Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Kim Johansen Børge Holen Agnethe Christiansen Cécile Blom Marianne TomtumSammendrag
I 2003 ble 2330 vegetabilske prøver undersøkt for plantevernmiddelrester, derav var 97 prøver av matkorn. Totalt 119 ulike vareslag ble analyser for inntil 206 forskjellige plantevernmidler. Totalt var 63,4 % av prøvene uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdi ble overskredet i 2 % av prøvene, hvorav 0,7 % var i norske prøver og 2,8 % var i importerte prøver. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plnatevermidler i norske og importerte vegetabiler totalt sett anses å representere liten helserisiko for den norske forbruker.
Forfattere
Grete WaasethSammendrag
Blomstringsprosessen i urteaktige planter kan først initieres når plantens apikalmeristem har gjennomgått vegetativ faseendring fra juvenil til adult utvikling. Den første fasen av blomstringen, evokasjonen, avhenger av både miljømessige og endogene faktorer. Effekten av miljøfaktorer på blomstring gjennom daglengderegulering og vernalisering er velkjent for en rekke plantearter, og deler av det genetiske grunnlaget for hvordan blomsterevokasjonen kontrolleres er kartlagt i modellplanten Arabidopsis thaliana (L.) Heynh. I kommersiell blomsterdyrking blir informasjon om blomstringsregulering brukt aktivt i produksjonsplanlegging. Denne avhandlingen omhandler virkningen av belysningsstyrke og vernaliseringsperiode på blomsterevokasjon i utvalgte staudeslag. Forsøkene ble utført i vekstkamre og veksthusavdelinger med full kontroll over temperatur, daglengde og belysningsstyrke. Frøformerte planter av Coreopsis grandiflora Hogg ex Sweet. `Sunray", Lavandula angustifolia Mill. `Hidcote Blue", Lythrum salicaria `Red Hybrids" Veronica longifolia L. `Rosa Töne" og Salvia x superba Stapf `Blaukönigin" ble gitt vernaliserende kjølebehandling i inntil 15 uker og belysningsstyrker mellom 50 og 200 µmol m-2 dag-1 i 20 timer, som tilsvarer lysintegral per døgn i området 3.6 to 14.4 mol m-2 s-1. Utviklingsstadiet ved evokasjon ble beregnet i form av antall blad planten utviklet før det første blomsteranlegget ble initiert. I tillegg ble antall dager til blomstring, bryting av sidegreiner og plantestørrelse registrert. Høy belysningsstyrke førte til generelt bedre prydverdi i alle involverte sorter. Kun Lavandula og Salvia blomstret uten vernalisering og høy belysningsstyrke økte blomstringsprosenten i begge disse artene. Salviaplantene gjennomgikk evokasjon på et tidligere utviklingsstadium ved høy belysningsstyrke og denne sorten ble derfor brukt som modellplante i videre forsøk for å undersøke denne potensielle metoden for blomstringsregulering nærmere. I tillegg til virkningen av belysningsstyrke, ble blomstringen i Salvia fremmet av både langdagsbehandling og vernalisering, selv om denne planten også blomstret under kort dag uten kjøling. Økende belysningsstyrke medførte at evokasjonen fant sted på et tidligere utviklingsstadium hos uvernaliserte planter uavhengig av daglengdeforholdene. Effekten var imidlertid større under 20 timer lang dag sammenlignet med 10 timer. Fullstendig vernaliseringsbehandling opphevet lyseffekten under lang dag. Økt assimilatinnhold og "transport ble regnet som den mest sannsynlige årsaken til den registrerte effekten av belysningsstyrke. Forsøk på å manipulere karbohydratstatus ved hjelp av ulik dyrkingstemperatur før vernalisering og blomsterinduksjon viste seg imidlertid å være praktisk talt uten effekt. Det samme gjaldt avblading og mørklegging av vekstpunktet for å påvirke assimilattransporten til vekstpunktet, samt tilførsel av sukrose ved applikasjon. Det bør derfor foretas flere undersøkelser før de underliggende mekanismene bak den blomstringsfremmende effekten av belysningsstyrke kan bli endelig avklart. Siden blomsterevokasjonen hos Salvia i stor grad er sammenfallende med vinterettårige økotyper av Arabidopsis, bør det være mulig å benytte Arabidopsis som modellplante i videre forsøk.
Sammendrag
In Norway, fungicides are applied up to 5-6 times per season against gray mold (Botrytis cinerea) in June bearing strawberries (Fragaria × ananassa) during the flowering period. In Ohio, a logistic model was developed to forecast infections of B. cinerea in strawberry flowers (1). A warning system based on the Ohio model for 25% flower infection was tested in strawberry fields in southern Norway over three years (cultivars Korona, Senga Sengana and Polka). Weather stations were stationed in each field. Standard fungicide treatments (calender spraying with 5-7 days spray intervals) were carried out with cyprodinil + fludioxinil (product: Switch), fenhexamid (product: Teldor), or tolylfluanid (Euparen M). If infection periods occurred during flowering, cyprodinil + fludioxinil were applied within 48 h. A mean of 2.6 (1 to 4) sprays were carried out based on infection predictions vs. 3.8 (2 to 4) in the standard spray schedule. Unsprayed, standard application, and spraying after infection resulted in the following percentage of fruits with gray mold (minimum and maximum in parentheses): 29.4 (6.6 to 69.9), 5.1 (0.4 to 18.3), and 9.2 (0.3 to 27.3), respectively. Only in one of eight instances did spraying after infection give significantly more (P = 0.0001) fruits with gray mold than the standard spray schedule.
Sammendrag
Lilte forskning er gjort på forsvinning av plantevernmidler under kalde klimaforhold, og det er et behov for å fokusere på effekten av klima på nedbrytning av plantevernmidler i jord. Glyfosat er et ugrasmiddel som er mye brukt for å kontrollere flerårig ugras ved sprøyting etter innhøsting. Effekten av fryse-tine aktivitet på tilgjengeligheten av glyfosat i jord, og dermed muligheten for mineralisering av mikroorganismer i jord, er undersøkt ved inkubasjon av forstyrra jordsøyler i lab etter behandling med 14C-merka glyfosat, under ulike temperaturregimer. Vintersimuleringene inkluderte konstant tint jord (+5°C), konstant frost ("5°C), ustabile forhold med korttidsfluktuasjoner (24t ved -5°C fulgt av 24t ved +5°C), og langtidsfluktuasjoner (3u ved -5°C fulgt av 3u ved +5°C). Fordelingen av 14C-glyfosat ble fulgt gjennom inkubasjonsperioden ved måling av mineralisert glyfosat (14CO2), glyfosatkonsentrasjonen i jordvann, KOH-ekstraherbart glyfosat, og ikke-ekstraherbart glyfosat. De mikrobielle jordegenskapene som ble brukt for å karakterisere jorda var estimater av størrelsen på den mikrobielle biomassen i jord, mikrobielt aktivitetsnivå, og mikrobiell diversitet.
Sammendrag
Feeding ecology of piscivorous brown trout was studied in the Pasvik watercourse, Norway and Russia. The watercourse is heavily regulated for hydroelectric purposes, and 5000 brown trout >25 cm are stocked annually to compensate the negative impacts of the impoundments. Stocked and wild trout had almost identical diets consisting mainly of vendace Coregonus albula and partly of whitefish Coregonus lavaretus. Vendace is a recent invader to the watercourse and totally dominated the brown trout diet in the upstream part, where vendace has become the dominant species in the pelagic habitat. In the downstream part where vendace were less prevalent, whitefish contributed to a larger component of the trout diet. No correlation between predator (brown trout) and prey (vendace) length was found in the upstream part, and only a weak positive correlation was found in the downstream part. The length of whitefish eaten by brown trout, in contrast, showed a positive correlation with predator length in both the upstream and downstream part. The prey selection of brown trout was, to a large extent, explained by the differences in density and size-structure of coregonids in the two sampling areas.
Forfattere
Jørn Høberg Dordi Kjersti Mogstad Eva Narten HøbergSammendrag
Inntil midt på 1990-tallet var det kun en håndfull birøktere i Nordland. Siden har antallet birøktere i fylket økt til ca 140 stk. Birøkterne i fylket har i overkant av 800 bikuber og er i all hovedsak etablert i løpet av de siste åtte år som et resultat av en effektiv kursvirksomhet. Resultatene er basert på spørreskjema til samtlige birøktere samt intervju av 18 spesielt utvalgte birøktere som har valgt å satse på birøkt som tilleggsnæring. Kvinneandelen blant nordlandsbirøkterne er 50% og gjennomsnittsalderen er 41,5 år. 70% har tilknytning til landbrukseiendom, noe som befester næringa som ei landbruksnæring. 48 av 130 birøktere besvarte spørreskjemaet. De hadde til sammen produsert 4,6 tonn honning på totalt 243 kuber i 2002. Dette tilsier 5 kuber per birøkter med en produksjon på 19,2 kg per kube. Dersom vi multipliserer produksjonen per kube med 800 som er estimert antall kuber i fylket, ble det i 2003 produsert 15,3 tonn honning i Nordland. Det er stor spredning i oppnådd resultat mellom birøktere, og honningutbyttet ligger så langt på et årlig gjennomsnitt per kube på ca. 13 kg fordelt på alle birøktere og år, se figur 1. De 18 som ble har valgt å satse på birøkt som tilleggsnæring som ble intervjuet hadde 16 produksjonsbifolk i 2003 med et resultat på 24 kg per kube i gjennomsnitt. Erfaringene er basert på for få år til at resultatene kan oppfattes som representative for honningutbyttet i Nordland. Så å si samtlige birøktere i fylket var nybegynnere da de startet sin birøkt. Det trengs mange år for å utvikle erfaring, kompetanse og driftstilpassinger slik at flere vil utvide virksomheten fra hobby til næring. Etter hvert vil honningutbytte øke i takt med kompetanse og erfaring. Det er et realistisk anslag å regne med et årlig gjennomsnittlig honningutbytte på 25 kg per kube som et gjennomsnitt for birøkterne i fylket fremover.
Sammendrag
Utbrot av rotstokkròte i jordbær har i stor grad samanheng med sortane som vert dyrka. Utviklinga dei siste tiåra har gått mot meir mottakelege sortar, og dette er hovudårsaka til den sterke spreiinga av sjukdomen. Ved Planteforsk har ei stor mengde sortar vortne testa dei siste åra, og også nedarving av motstandsevne mot sjukdomen har vorte studert.
Sammendrag
Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift er en mulig løsning på de framtidige DEBIO-kravene om tett liggeunderlag og økt areealkrav pr. sau. Men vil sauene bruke køyesenger? Planteforsk Tjøtta fagsenter utførte vinteren 2004 en studie med køyesenger i tremateriale til sau. Totalt 48 sauer fordelt på åtte binger ble videoovervåket til visse tider i døgnet. Videobildene ble analysert med hensyn på antall dyr som lå på øverste og nederste etasje av køyesengene, antall dyr som lå på strekkmetallet og antall dyr som stod. Resultatene viste at sauene foretrakk å ligge på strekkmetallet framfor i køyesengene. Ingen sauer lå noen gang på øverste etasje av køyesengene. Nederste nivå ble også benyttet svært lite (18 ganger av 1584 mulige observasjoner). Basert på disse resultatene kan liggeplasser til sau i to etasjer ikke anbefales. Andre forsøksbetingelser kan muligens gi andre resultater.
Forfattere
Mekjell Meland Magne Eivind MoeSammendrag
The performance of the plum rootstocks Marianna, Pixy and Wangenheim using St. Julien A as a standard to the cultivars Avalon, Edda, Excalibur, Jubileum, Reeves and Victoria Naa was assessed in a field trial at western Norway at 60° North. Trees were planted in spring 1999 and evaluated for the five subsequent years. The plant material was one year old whips, spaced 2.0 x 4.5 m and formed with a central leader as free spindles. Soil management were grass in the alleyways and herbicide strips 1-m wide along the tree rows. Tree size was significantly affected by the rootstocks after five years growth. Wangenheim produced the smallest and St. Julien A and Pixy the largest trees as measured by trunk cross-sectional area in average for the different cultivars. Pixy produced the largest yields per tree to the cultivars Edda, Excalibur and Reeves while St. Julien A was the most productive to Avalon, Jubileum and Victoria Naa. Trees on Pixy were the most yield efficient for all cultivars with the exception of Victoria Naa. The fruit sizes were in general large, but became affected by the different rootstocks to some extent. Depending on the cultivar, fruit size was favourable affected by Pixy and St. Julien A, while trees on Marianna produced the smallest fruits. Fruit quality characterized by the content of soluble solids was in general high and did not differ between trees on the various rootstocks. The cultivar Avalon had the largest amounts of soluble solids.
Sammendrag
Sweet cherry trees sometimes suffer from dieback symptoms under Scandinavian growing conditions. Some combinations of cultivars and rootstocks are more susceptible to this than others. The graft union between a rootstock and a scion is a junction between two different tissues. Differences in tissue development in the union may provide a mechanistic explanation of inhibiting transport of water and nutritional substances and likely inhibit growth of the scion. In order to investigate the relationship between growth and the amount of functional xylem tissue of potted sweet cherry trees, an experiment was conducted during 2002-2003. One year old field budded and bench grafted (from green house) sweet cherry trees of the cultivars Van, Ulster and Lapins in all combinations of the three rootstocks Prunus avium seedling, Colt and Gisela 5 were grown in pots for two growing seasons. After shoot extension had terminated when trees were in full leaf the second year, the total growth of the different parts of the trees and the quantification of functional area using safranin staining were conducted. The total mass production (tree dry weight, the length of two year old wood and number of leaves) was significant larger in the budded trees. Similarly the trunk cross sectional area was significant larger 10 cm above and in the middle of the graft union, but not 10 cm below. The Colt trees were the most vigorous followed by the seedling and Gisela 5. Small differences between the different cultivars were registered. Xylem staining with aqueous safranin combined with quantitative image analysis showed that the rootstock stem had a higher proportion of stained tissue than the scion stem. Sections taken in the middle of the graft tissue and above showed that the proportion of stained tissue declined proportionally with the distance from the roots. The total area of stained stem xylem was larger for the two vigorous rootstocks compared to Gisela 5. Small differences were observed between cultivars and propagation methods.