Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Studying summer farming and farm dairies in Sweden and Norway—the shared empirical basis of this essay—using methods that require a close proximity between the researcher and the researched working closely together can be a challenge. This is especially obvious when the studied community is subjected to frequent studies conducted by scholars and authorities. It became even more complicated as the researchers had different roles in the three projects discussed in this text. In Project One, researchers developed knowledge together with summer farmers, in Project Two the research group interacted with the summer farmers while implementing the UN Convention on Biological Diversity on behalf of the Swedish government and in Project Three researchers addressed summer farmers as respondents. It is our experience that research in which interaction with respondents is close often becomes a target of criticism from other scholars who claim that this type of research is incapable of producing valid and impartial knowledge due to suspected bias. In this article we discuss five types of ethical challenges met in the three projects, two of which are based on a community-based participatory research approach (CBPR) and one on a case study approach (CS). Starting off, from previous literature, we compare ethical dilemmas in both CBPR and CS with the help of the following concepts: creation of partnerships, participation and perceptions of truth, sources of conflicts and mistrust and the consequences of such research for quality, reliability and research integrity. Our research questions are: What are the ethical, practical, methodological, and scientific challenges and implications of research conducted in close proximity to informants? What can the research community learn from such experiences? [...]
Forfattere
Jostein FrydenlundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling MeisingsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingrid TengeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jostein FrydenlundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørgen A.B. MølmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten presenterer resultater fra en undersøkelse av arealer registrert som MiS-livsmiljøet Rik bakkevegetasjon i tre områder på Østlandet. De overordnete målene var å undersøke om arealene tilfredstilte kravene til vegetasjonstyper som definerer livsmiljøet, og om de utvalgte arealene satt av som nøkkelbiotoper skilte seg ut fra arealer utenfor nøkkelbiotopene på samme bonitet og skogtype med hensyn på forekomster av arter innen karplanter og jordboende sopp. Prøveflater (50x50m) i tilfeldig utvalgte nøkkelbiotoper inneholdt Rik bakkevegetasjon i 92% av tilfellene, og hadde en høyere andel av kalklågurtskog og høystaudeskog enn referanseflatene. Det ble funnet et høyere antall karplanter i MiSflatene enn i referanseflatene, men ikke jordboende sopp. For sopp på rødlisten ble det funnet et stort antall rødlistearter, et noe høyere antall arter i MiS-flatene enn i referanseflatene, og at fem av seks flater med >10 rødlistete sopp var MiS-flater. Forskjeller i sammensetningen av arter på flatene var i hovedsak knyttet til geografisk beliggenhet og til vegetasjontyper. Flater i middelaldret kulturskog hadde færre karplanter, men minst like mange arter sopp (inkludert rødlistearter) som naturlig forynget skog. Resultatene viser at nøkkelbiotoper basert på MiS-registreringer fanger opp de vegetasjonstypene og arter som definerer livsmiljøet, men at bruk av skillearter innen karplanter for å lokalisere kalklågurtskog ikke alltid fungerer i tett skog med lite karplanter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag