Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Bevaring av stølsdrift som en levende driftsform forutsetter at man finner frem til lønnsomme driftsmetoder som også bør ivareta natur- og kulturverdiene i seterregionen. Dette prosjektet søker å finne svar på hva som er økonomisk og økologisk bærekraftig landbruk i fjellbygdene for produksjon av kvalitetsmat samt opprettholdelse av stølslandskapet.
Sammendrag
Et nytt strategisk instituttprogram (SIP) innen fagområdet grovfôr og kulturlandskap setter fokus på sammenhengen mellom arealbruk, «primærproduksjon» på grovfôrbaserte melkebruk, «sekundærproduksjon » av økosystemtjenester og andre fellesgoder samt økonomi. NILF er den viktigste samarbeidspartneren i programmet.
Forfattere
Eva SkarbøvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bladanalyser av kornsjukdommer på laboratoriet er et viktig hjelpemiddel for å fastslå hvilke sjukdommer som fins ute i felt. I 2007 var hvetebladprikk meget vanlig i høsthvete på Sør-Østlandet og ble registrert i bladprøver fra 64 % av feltene.
Forfattere
Martin E. Smith Hans Geir Eiken Leif Ollila Camilla Tobiassen Siv Grete Aarnes Paul Eric Aspholm Ingvild WartiainenSammendrag
Hårfeller ble brukt til å kartlegge aktivitet av brunbjørn(Ursus arctos) i Pasvikdalen, Finnmark i august/september 2008 i to ulike områder: 1) i et område I nærheten av sparsom bebyggelse med hus, hytter og flere aktive gårdsbruk; og 2) i et område som var ubebodd. Studien hadde som målsetting å videreutvikle hårfeller som en ikke-forstyrende overvåkningsmetode. Rutenettet av hårfeller var i forsøket delt i to områder, hver med 10 ruter á 2,5 km x 2,5 km (totalt 125 km2). Hver felle ble besøkt en gang per uke med kontroll for hår og fornying av luktestoff. Fra 13. august til 10. september samlet vi inn 85 hårprøver på 12 av de 20 hårfellene. Denne nye og mer intensive hårfellermetoden som ble brukt her (små ruter og ukentlig besøk og luktstoff påfyll) var mer effektiv enn andre tidligere rapporterte hårfelle prosjekter. I denne studien ble det samlet 4,25 hårprøver per felle per måned sammenlignet med 1,75 hårprøver/felle/måned fra samme område under i vårt mindre intensive forsøk i 2007, og med 0,3-1,0 prøver/felle/måned rapportert i et stort prosjekt i Glacier National Park, Montana in 1998/2000. Genetiske analyser av våre prøver påviste bjørne-DNA i 74 prøver (87 %), og fullstendige DNA-profiler ble etablert for 67 av disse prøvene (79 % av prøvene, og 90 % av de DNA positiv prøvene). DNA profilene identifiserte 13 ulike individer, der 7 var hunndyr, 6 var hanndyr, og dette gav en bjørnetetthet på 1.04 bjørner / 10 km2. Tidligere ikke-forstyrende innsamlings prosjekter fra same område har vist en mulig overvekt av hanndyr med mer tilfeldig innsamling av ekskrementer. Hårfellemetoden ser ut til å være bedre til å fange opp prøver fra begge kjønn. Det ble påvist mer aktivitet fra bjørn i det ubebodde område (Område 2: 63 prøver fra minst 10 ulike bjørn på 8 av 10 feller) enn nær det spredt bebodde område (Område 1: 22 prøver fra 5 ulike bjørn på 4 av 10 feller). Bare 1 bjørn var lokalisert i begge områder. Brunbjørn aktiviteten i området nær bebyggelse var høyere i de to første to innsamlingsperiodene (4 bjørn observert i august) enn i de to siste innsamlingsperiodene (1 bjørn observert i september). Bjørnaktiviteten var konsekvent høyere og økende fra august til september i det ubebodde området (6 ulike bjørn i august og 8 ulike bjørn i september).
Sammendrag
Begrunnelsen for bruk av langsomtvirkende gjødselslag har vært og er at tilgangen på næringsstoffer til plantene blir jevnere gjennom vekstsesongen og at en dermed oppnår avlingsgevinst, samtidig som en minsker risikoen for utvasking/tap av nitrogen. I tillegg er det arbeidsmessige fordeler. Yara sin ’gjødslingstrategi’ er annerledes, med tilføring av mindre mengder lett-tilgjengelig nitrogen gjennom vekstsesongen, når plantene har behov for det.
Sammendrag
Det mangler fortsatt noe kunnskap for å kunne foreslå en nedjustering av fosfornormene til grønnsaker, men de siste årene er det blitt gjennomført forsøksserier som viser at en revidering av normene kan være på trappene innen enkeltkulturer.
Sammendrag
P-AL er høyt i dypere lag i leirjord, mens innholdet av vannløselig P er tilnærmet null. Det er klare indikasjoner på at det skjer en transport av P fra øvre sjikt ned til grøftedybde og at økt gjødsling øker transporten av P nedover i profilene.
Forfattere
Rolf Nestby Ricardo Holgado Bonsak Hammeraas Torbjørn Wikmark Kari-Ann Strandenæs Irene Rasmussen Randi Wikdahl Lasse WeisethSammendrag
Potetcystenematodene (PCN), Globodera spp., har stor økonomisk betydning nasjonalt og internasjonalt. Både gul PCN (G. rostochiensis) og hvit PCN (G. pallida) er karanteneskadegjørere som reguleres gjennom Matloven. Infeksjon med PCN fører til økte produksjons -kostnader, tap i eiendommens salgsverdi og økonomiske problem for potetindustrien. De samfunnsmessige konsekvensene er derfor mye større enn avlingstapet. Prosjektet ble gjennomført på jord smittet med hvit potetcystenematode (wPCN) hos Jorstein Ertsgård på Bakken gård i Stjørdal, Nord-Trøndelag. Det ble gjennomført like forsøk med 24 forsøksledd i hvert av tre år (2005-2007). Det ble tatt prøver av smittet jord hver vår og høst, respektivt i initialpopulasjon (Pi) og sluttpopulasjonen (Pf). Alle planlagte analyser med hensyn på smitteutvikling er gjennomførte og resultatene presenteres her. Sammenligning av PCN-formeringen innen hver behandling gjøres med kvoten Pf/Pi, oppformeringsfaktoren. Rekkefølgen mellom behandlingene i Pf/Pi-verdi, skiftet fra år til år, men i gjennomsnitt for alle behandlinger var det en kraftig nedgang fra 2005 til 2006, mens det igjen var en økning i 2007. Økningen i 2007 skyldtes for en stor del en unormalt kraftig oppblomstring av nematodesmitte i fangpotet på høsten. Dersom man ser på endring av sluttpopulasjonen (Pf) i prosent for hver behandling i forhold til kontroll (mottakelig potetsort "Laila"), så var det en kraftig nedgang i smitteprosent fra 2005 til 2006 og en ytterligere nedgang til 2007. Mengde smitte i kontrollbehandlingen holdt seg høy i hele forsøksperioden og nivået var høyest høsten 2007. Jord med fangpotet hadde klart mindre nematoder enn potet, bladfaks, timotei og raigras i 2006, men kom bare bedre ut enn kontroll i 2007. Tilsetting av avfallsproduktene syltetøy, potetrasp, beinmel og et biologisk middel ga ikke bedre resultater enn brakklegging, og regnes derfor som uaktuelle som eneste behandling mot wPCN. Når man sammenligner nematodepopulasjonens endring i middel av alle år så var det forskjell mellom dyrkingsaktuelle vekster. Hvitløk, bringebær og hodekål hadde lavere smitteprosent i forhold til potet, enn bygg, kepaløk, engkvein, høsthvete, jordbær, bladfaks, raigras og rose, og de tre siste vekstene kom spesielt dårlig ut med hensyn til smittenedgangen. Dersom man ser på smittenedgangen innen hver vekst var hvitløk og bringebær bedre enn engkvein, raigras, rødsvingel og rose. Jordbær var bedre enn raigras, rose og engkvein, mens hodekål var bedre enn raigras og rose. På grunnlag av dette vil de mest aktuelle vekstene for dyrking være hvitløk, bringebær, hodekål, bygg, kepaløk og rødsvingel. Raigras og rose bør unngås om man ønsker en rask reduksjon av smitten. Avfallsprodukter som beinmel, potetrasp og syltetøy kan brukes som tilsetning til jorden i forbindelse med dyrking av aktuelle vekster uten å forverre smittesituasjonen. Prosjektet har gitt et første innblikk i smitteendring som resultat av dyrkingstiltak, og vil på sikt være en viktig dokumentasjon som kan utløse målrettede nye prosjekter på området.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Kari Bysveen Åsmund Langeland Åge Susort Anne Steensohn Ove Hetland Åsmund ErøySammendrag
Konklusjon Forsøksserien er ikke avsluttet, og vi trenger flere felt for å trekke endelige konklusjoner. Sammenlikna med frøavl i både første og andre engår ble det imidlertid, i middel for tre timoteifelt, oppnådd en usikker økning på 16 % i frøavlinga i andre engår ved å utnytte førsteårsenga til grønngjødsling eller fôrproduksjon med avpussing / fôrslått ca.15.juni og ca. 5.aug. I middel for to engsvingelfelt utgjorde tilsvarende avlingsøkning 26 %, og dette utslaget var statistisk sikkert. Fjerning eller ikke fjerning av det avpussa materialet, med delvis kompensasjon i form av husdyrgjødsel, hadde liten betydning for frøavlinga i andre engår, men data fra ett timoteifelt tyder på at tilbakeføring av materialet er nødvendig for å oppnå større frøavling også i tredje engår. Uansett avlingsnivå vil forekomsten av ugras være avgjørende for hvordan økologisk førsteårseng skal utnyttes. Der balderbrå forekommer i store mengder bør terskelen for å ta førsteårsenga til fôrproduksjon eller grønngjødsling være liten. Forekomsten av kvitkløver eller andre ugras kan øke ved grønngjødsling / fôrproduksjon i første engår, men faren for dette er betydelig mindre ved to tidlige slåtter enn ved to forsinka slåtter (ca 25.juli og 25.aug) eller tre slåtter (10.juni, 5.aug og 25.sept).