Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Gunnhild Søgaard Inger Sundheim Fløistad Aksel Granhus Kjersti Holt Hanssen Harald Kvaalen Tore Skrøppa Arne SteffenremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes BreidenbachSammendrag
Digital aerial images over Vestfold county were acquired by TerraTec in summer 2007 with a Vexcel UltraCamX sensor. The flying height above-ground was approximately 2800-3000 m which resulted in images of approximately 1880x2880 m size. The images were acquired in north-south oriented flight strips with a 20% side and 60% within-strip overlap. Panchromatic image data were acquired in 20 cm ground sampling distance (GSD). Near infrared, red, green and blue image bands were acquired in 60 cm GSD but were pansharpened to a 20 cm pixel size by the data vendor. The original radiometric resolution of the images (12 bit) was resampled to 8 bit for archival storage. The plane location and orientation during image acquisition were logged using a GPS and an inertial navigation system (INS). To increase the accuracy of the external orientation, an aerial triangulation was performed based on 34 ground control points using the software Match-AT.
Forfattere
Inger Martinussen Abdelhameed Elameen Håvard Eikemo Monica Skogen Jahn Davik S. Fitwi Sonja Klemsdal May Bente BrurbergSammendrag
Rotstokkråte i jordbær ble første gang rapportert i Norge i 1992 og siden er den blitt funnet på mer enn 100 steder over hele landet. Sykdommen forårsakes av Phytophthora cactorum og karakteriseres ved at unge blader visner raskt og hele planten visner i løpet av noen dager. I løpet av en sesong kan opptil 40 % av plantene dø. P. cactorum smitter plantene gjennom rothårene ved hjelp av svermesporer (zoosporer). Sykdommen starter oftest i fuktige områder av et felt siden sporene trenger vann for å bevege seg. Når en først har fått smitten i jorda er det vanskelig å bli kvitt den siden P. cactorum danner hvilesporer som kan overleve i flere år. Ulike jordbærsorter har ulik grad av mottakelighet for sykdommen. De mest brukte kommersielle sortene er dessverre mottakelige for sykdommen. Resistensegenskaper kan styres av ett eller flere gener og man kan derfor foredle fram resistente sorter. Tradisjonell foredling er tidkrevende og overføringa av resistens til en mottakelig sort vil kreve gjentatte tilbakekrysninger slik at man ikke mister alle de positive egenskapene til denne sorten. Ved å utvikle genetiske kart med markører for resistens kan man teste planter raskere og slik komme raskere fram til en resistent sort. Kunnskap om hvor mange resistensgener som er involvert i kampen mot skadegjøreren, når disse blir slått på og hvilke proteiner disse lager er også viktig. Når en skadegjører angriper en plante lager den bl.a. proteiner som bryter ned plantecelleveggen og svekker plantens immunforsvar. Planten på sin side lager resistensproteiner som gjenkjenner proteinene laget av skadegjøreren. Denne gjenkjennelsen setter i gang en forsvarsrespons hos planten. Resistensproteinene kodes for av resistensgener (R-gener). De fleste kjente R-genene inneholder en kort bestemt nukleotidsekvens. Dette fellestrekket gjør jakten på resistensgener enklere. I jakten på resistensgener i jordbær har vi valgt å arbeide med markjordbær (Fragaria vesca) istedenfor kommersielle jordbær (Fragaria x ananassa Duch.). Markjordbær er diploid og egner seg derfor godt for molekylærbiologiske studier. For å isolere R-gener og studere hvordan de ble uttrykt ble en mottakelig kultivar og en resistent kultivar smittet med zoosporer. Vevsprøver ble høstet i en tidsserie fra tid 0 (kontroll før smitting) til maksimum 8 dager etter smitting. Resultatet så langt viser at vi har isolert fragmenter fra mange ulike resistensgener og at disse blir uttrykt gjennom hele tidsrommet fra smitting til 8 dager etterpå.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Four Norway spruce stands treated with single tree selection were studied 11 years after the cuttings. In each of the stands we performed four strengths of cuttings in 0.2 ha plots, with removals ranging from zero to 70 % of the basal area. We investigated accumulated and annual growth, changes in stand structure, tree age and tree damage. 10-20 % of the living trees were still damaged 11 years after the cutting. The diameter distribution displayed a reverse J-curve in all plots both before and after the cuttings. Eleven years later, the curve is only slightly changed. Annual ring widths from 300 increment cores were analysed. Most trees started to increase the growth two or three years after the cutting. This improved growth accelerated the following six or seven years with 20-80 % increase. Both small and large trees reacted, including severely suppressed trees. The initial crown volume and crown vitality after cutting is essential for the increased growth since several years are necessary to build up a larger and better crown. A reduced volume per hectare provided an increased growth for each of the remaining trees and indicates less competition for nutrients and light after cutting. The observed growth during the 11-year post-harvest period was about 10 % less than the estimated yield capacity for even-aged stands.
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
The pine weevil (Hylobius abietis) is an important pest to conifer seedlings in large parts of Europe. To get an objective measure of the extent of damages related to pine weevils in South-Eastern Norway, a survey was implemented in the autumn of 2010 in nine counties. Altogether, 155 stands regenerated by planting in 2009 or 2010 were examined. The percentage of seedlings killed from pine weevil attacks varied between 0 and 63 % in the surveyed fields. On average, 7 % of the seedlings were killed by pine weevils, while 23 % had bark wounds. In addition, 3 % of the seedlings were killed by other causes. Few of the registered field variables were correlated to the degree of damage, but there was a tendency towards higher mortality at the largest clear cuts, in hilly areas, and for dry soil types. The present survey shows that in unscarified stands in SE Norway pine weevils are the most important cause of seedling mortality. A total seedling mortality of at least 10% should be expected the first two years.
Forfattere
Tom Johnson Sara Alva-Lizarraga Karen Refsgaard Thanassos Kampas Demetris Psaltopoulos Gemma FrancesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Preliminary results from a Norwegian research project 2005-2008 on Arion lusitanicus was presented. In private gardens handpicking had the strongest effect on the population size, but creating relatively dry and open gardens, and removing suitable overwintering sites also had effect. The geographic distribution and life cycle are also presented. Foreløpige resultater fra et norsk forskningsprosjekt 2005-2008 på Iberiaskogsnegl ble presentert. I privathager hadde håndplukk den sterkeste effekten på populasjonsstørrelsen, men også det å skape relativt tørre og åpne hager, og å fjerne gunstige overvintringssteder hadde effekt. Artens utbredelse og livssyklus i Norge ble også presentert.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Fredrik Bøhler Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag