Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Tor Lunnan Mats HøglindSammendrag
Meadow fescue, red clover and timothy were grown in mixed swards at three sites in Norway. First cuts were taken at three different developmental stages, and succeeding regrowths sampled according to accumulated heat sum units. There was a consistent relationship between the age of regrowth and fibre digestibility and energy content. The decrease in quality by age was steeper for clover and timothy than for fescue. If high quality in terms of digestibility and energy content is a target, second cuts after early first cuts in these types of swards ought to be taken before 600 d° (base temperature 0 °C) have been accumulated.
Forfattere
Hans Ragnar Norli Børge Holen Agnethe ChristiansenSammendrag
QuEChERS (Quick, Easy, Cheap, Effective, Rugged and Safe) er en relativt ny teknikk for prøveopparbeidelse når restmengder av pesticider i vegetabilske matvarer skal bestemmes. Metoden er basert på ekstraksjon av vandig matriks med acetonitril. Ved å tilsette salter, vil det oppstå et faseskille, hvor pesticidene fordeler seg i acetonitrilfasen. En dispersiv opprensing fjerner interferenser som organiske syrer, fettstoffer og klorofyll. Ekstraktet kan analyseres direkte både ved hjelp av gasskromatografi og væskekromatografi. Metoden har blitt svært populær fordi mange ulike grupper av pesticider lar seg ekstrahere. Metoden er rask å utføre, løsemiddelforbruket er lavt, det kreves heller ingen skilletrakter eller inndampingstrinn og det kan benyttes engangsutstyr i plast.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Raudtvitann hører til den biologiske gruppen vinterettårige ugras. Den voksne planten er 15-30 cm, med tynn, greinet pålerot. Stengelen er opprett, greinet fra grunnen, firkantet og glatt, av og til svakt håret øverst. Bladene har greinete bladnerver, er motsatte, håret og rundtannet. Bladene nederst på stengelen er langstilket og breit hjerteformet, bladene øverst er kortstilket, breit egg-hjerteformet, ofte noe purpurfarget. De purpurrøde blomstene, med tydelig hårkrans innvendig, sitter i kranser i bladhjørnene, de øvre tett sammen. Planten har ubehagelig lukt. Forekommer i dyrket mark, langs hekker og gjerder, i tangvoller og sanddyner, på veikanter og avfallsplasser. Liker løs, næringsrik moldjord og lettere leirjord, gjerne sterkt gjødslet. Opptrer som ugras i hager og i alle slags åkerkulturer. Raudtvitann har enda lettere for å så seg selv enn då-artene. Å hindre frøkasting ved godt reinhold i åkeren er et viktig forebyggende tiltak. Planten er relativt lett å bekjempe ved ugrasharving og radrensing. Mot raudtvitann finnes det flere brukbare kjemiske ugrasmidler.
Sammendrag
Four populations of pollen beetle (Meligethes aeneus) was tested for susceptibility to lambda-cyhalotrin and tiacloprid in 2008. Resistance to pyrethroids was found in 2 populations from locations near Hamar, both in field tries and bioassays. One population from Vestfold has low resistance. The results was concistent with what was found in 2007. One population from Østfold had to high control mortality to draw any conclusion. These beetles were collected very late in the season. Low resistance was found in the same district in 2007. One population from Hamar had lower susceptibility to tiacloprid than the other populations.
Forfattere
Kim Johansen Ingunn Haarstad GudmundsdottirSammendrag
I overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler er det tatt ut og analysert totalt 536 prøver i andre tertial 2007. Det er analysert 484 stikkprøver av frisk frukt/bær, grønnsaker, krydderurter og poteter, 12 prøver av barnemat, 36 prøver av matkorn/ris, to enkelthenvendelser og to rettede kontroller. Det er i perioden ikke vært tilfeller av funn der restnivået har blitt vurdert til å kunne representerer helserisiko. Resultatene fra overvåkingsprogrammet viser at 42,7 % av de undersøkte prøvene av vanlig frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter inneholder rester av plantevernmidler, hvorav kun 1,2 % (6 varepartier) av prøvene inneholdt rester over gjeldende grenseverdi. For matkorn er 75 % uten påvisbare plantevernmiddelrester. Videre ble det påvist rester av plantevernmiddelet klormekvat lik grenseverdien (deteksjonsgrensen) i alle prøvene av norskprodusert barnegrøt. Ingen plantevernmiddelrester ble påvist i økologiske produkter i denne perioden.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Sorteringsmaskiner for plommer er no teke i bruk på to fruktlager på Vestlandet. Hovudargumentet for å innføra felles maskinsortering er at ein får jamnare sortering og høve til å ta ut spesielle kvalitetar. Argumenta i mot har vore at ein flytter arbeidsoperasjonar frå dyrkarane til fruktlageret, og at det vert urimeleg dyrt (høgt pakketrekk). Det vart vist resultat frå prøver med tre maskiner (MAF-Roda, Greefa og STAS-Belgium), og drøfta føremuner og ulemper med dei tre maskinene. Alle sorterer plommer godt, og handteringa medfører ikkje meir synlege skader på frukt som har gått gjennom sorteringslinja i høve til frukt sortert for hand. Utfrå den spesielle trongen for maskiner på dei ulike lagra, kjøpte Innvik Fruktlager ei kombinert eple- og plommesorteringsmaskin frå Greefa, medan Hardanger Fjordfrukt ynskte ei kombinert søtkirsebær- og plommemaskin. STAS-Belgium var den einaste leverandøren som ville levera dette. Maskina vart teken i bruk i 2008-sesongen.
Forfattere
Kim JohansenSammendrag
I 2007 ble det tatt ut 1423 prøver, 40 % norske varer og 60 % importerte varer. Prøvene fordelte seg på 1248 prøver av fersk frukt og grønnsaker, 90 prøver av korn, 37 prøver av barnemat/barnegrøter, 30 prøver av klementiner for å se på innholdet i henholdvis, fruktkjøtt og skall separat mot innholdet av plantevernmiddelrester i hele frukten og 18 prøver av enkelthenvendelser og rettet kontroll pga høye funn eller mistanke om at konsum av frukt og grønnsaker har gitt sykdomstegn. 106 av prøvene var merket og solgt som økologisk dyrket. Totalt ble det påvist overskridelser i 32 prøver og bare tre av disse bel påvist i norske produkter. Ingen spesiell vare utmerket seg i 2007. To RASSF-meldinger (internasjonalt meldesystem for helseskadelige funn) ble sendt ut etter funn av karbaryl i to prøver av ananas fra Costa Rica.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Endringane i plommene fram mot mogning i viktige faktorar som farge, fastleik og innhald av oppløyst turrstoff og syre, vart vist. Ved hausting må ein vurdera mogningsgraden ut frå farge og fastleik. For å vurdera mogningsgraden i "Edda" kan ein nytta fargekarta utarbeidde for søtkirsebær. I plommersortar der fruktene er delvis dekka av raud eller blå dekkfarge, kan grunnfargen vera ein god indikasjon for mogningsgrad. Grunnfargen må vera meir gul enn grøn. Fargekart utvikla for Tentation eple kan vera eit godt hjelpemiddel. For å øva seg i å vurdera høveleg fastleik, kan ein samanlikna med målingar av fastleik med DUROFEL. Det er viktig at mørk blå plommer (t.d. Jubileum") ikkje vert hausta før dei har byrja å mjukna. Grenseverdiar for fastleik og bilete av plommer med ulik mogningsgrad vart vist.
Forfattere
Carl-Einar Amundsen Ingunn Forfang Roald Aasen Trine Eggen Roald Sørheim Thomas Hartnik Kristoffer NæsSammendrag
This report summarises the results from analysis of environmental samples collected at four fire training facilities in Norway: Mongstad oil refinery, Solberg Scandinavian, Gardermoen airport and Rygge Air Station. 40 soil samples including surface and subsoils, 14 samples of earthworm, 3 groundwater samples, 1 stream sample, 4 freshwater sediment samples (dried out ditches), 6 marine sediment samples and 7 samples of Sea snails (Patellidae) were collected. Concentrations of 19 polyfluorinated organic compounds including 6:2 fluorotelomer sulphonate, 4 perfluorsulphonates (C4-C10, including PFOS) and 9 perfluorcarboxylic acids (C6-C14, including PFOA) were determined in the samples.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Sist sesong var det for lite eple til industrien i Norge. Dette skuldast stor auke i forbruket av eple til m.a. ferskpressa jus og liten tilgang på frukt. Dette skuldast små avlingar, men og at dyrkarane er flinkare (dyrkar berre friskkonsumkvalitet) og evt. fråsorterte eple ikkje vert leverte til fruktlagra/industrien. På kort sikt kan ein auka tilgangen på industrieple ved å utnytta det som elles vert kasta på bakken. På lengre sikt kan ein evt. satsa på eigne plantingar som vert hausta maskinelt. Dersom t.d. 20% av alt eplekonsentrat som vert nytta i Norge skal vera produsert av norske eple, må norsk epledyrking doblast.