Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Halvor Solheim Nenad Djuro KečaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit SekseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Johanne KjuusSammendrag
Det var høy aktivitetsvekst i norsk økonomi i 2005, der bruttoinvesteringer sam-men med husholdningenes konsum og boliginvesteringene trakk veksten opp. Sam-let sett økte bruttonasjonalproduktet (BNP) med 3,5 % i 2005, dvs. om lag det sam-me som i 2004. Det er forventet at høykonjunkturen i norsk økonomi i store trekk vil fortsette i 2006, men at veksten vil avta noe sammenlignet med de to foregående åre-ne, og med bakgrunn i dette anslås BNP-veksten til 2,4 % i 2006. Prisveksten anslås videre til 2,0 % i 2006 mot 1,6 % i 2005. Sysselsettingsveksten forventes å tilta, samti-dig som arbeidsledigheten antas å bli redusert.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I den seine norske plommesesongen saknar ein gode kvalitetssortar. Mildare vêr i siste halvdel av september og fyrst i oktober i seinare år, gjer at sortar som modnar sist i september er meir aktuelle og dyrka enn før. Den kanadiske plommesorten Valor har vorte dyrka i grannelanda våre i dei siste åra og er kjenneteikna med tidleg og stor avling og med mørkeblå, store frukter av høg kvalitet. Innleiande prøvedyrking av denne plommesorten ved Bioforsk Ullensvang stadfester desse eigenskapane.
Sammendrag
I Norge har det lenge vært et mål å øke andelen økologisk dyrket areal til 10% innen 2010, og nå har myndighetene også som mål at 15% av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Økologisk jordbruk har utviklet seg rakst siden først på 1990-tallet. Fra 1991 til 2005 har økologisk jordbruksareal økt fra 24 430 til 430 330 daa, og utgjør nå 3,5% av det samlede jordbruksarealet. Bare for å nå 10%-målet er det behov for at minst 4000 flere bønder legger om til økologisk landbruk, og enda flere må legge om for å nå 15%-målet. Siden 2002 har omlag 200 bønder sluttet med Debio-godkjent økologisk produksjon hvert år. Vi vet ikke om disse har vendt tilbake til konvensjonell drift, om de har avviklet gardsdrifta, eller om de fortsatt driver tilnærmet økologisk, men ønsker å stå utenfor Debio-ordningen. I andre europeiske land er det utført flere studier for å finne årsaker til at økobønder slutter, men i Norge er det så langt ikke gjort noen vitenskapelige undersøkelser av dette. Dette prosjektet vil undersøke hvorfor bøndene har sluttet med økologisk produksjon. Kunnskap om dette emnet er viktig for å kunne utarbeide landbrukspolitiske virkemidler og andre tiltak som kan sikre fortsatt vekst i økologisk matproduksjon i Norge. Vi vil finne kjennetegn ved brukene og brukerne, og analysere faktorer som påvirker beslutningen om å slutte med økologisk drift. Norske resultater og rammebetingelser vil bli sammenliknet med utenlandske. Vi vil også diskutere virkemidler og tiltak for å avgrense frafallet fra økologisk gardsdrift. Først vil vi sende ut et spørreskjema til alle brukerne som har sluttet med økologisk drift i 2003 eller senere. Spørreundersøkelsen vil behandles med statistiske analyser. Deretter vil vi gjennomføre personlige dybdeintervju med noen av de tidligere øko-bøndene samt med andre viktige meningsberettigede. Disse intervjuene vil gi ytterligere innsikt og utfylle spørreundersøkelsen. Den valgte kombinasjonen av metoder vil gjøre at vi får bedre forståelse av årsakene til at gardbrukere slutter med økologisk drift. Prosjektets kostnadsramme er i underkant av 1,6 mill. kroner totalt over to år. Det er et samarbeid mellom Bioforsk Økologisk, Tingvoll og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Vi vil ha et internasjonalt samarbeid med Danmarks tekniske universitet og BOKU, universitet for naturressurser og anvendt naturvitenskap i Wien, Østerrike.
Forfattere
Kim Johansen Marianne TomtumSammendrag
I overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler er det tatt ut og analysert totalt 547 prøver i andre tertial 2006. Det er analysert 467 rutineprøver av frisk frukt/bær, grønnsaker, krydderurter og poteter, 19 prøver av barnemat, 40 prøver av matkorn, 20 prøver for kartlegging av vegetabilske matvarer fra Asia og èn prøver av appelsinjuice (EU koordinert program). Det har i perioden vært to tilfeller av funn i økologiske produkter, henholdsvis sitron fra Spania og epler fra Argentina. I eplene fra Argentina ble det funnet så mye av skadedyrmiddelet dimetoat at det ble vurdert til å kunne representere helserisiko. Verdiene overskred i tillegg gjeldende grenseverdi for konvensjonelt dyrkete epler. I tillegg er det i én prøve av bønner med belg fra Thailand påvist samme middel (dimetoat) i mengder som har blitt vurdert til å kunne representerer helserisiko. Resultatene fra overvåkingsprogrammet viser for øvrig at 62,3 % av de undersøkte stikkprøvene av vanlig frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter er uten påvisbare rester av plantevernmidler. I 18 varepartier er det påvist rester over gjeldende grenseverdi. For matkorn er 62,5 % uten påvisbare plantevernmiddelrester. I ett parti norsk rug av sorten Picasso er det påvist rester over gjeldende grenseverdi av stråforkortningsmiddelet klormekvat. I kartleggings¬prosjektet "Vegetabilske produkter fra Asia" er kun 15 % av de 20 prøvene uten rester av plantevernmidler, mens 50 % av prøvene inneholder rester over gjeldende grenseverdi.
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Artikkel om kystlyngheiane og gjengroing. Artikkelen tek opp at over 80 % av det opphavlege kystlyngheiarealet har forsvunne, og at ein del av kulturarven vår gror att.