstrøk og den nordlige delen av kløverdyrkingsområdet frarådes forsommeravpussing da det kan føre til forsikelse av frømodninga.
Forfattere
Juliana Irina Spies Perminow Wenche Grønås Øystein RudenSammendrag
Lys ringråte på potet, Clavibacter michiganensis subspecies sepedonicus, har vært et problem i norsk potetproduksjon siden første funnet i 1964. På grunn av denne karantenesykdommen er det ikke mulig å eksportere poteter fra Norge. Siden 1965 har Norge hatt sitt eget, nasjonale regelverk for bekjempelse av bakterien. Man har i tidligere år (før 1999) flere ganger forsøkt å sanere deler av landet for sykdommen, men man manglet en påvisningsmetode med stor nok sensitivitet og kunne ikke skaffe nok friske settepoteter for utskiftingen. I 1999 startet daværende Statens Landbrukstilsyn opp et 4-årig prosjekt, som skulle gi norske matpoteter bedre plantehelse. I løpet av årene 1999-2002 ble forekomsten av lys ringråte i profesjonell potetproduksjon kartlagt i alle landets fylker. Prøveuttak ble foretatt i Landbrukstilsynets ( senere Mattisynets) regi, mens analyser av prøver ble (fra 2000), gjennomført på ringråtelaboratoriet, Planteforsk Plantevernet (senere Bioforsk Plantehelse) med moderne serologiske og molekylære deteksjonsmetoder. Alle dyrkere som fikk påvist sykdommen i sin produksjon fikk pålegg om sanering med fastlagte utryddelsestiltak. Prosjektet ble fulgt opp med en overvåkingsperiode, 2003-2008, hvor alle dyrkere som tidligere hadde fått påvist smitte eller hadde gitt grunn til mistanke om smitte, nye dyrkere og 10% stikkprøver av øvrige dyrkere ble prøvetatt i hvert fylke. I prosjektperioden er det blitt påvist 328 tilfeller av lys ringråte. Hedmark, Nordland, Troms og Trøndelagsfylkene står for flest nye tilfeller av sykdommen. Som spesielt utsatte kommuner i denne perioden kan det nevnes Alvdal, Åsnes og Tynset (Hedmark), Steigen og Meløy (Nordland), Harstad, Balsfjord og Salangen (Troms) og Lierne (Nord-Trøndelag). Andre kommuner derimot har kunnet vise en betraktelig forbedret situasjon. Eksempler: Sør-Odal (Hedmark), Alstahaug (Nordland), Dyrøy (Troms) og Frosta (Nord-Trøndelag). Undersøkelsen har vist at ringråtesituasjonen totalt sett har blitt betraktelig bedre i løpet av prosjektperioden (1999-2008), både i forhold til tidligere perioder og når man sammenligner kartleggings- og overvåkingsperioden. Men det finnes fortsatt problemområder, hvor det er funnet relativt mye ringråte, til tross for gjennomførte tiltak i forbindelse med påvisningene.
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
The change from one landscape to another is gradual. Landscape classes can therefore be considered as theoretical concepts and a particular location or area can be affiliated with a number of different landscape classes. Landscape classification thus becomes a statistical and probabilistic exercise. Such a probabilistic approach to landscape regions can be made operational using a grid model combined with binary logistic regression. This approach was tested on a landscape region in Norway.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Disse forsøkene har vært anlagt på arealer med bygg etter bygg, og i sorter som har relativt svak stråkvalitet i overmoden tilstand. Soppbekjempelse har gitt stor og lønnsom avlingsøking ved disse forholdene. Mesteparten av avlingsøkingen som en har oppnådd skyldes økt kornstørrelse. Godt matet korn (høy Hl-vekt) gir noe høyere utbetalingspris, og gir korn med høyere fôrverdi. De observerte sjukdomsangrepene har vært relativt beskjedne i disse forsøkene. Det har ikke vært mulig å påvise noen sikker forskjell mellom de ulike bekjempingsstrategiene som er prøvd.
Sammendrag
I middel for to forsøksfelt med flerårig raigras har gjødsling med lik N-mengde (10 kg/daa), uansett fuktighetsforholda før og etter gjødsling, gitt lavere frøavling og dårligere lønnsomhet når gjødsla har vært tilført i form av urea enn i form av nitrat/ammonium-gjødsel (Opti-KAS 27-0-0 og ammoniumnitrat). Bare når urea-mengden ble økt til 13 kg N/daa, og gjødsla i tillegg ble vannet ned med 15 mm like etter gjødsling, var avlingsnivået og lønnsomheten bedre enn på rutene som var gjødslet med 10 kg N/daa i form av Opti-KAS 27-0-0 eller ammoniumnitrat. Med bakgrunn i avlingsresultater og økonomiske beregninger ut fra dagens priser (okt. 2009) er virkningen av urea-basert gjødsel for usikker til å anbefales til frøeng. Av de to nitrat/ammonium-baserte gjødselslaga er det ut fra lønnsomhetsberegningene ikke noe i veien for å benytte ammoniumnitrat i stedet for Opti-KAS i frøenga. Her kan du lese hele artikkelen.
Forfattere
Mauritz Åssveen Oddvar Bjerke Lasse WeisethSammendrag
I artikkelen presenteres resultater fra sortsforsøk i høsraps og høstrybs på Østlandet og i Midt-Norge i perioden 2007-2009. Forsøkene var en del av prosjektet "Muligheter for norsk produksjon av biodiesel fra jordbruksvekster", og finansiert av Norges Forskningsråd, Forskningsmidler over jordbruksavtalen, Habiol AS, Bioforsk og Energigården - Senter for Bioenergi.
Sammendrag
Disse forsøkene har vært anlagt på arealer med bygg etter bygg, og i sorter som har relativt svak stråkvalitet i overmoden tilstand. Soppbekjempelse har gitt stor og lønnsom avlingsøking ved disse forholdene. Mesteparten av avlingsøkingen som en har oppnådd skyldes økt kornstørrelse. Godt matet korn (høy Hl-vekt) gir noe høyere utbetalingspris, og gir korn med høyere fôrverdi. De observerte sjukdomsangrepene har vært relativt beskjedne i disse forsøkene. Det har ikke vært mulig å påvise noen sikker forskjell mellom de ulike bekjempingsstrategiene som er prøvd.
Sammendrag
I 2003 ble det satt i gang ett høstetidsforsøk hvor en ønsket å se nærmere på hvordan ulikt tidspunkt for frøhøsting av timotei påvirker spireevnen når frøet senere blir langtidslagret under ulike klimatiske forhold. Forsøket viste at både høstetid og lagringsforhold er viktige for å opprettholde spireevnen hos timoteifrø. Spesielt verdt å merke seg er at frø som er høsta tidlig, med høyt vanninnhold, taper spirevnen raskere enn frø som er treska seinere. Størst tap av spireevne vil det være ved lagring i kystnære områder hvor temperaturen og luftfuktigheten er høy gjennom store deler av året.
Forfattere
Arnt Kristian GjertsenSammendrag
I november 2009 lanserte Skog og landskap SAT-SKOG på Internett. SAT-SKOG er et skogkart som gir oversikt over skogressursene og viser informasjon om treslag, alder og volum på et overordnet nivå. I følge vår statistikk ble nyheten om SAT-SKOG den mest leste nyheten på våre internettsider i 2009. Produktet er basert på tolking av skog fra satellittbilder.
Sammendrag
We have mapped the quality of pasture resources for sheep grazing outdoor all year on ten localities along the west coast of Norway, using a classification scheme developed for this purpose. The classes reflect fodder value throughout the year. We performed an accuracy assessment, and identified possible sources of error. The accuracy is relatively low, and like others, we found that separating heath classes is a challenge. However, most errors can be explained by special mislocation and temporal change. Our further work with exploring grazing habits and landscape use of Old Norse sheep will include a GPS study of sheep movements overlaid with our pasture maps. We will update the map on that locality through field visits to enhance its accuracy.