Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Det ble på innsamlede kvekekloner fra steder der det var reist mistanke om resistens, testet om disse var resistente overfor glyfosat. Ut fra forsøk i 2002 og 2003 var det forskjeller på klonene ved bruk av små doser av glyfosat, mens forskjellene ble eliminert ved normale kvekedoser. Derfor var det bare snakk om forskjeller i toleranse overfor glyfosat, og ikke om resistens. Det var ikke samsvar mellom det en antok om følsomheten til klonene overfor glyfosat på forhånd og det en fant i forsøkene. Mye tyder derfor på at det er andre årsaker enn resistens som er medvirkende til at glyfosat virker dårlig mot kveka av og til.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Grønn asparges er en delikatessegrønnsak med sterkt økende popularitet. Importen har økt fra 125 tonn i 1993 til 500 tonn i 2002. Grønn asparges har vært dyrket i Norge siden slutten av 1980-tallet. Den norske produksjonen er foreløpig av beskjedent omfang, men stadig økende. Når en aspargeskultur først er etablert, kan man høste på de samme plantene til feltet er 8-12 år gammelt. Grønn asparges kan gi høye inntekter på lite areal, men det er mye som må stemme for at kulturen skal bli vellykket. Det stilles store krav til ugraskontroll, beliggenhet og lokalklima, tilgang på arbeidskraft i høsteperioden osv. I tillegg er det uløste spørsmål når det gjelder sortsvalg og ulike tiltak for å redusere antall sesonger uten inntekt på aspargesfeltet. For å beholde sin friskhet og sprøhet, bør grønn asparges ha kortest mulig tid i transport og omsetning. Norskprodusert grønn asparges har derfor klare fordeler sammenlignet med importvaren, som ofte kommer fra Spania eller Peru.
Forfattere
Akiko Satake Ottar N. Bjørnstad Sverre KobroSammendrag
We analyzed berry production in rowan, Sorbus aucuparia L., in southern Norway and examined the ramifying effects of rowan masting on the dynamics of the dominant seed predator and its parasitoid. The apple fruit moth, Argyresthia conjugella Zeller, is a pre-dispersal seed predator of rowan. The larva of the apple fruit moth rely on rowan berries, which in turn is attacked by the parasitoid wasp, Microgaster politus Marsh. We found classic masting in rowan: berry production varied across years (the mean coefficient of variation = 1.02) and was spatially synchronized at large scale (the averaged correlation coefficient = 0.67). Berry production represented a two-year cycle in western but a three-year cycle in eastern Norway. The abundance of the moth and the parasitoid also varied across years and were spatially synchronized. The degree of spatial synchrony decreased and cyclicity became obscure with increasing trophic level. We attempted to assess two different components to the predator satiation, functional and numerical satiations, based on a simple population dynamics model. The observed pattern of seed predation testified that both of functional and numerical satiations were at work in this system. In a comparison at different locations, rowan trees with more variable berry production were more effective in reducing losses to the seed predator. The parasitoids also seemed to experience satiation through the fluctuation in their host abundance. These results show that rowan masting has an adaptive foundation, which impacts the dynamics of higher trophic levels.
Forfattere
Brita Toppe E. Aanonsen Sonja KlemsdalSammendrag
Høsten 1999 ble angrep av Phytophthora spp. påvist som årsak til rot- og stengelråte i norsk eustoma. Ved bruk av morfologiske og molekylære metoder ble soppen artsbestemt til Phytophthora palmivora. Gjentatte smitteforsøk viste at soppen var aggressiv og kunne gi utfall opp mot 50-100% i eustomakulturen. Så langt vi kjenner til er dette første gang Phytophthora spp. rapporteres som årsak til rotdød i eustoma.
Sammendrag
Gjengroing er en av de største truslene mot det norske kulturlandskapet i dag, og det er derfor et stort behov for målretta tiltak som ivaretar verdifulle områder. Restaurering- og skjøtsel krever kunnskap og engasjement, og skolene kan bli en verdifull samarbeidspartner for lokalsamfunnet sitt i dette arbeidet. Ved tilrettelegging og utvikling av undervisningsmateriell tilrettelegges kulturlandskapet som læringsarena. Et tverrfaglig samarbeid mellom bønder, skoler og forskningsmiljøet vil være til nytte for alle parter som inngår i prosjektet og for lokalsamfunnet for øvrig.
Forfattere
Haldor FykseSammendrag
Hos kulturplantene er resistens viktig for at vi skal kunna bruka herbicid selektivt mot ugras, medan resistens hos ugraset skaper problem. At ulike ugras viser forskjellig styrke mot eit herbicid, er ikkje nytt. Nyare, men heller ikkje nytt, er det at biotypar av ei elles ømtålig art kjem fram som mykje sterkare enn arta generelt sett er. Denne type resistens har på verdsbasis utvikla seg med aukande tempo frå ca 1970, då resistens mot triazinar først vart påvist. Seina-re har resistens oppstått mot ei lang rekkje herbicid. Sulfonylurea er den gruppa som i dag har utvikla flest resistente biotypar. I Noreg er resistens påvist mot både triazinar og sulfonylurea, men tilfella er heller få. Av tiltak som kan motverka resistensutvikling, er skifte mellom her-bicid med ulike verkemåtar og veksling mellom kjemisk og mekanisk/termisk bekjemping rekna som effektive. Sprøyting etter behov, d.v.s. berre sprøyta areal som det er økonomisk lønsamt å sprøyta, vil fjerna alt seleksjonstrykk frå dei areala som ikkje blir sprøyta, og der-med ha ein positiv effekt. Bruk av låge dosar fjernar derimot ikkje seleksjonstrykket, og er difor til ingen nytte i denne samanhengen.
Forfattere
Haldor Fykse Espen HauglandSammendrag
Artikkelen gjer kort greie for strukturen av ein modell som simulerer plantevernbehov og plantevernpraksis. Modellen er utvikla som ein del av EU-prosjektet (AriBMPwater) og dek-kjer ugras i korn, potet og kål, sjukdomar i korn og potet og skadedyr (kålfluge) i kvitkål. Den gir høve til å velja fritt mellom seks ulike former for jordarbeiding, mellom ulike vekstfølgjer og mellom plantevernmiddel som er godkjende i dei respektive kulturane - mot ugras dess-utan mekaniske tiltak. Modellen spenner over 22 år og er i utgangspunktet knytt til vêrdata frå Rygge Flystasjon, men dette kan endrast. Artikkelen gir eksempel på resultat frå scenarium med ulike vekstfølgjer og forskjellige jordarbeidingsregime, i form av grafiske framstillingar av kvekeutvikling, og tabellariske oppsummeringar av avlingsreduksjon og talet på tiltak i simuleringsperioden.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Potetsikade gjør mest skade i potet rundt Oslofjorden og Mjøsa. Vanligvis er det en generasjon i året, og de voksne overvintrer. I varme somre påbegynnes en 2.generasjon som ser ut til å dø ut når kulda kommer. I forsøk i 2002 og 2003 har vi vanligvis registrert en avlingsøkning på 5-20 prosent for 1-3 gangers sprøyting med et pyretroid. I VIPS arbiedes det med å lage en bekjempingsterskel for potetsikade.
Forfattere
Randi SeljåsenSammendrag
Flere stoffer medvirker til smaken i gulrot. Aromastoff (terpener) og sukker produseres i veksttiden og er med på å danne den karakteristiske gulrotsmaken. Sekundære stoffer som 6-methoxymellein og etanol gir bitter og emmen smak og dannes hovedsakelig under stressbetingelser i løpet av lagring og distribusjon. Gulrotsmaken er i sterk grad genetisk betinget både med tanke på danningen smaken i vekstperioden og når det gjelder evne til å motstå smaksendring som følge av ulike stressbetingelser under distribusjon. Gunstig sortsvalg med fokus på smak kan danne et godt grunnlag for dyrkerens resultat. Forsiktighet med nitrogen og kaliumtilførsel er også viktig for optimal smak i gulrøttene. En skånsom håndtering og kjølig lagring i perforerte plastposer i fravær av etylen vil være optimalt under distribusjon av gulrøttene. Samlagring med frukt må unngåes, også i forbrukernes kjøleskap, hvis man vil hindre utvikling av bittersmak.
Forfattere
Randi SeljåsenSammendrag
Brokkoliproduksjonen har økt sterkt de siste fem årene her til lands. I dyrkningsperioden er brokkoli mindre problematisk enn blomkål når det gjelder fysiologiske kvalitetsfeil knyttet til klima. Brokkoli kan imidlertid være utsatt for hulrom i stengelen. Dette forekommer oftest ved sterk nitrogengjødsling og andre forhold som gir rask vekst. Brokkoli er rik på vitaminene A (karoten), C, K, E og folinsyre. Blant mineralene er det mest av jern, kalsium og kalium. Brokkoli inneholder også en lang rekke antioksidanter (karotenoider, flavonoider, klorofyll og glukosinolater) som motvirker kreft, hjerte-karsykdommer, infeksjoner og mange andre sykdommer. Innhold av antioksidanter varierer sterkt for ulike sorter av brokkoli. Flere former for stress (sterkt lys, tørke og saltholdig jord) kan stimulere plantene til økt produksjon av antioksidanter. Bevaring av en god kvalitet gjennom lagring og omsetning av brokkoli er krevende fordi brokkoli er et blomsterorgan i rask utvikling som lett blir overmoden og gulner. Vanligvis holder brokkoli seg godt i 4 uker ved 0-4 °C og opp mot 100 % relativ luftfuktighet. Holdbarheten av brokkoli kan forlenges til 8 uker ved kjølig lagring i kontrollert atmosfære med 0,5 % O2 og 0-10 % CO2 i N2.