Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Konklusjoner: 1. Falskt såbed har god effekt mot grasugras og annet ugras. Såbedet må etableres tidlig i våronna ! 2. Om vi skal kjøre løpet ut eller lage et "falskt" falskt såbed avhenger strukturen ved såing. Engrappfrøet må ha jordkontakt ! 3. Hussar har som regel god effekt mot knereverumpe, men virkningen mot tunrapp er avhengig av at tunrapplantene enten er små (gjenleggsåret) eller svekka (våren i engåret). I gjenleggsåret kan Hussar skade engrappen når det sprøytes for tidlig. 4. Kombinasjonen falskt såbed og bruk av Hussar kan føre til for tynt plantebestand og dårlig frøavling. 5.Hussar bør aldri brukes før nyspirt engrapp har to blad. 6. I engåret er trolig Hussar OD er noe skarpere og kanskje mindre selektiv enn Hussar WG Hussar virker godt ved lav temperatur og kan brukes tidligere enn Ariane S. Faren for sprøyteskade er sannsynligvis størst ved sprøyting på fuktig jord (Her trengs flere forsøk !) 7. Avpussing om høsten i gjenleggsåret skal ikke utføres før i månedsskiftet sept-okt og bare hvis plantehøyden er over 20 cm. Tidlig avpussing kan gi mer tunrapp året etter
Sammendrag
1. Results for Cornell University, New York: The optimal pH for velvet bentgrass was around 5.0, but velvet bentgrass was not sufficiently wear tolerant at an annual input of only 0.75 kg N/100m2/yr 2. Report from Rutgers University, New Jersey: The recuperative potential of velvet bentgrass is considered poor, but our findings have shown that the wear tolerance of velvet bentgrass is just as high as for creeping bentgrass and that the high density of velvet bentgrass will restrict Poa annua encroachment under trafficked conditions 3. Bosch & Mitowski 2006 Master thesis, University of Rhode Island : - Greenwich provides better turf quality than Avalon - More than 2.0 kg N/100 m2/ yr necessary to produce acceptable quality of on USGA greens - Around 3.0 kg N/100 m2/ yr may be necessary to produce acceptable quality on straight sand greens in regions with 6-7 months growing period". However, lower N-rates may be acceptable with the use of iron, especially at high pH. - Topdressing and vertical mowing had little effect in this 2 yr study, but in general, velvet bentgrass greens seems to need vertically mowing and topdressing at least one a month to avoid soft and "puffy" greens Statement: "The common perception that velvet bentgrass is a low maintenance species may not always be true, at least not on sandy greens". 4. Irrigation research, Rutgers University, New Jersey: The water consumption increased in the order velvet bent
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Konklusjoner: 1. Grasplanten er bygd opp av ulike typer overjordiske lysskudd, underjordiske utløperskudd og røtter. 2. Når graset klippes, klipper vi alltid vekk den eldste delen av planta. Vekstpunktet holder seg normalt ved jordoverflata. 3. Under uheldige forhold (for eksempel ved mangel på lys) kan vekstpunktet strekke seg. Dersom vi klipper bort vekstpunktet, dør skuddet og grasmatta blir tynnere. 4. Engrapp og noen andre grasarter danner rhizomer (utløpere) og har dermed større reperasjonsevne. Andre arter, bl.a. raigras, danner tuer. 5. Grasplanter har et grunt rotsystem. Lav klipping, mangel på luft i jorda, lite lys og høy temperatur fører til dårlig rotsystem og lite slitesterke grasmatter. Komprimert sandjord kan hindre røtter og utløpere i å bre seg. 6. De viktigste artene på fotballbaner er tunrapp, engrapp, raigras, og rødsvingel. 7. Tunrapp prøver vi å unngå ved riktige skjøtselstiltak. 8. Både raigras og engrapp har klare fordeler, men også ulemper. - Raigrasets fordel framfor engrapp er raskere etablering og bedre slitasjetoleranse. - Engrappens fordel framfor raigras er bedre reperasjonsevne og bedre overvintringsevne 9. Rødsvingelsorter uten utløpere eller med korte utløpere kan blandes inn med inntil 30% i engrappblandinger. Dette gir større tetthet og går ikke ut over slitestyrken. Særlig viktig er dette for fotballbaner som ikke alltid får optimalt stell m.h.t. vatning og gjødsling.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Kjempebjørnekjeks er en 2-5 m høy, toårig til flerårig skjermplante. Planten ble innført til Norge som prydplante på 1800-tallet, men er siden blitt forvillet både langs bekkefar og i skogkanter, men også i offentlige arealer, som langs veier og jernbaner, i parker/grøntanlegg, og i private hager. Kjempebjørnekjeks kan spres inn i eng og beite, men har ellers liten betydning som ugras i landbruksarealer. Plantesaft av kjempebjørnekjeks kan i kombinasjon med sollys, gi kraftig forbrenning på hud. Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten har negativ virkning på stedegent biologisk mangfold, og det er derfor behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Kjempebjørnekjeks kan, ved begrenset forekomst, bekjempes mekanisk om våren ved å grave opp rotstokken ned til ca. 20 cm jorddybde. Ved større forekomster kan en bekjempe planten ved å sprøyte med Roundup (glyfosat) på 15-20 cm store rosetter, som ofte bør gjentas ut på sommeren. Dispensasjon for sprøyting inntil åpent vann må innhentes fra Mattilsynet. Den som utfører sprøyting, må ha autorisasjonsbevis, og bruke foreskrevet verneutstyr. Mekanisk bekjemping kan utføres av alle, men bar hud må beskyttes.
Sammendrag
Arter innenfor bjørnekjeksslekta hører med blant de fremmede artene som i dag er i sterk spredning i kulturlandskapet. Fremmede arter utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet, fordi de fortrenger stedegne arter og forstyrrer lokale økosytemer. I denne fagartikkelen sammenstilles eksisterende kunnskap om bjørnekjeksslekta og de erfaringene man har med ulike tiltak for å bekjempe dem. I områder hvor bjørnekjeks skal bekjempes og der man samtidig ønsker å ivareta biologisk mangfold må spesielle hensyn tas.
Forfattere
Arild Andersen Thi Thien An Tran Einar NordhusSammendrag
Innsamling av polyfage Liriomyza-arter i felt i Vietnam ble gjennomført i 50 av Vietnams 62 provinser i 2002-2007. Mer enn 16 800 individer ble identifisert til art. L. sativae var den dominerende arten, og forekom vanlig i alle undesøkte provinser. L. huidobrensis ble funnet i 7 provinser omkring Da Lat. L. trifolii ble funnet i 13 provinser fra Ho Chi Minh City til Hue. L. bryoniae ble funnet i 15 provinser nord for Ho Chi Minh City. L. chinensis ble funnet i 20 provinser over hele landet. Dessuten ble Chromatomyia horticola funnet i 9 provinser fra provinsen Lam Dong og nordover, og L. katoi blir rapportert fra Vietnam for første gang. Sannsynlig videre spredning blir diskutert for de ulike artene.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Det er kjent omkring 200 arter av minerfluer her i landet. Disse små fluene opptrer som skadedyr ved å ha larver inne i ulike plantearter, noe som fører til estetisk skade i prydvekster og nedsatt avling hos matplanter. Vanlige norske arter som havrebladminerflue på gras, Phytomyza ranunculi på soleier, Kristtornminerflue på kristtorn, Chromatomyia horticola på erter og Phytomya lonicerae på kaprifol blir behandlet.
Sammendrag
A major concern regarding use of velvet bentgrass (Agrostis canina L.) in Scandinavia is whether the current cultivars have sufficient winter hardiness. The objective of this study was to compare the tolerance of the four velvet bentgrass cultivars "Avalon", "Greenwich", "Legendary" and "Villa" to various types of winter stress with that of creeping bentgrass (Agrostis stolonifera L. ) "Penn A-4" under controlled conditions. To evaluate tolerance to freezing temperatures, unhardened and hardened plants were frozen at ar rate of 2°C per hour to -6, -9, -12 and -15°C. On average for two hardening conditions, all velvet bentgrass cultivars survived freezing marginally, but significantly better than `Penn A-4" (Table 1). Hardened plants had almost five times higher turf coverage than unhardened plants. Most plants survived freezing to -6°C, but hardly to -9°C, and not to -12°C and -15°C. A significant cultivar x hardening interaction indicated that `Greenwich" had higher freezing tolerance then the other cultivars only in the unhardened state To test tolerance to ice cover, snow cover and/or pink snow mould, unhardened and hardened plants were either unsprayed or sprayed with a mycelial suspension of Microdochium nivale and then incubated for 6 or 12 weeks in darkness at 0.5-1.0°C, either uncovered or enclosed in air-tight vacuum bags (simulating anaerobic conditions under ice cover), or covered with a sheet of wet cotton and wrapped in plastic (simulating snow cover). As a main effect, `Penn A-4" survived these winter conditions better than the velvet bentgrass cultivars. Among the velvet bentgrasses, winter survival of `Avalon" was inferior to that of `Villa", `Legendary" and `Greenwich". Better survival of `Penn A-4" was primarily due to better tolerance to M. nivale (Figure 2), not to ice or snow cover.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Grenda Åraksbø er foreslått som utvalgt kulturlandskap for Aust-Agder. I grenda er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.
Sammendrag
Det finnes mange soppmidler (fungicider), men bare noen av dem er tillatt brukt i grøntanlegg. Endringer kan skje fra år til år. Plantevernmidler blir som regel godkjent for en 5-års periode før de revurderes av Mattilsynet. Oversikt over hvilke plantevernmidler som er tillatt brukt i norske grøntanlegg finnes i Plantevernguiden. Nyttige opplysninger er også tilgjengelige i Plantevernleksikonet og i preparatlister fra Mattilsynet. Se link til disse kildene i teksten under.