Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Kinakålhoder (Brassica rapa L. pekinensis (Lour.) Hanelt) ble smittet med Phytophthora brassicae De Cock and Man in`t Veld og lagret ved 1.5 ºC i følgende konsentrasjoner av CO2/O2: 0.5/20.5 (kontroll), 0.5/1.5 eller 3.0/3.0. I forsøk med sorten `Nerva", som ble lagret i 94-97 dager, ble infeksjoner forårsaket av P. brassicae signifikant høyere (P < 0.05) i kontrollert atmosfære (CA) sammelignet med kontrollen. In vitro vekst av P. brassicae på agar var imidlertid lavere (P < 0.001) i CA behandlingene enn i kontrollen. Kjølskade (bladribbenekrose), som ble funnet i sorten `Parkin", var mest fremtredende i kinakål i kontrollen. Lagring i 0.5 % CO2/1.5 % O2 førte til signifikant (P < 0.001) reduksjon av denne skaden, og lavest prosentandel bladribbeneksrose ble funnet ved 3.0 % CO2/ 3.0 % O2. Bladribbenekrose ble ikke fuunnet i sorten `Nerva".
Sammendrag
Ein hittil ukjent sopp på rododendron her i landet er no registrert på to lokalitetar. Soppen fører til at infiserte knoppar og skot visnar, og vi har førebels valt å kalla sjukdomen knopp- og skotvisning på rhododendron ("bud and twig blight" på engelsk). Sjukdomen er velkjent frå nordlege statar i USA og er vanleg i England, Nederland og andre europeiske land.
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking (Z 31) har i Midt-Norge gitt gode resultat både med hensyn til avlingsmengde og legde. Optimal nitrogenmengde ved delgjødsling vil variere mellom år i forhold til vær og vekstforhold. For å prøve å tilpasse nitrogenmengde gitt ved delgjødsling best mulig til plantenes behov det enkelte år, ble det i 2003 utarbeidet en anbefalingstabell med delgjødslingsråd basert på målinger med N-tester. Tanken var at jo høyere verdier en målte med N-tester like før delgjødsling, dess mindre ville en ha igjen i netto utbytte for delgjødsling. Vekstforholdene etter delgjødsling spiller imidlertid en viktig rolle for i hvilken grad plantene klarer å nyttiggjøre seg den nitrogen-mengden som tilføres. Målinger med N-tester vil derfor aldri kunne gi noe fasit-svar på optimal gjødslingsmengde, men de kan fungere som en pekepinn på plantenes nitrogenbehov ved delgjødsling.
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking (Z 31) har i Midt-Norge gitt gode resultat både med hensyn til avlingsmengde og legde. Optimal nitrogenmengde ved delgjødsling vil variere mellom år i forhold til vær og vekstforhold. For å prøve å tilpasse nitrogenmengde gitt ved delgjødsling best mulig til plantenes behov det enkelte år, ble det i 2003 utarbeidet en anbefalingstabell med delgjødslingsråd basert på målinger med N-tester. Tanken var at jo høyere verdier en målte med N-tester like før delgjødsling, dess mindre ville en ha igjen i netto utbytte for delgjødsling. Vekstforholdene etter delgjødsling spiller imidlertid en viktig rolle for i hvilken grad plantene klarer å nyttiggjøre seg den nitrogen-mengden som tilføres. Målinger med N-tester vil derfor aldri kunne gi noe fasit-svar på optimal gjødslingsmengde, men de kan fungere som en pekepinn på plantenes nitrogenbehov ved delgjødsling.
Forfattere
Gunnhild Jåstad Geir K. Knudsen Sverre Kobro Peter Witzgall Geir Kjølberg KnudsenSammendrag
Apple fruit moth, Argyresthia conjugella, males responded strongest to synthetic pheromone between 4:30 and 7:30 hr in the morning. The activity was positively correlated to temperature. A. conjugella females had a peak in oviposition activity between 23:30 and 02:00 hr. During this period light intensity was less than 50 lux. A significant negative regression between the number of egg-laying females abd average light intensity was found.
Forfattere
Tore Sveistrup T.K. Haraldsen R. Langohr V. Marcelino J. Kværner Tore SveistrupSammendrag
Land use and seasonal freezing is assumed to influence the transport of water and particles through the soil. The aim of this study was to identify, measure and interpret changes in soil pedality that could influence the transport of water and particles through the soil profile. The morphological, physical and chemical properties of three soils on a plateau in the Vansemb area, south eastern Norway, were compared. The soils have 60 to 90 cm thick silty sediments deposited above a marine clay substratum. One site had always been under natural forest vegetation. The second site had been afforested with spruce for 40 years after centuries of cattle grazing without ploughing. The third site had been under cultivation for about 70 years. Because of winter freezing, the upper horizons display a platy pedality created by the growth of ice segregation blades. This is followed by a desiccation structuration with vertical shrinking fissures lining a prismatic pedality in deeper horizons. As frost penetrates deeper in soils under crop and grassland, the platy structures are deeper in these sites and overlap with the vertical fissure system. As a result of tillage operations, the horizons below the plough layer became denser. This decrease in porosity is to some degree counterbalanced by the active ice segregation and the earthworm activity. Tillage operations are also responsible for the filling of the vertical fissure system with particles from the horizons above. The shift to crop or grassland increased bioturbation, mainly by earthworm populations. This activity remained at least partly preserved, even after 40 years of afforestation. Burrowing animals were absent from the mineral horizons of the forest soil. Comparative studies, as this one, ascertain the orientation of soil evolution; and thus provide essential information for soil management with minimal degradation and particle transport.
Forfattere
Trond Hofsvang Berit Snøan Arild Andersen Heidi Heggen Anh Le NgocSammendrag
Minerfluer i slekten Liriomyza er viktige skadeinsekter på mange jord- og hagebruksvekster. Midt på 1990-tallet ble tre polyfage arter som stammer fra Amerika, tilfeldig innført til Sørøst Asia. Forskjellige deler av biologien til en av artene, Liriomyza sativae Blanchard, ble studert i perioden mai 2000-juni 2001 i Hanoiprovinsen nord i Vietnam på bønner, tomat, potet og agurk. Fangst av voksne og opptelling av larver i minene viste at generasjonstiden var ca. 15 dager i mai-juni. Forsøk i laboratoriet ved konstant temperatur viste det samme. Generasjonstiden var ca. 25-30 i oktober-november og ca. 20 dager i vårsesongen (februar-mai), basert på fangst av voksne fluer. I et usprøytet felt inneholdt mer enn 50% av alle minene parasitterte larver ca. to måneder etter planting. Bruk av insktmiddel hadde liten effekt, noe som kan tyde på resistens hos minerfluene.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tre store vokterhundprosjekter har blitt utført i Norge de siste åtte år og totalt fire ulike bruksmåter har blitt evaluert. Disse er: 1. Vokterhunder på inngjerdet beite; 2. Vokterhunder på patrulje i lag med en tilsynsperson; 3. Vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting og 4. Vokterhunder alene med sau i utmarka. Basert på metodens tapsreduserende effekt og kost/nytte-analyser av tiltaket, kan kun bruksmåte 1 og 2 anbefales under norske forhold. Bruksmåte 1 anbefales i områder med svært høge rovdyrtap - der alternativene er enten å legge om eller å legge ned. Bruksmåte 2 kan benyttes i utmarksbeiter hvor rovdyrskadene ennå ikke overstiger 10-15 %. Bruk av vokterhund er ikke noe enkelt tiltak. Mye kan gå galt underveis, både mht. atferd, sosialisering, sjukdom med mer. Pyreneerhunden anbefales som en god nybegynner-rase, bl.a. fordi denne rasen har vist minst aggressivitet overfor mennesker, hunder og bufe. Ingen av vokterhundmetodene er kostnadseffektive i seg selv. Men det finnes gode etiske, dyrevelferdsmessige og driftsmessige argumenter for å benytte vokterhund som forebyggende tiltak. For å motivere næringa ytterligere til å benytte vokterhund, bør vokterhunder brukt etter ovenfor nevnte anbefalinger få offentlig støtte.
Sammendrag
Disease incidence of non-abscised aborted and healthy sweet cherry fruits was investigated during two growing seasons. Fruits from two cultivars (`Van" and `Lapins") were assessed weekly during 4-6 weeks in June and July until 3-4 weeks prior to harvest. The fruits were either surface sterilized (in 0.5% NaOCl) or dipped in distilled water, both for 1 minute, prior to incubation at 20°C for 7 days in saturated air. Visible symptoms of fungal diseases were recorded at day 1, 2, 3, 4, and 7 after incubation. Aborted fruits had much higher disease incidence after incubation than healthy fruits. In 1999 the mean disease incidence was 56.3 and 15.8% in aborted and healthy fruits, respectively (`Van"). The following year, the mean disease incidence in `Van" was 63.0 and 1.4% in aborted and healthy fruits, respectively. Corresponding numbers for `Lapins" in 2000 were 80.6 and 9.0%. Surface sterilized fruits were less decayed than non-sterilized fruit, but differences were not significant. After incubation commenced, symptoms always appeared earlier in aborted compared to healthy fruits. The most frequently observed fungal pathogens were Monilinia laxa, Colletotrichum gloeosporioides, and Botrytis cinerea. A higher disease incidence and more rapid disease development in aborted fruits indicated that these were more vulnerable to fungal colonization than healthy fruits early in fruit development. Thus, non-abscised aborted fruits may act as important hosts of secondary inoculum for healthy fruits.
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Angrep av bitterrote på eple etter ei tid på kjølelager er ikkje uvanleg og synest kanskje å vera meir vanleg no enn det var før. Dette kan skuldast endringar i fungicidbruk eller at sortane me dyrkar no er meir mottakelege for denne sjukdomen. Biologien til sjukdomen er ikkje undersøkt under norske tilhøve, men denne artikkelen gjev eit kort oversyn over kunnskap frå andre land. Bitterròtesoppen likar varme og fuktige tilhøve ved infisering og smitten vert spreidd med vassdropar. Hovudsmittekjeldene i andre land er kreftsår og mumifiserte eple. Tilrådde tiltak er fjerning av smittekjelder og sprøyting med fungicid heile sesongen. Sidan bitterròte-soppen er varmekjær vil slike sprøytingar i Noreg vera mest aktuelle frå bløming og fram mot hausting.