Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Einstape tilhører den biologiske gruppen flerårige vandrende med krypende jordstengler, og kan bli 50-150 cm høy. Planten har enkeltstående blad med lange, opprette skaft og store bladplater som er 2-3 ganger finnet. Det er utskilt to underarter: Vanlig einstape har lysgrønne, horisontale blad som gulner tidlig om høsten. Kysteinstape er litt større enn vanlig einstape, og har mørkgrønne, mer opprette blad som holder seg grønne lenge utover høsten. Sporene modnes i juli-august, og spres lett med vinden. Vanlig einstape forekommer i skog, hei og udyrket mark, oftest på basefattig grunn. Kysteinstape forekommer i kysthei og heipreget skog. Begge arter kan være plagsomme ugras i eng og beite, og kan også være en trussel mot øvrige plantearter/biologisk mangfold pga. den sterke konkurransekraften. Planten vrakes vanligvis av husdyrene, men sau eter gjerne unge planter. Bekjempelse: Det anbefales slått omkring midten av juni, og andre slått ca. 6 uker etter første slått, eventuelt sprøyting med ugrasmidlet Gratil 75WG eller Eagle 75WG på vel utviklete blad (ca. 20. juni). Både slått og/eller kjemiske tiltak bør følges opp i flere år.
Sammendrag
I et femårig omløp med økologiske grønnsaker (kvitkål, gulrot og løk) ble ugrasfrøbanken i jorda redusert etter to kontinuerlige år med rødkløver, hovedsaklig på grunn av slått av andre års rødkløver året før. Året etter ett år med legesteinkløver økte frøbanken.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
There is hardly any commercial growing of agricultural crops for energy purposes in Norway. Cereal straw is to some extent used as solid biofuel. The agricultural area constitutes only 3 % of the total land surface in Norway, and the area is so far used for grassland (65 %) and arable crops for food and feed (35 %). There is no reason to believe that production of energy crops will increase significantly in Norway in the near future, partly due to political reasons. In Denmark, Finland and Sweden cultivation of energy crops has been commercial for several years. The objective of this presentation is to give a review of the significance and types of possible energy crops in the Nordic countries, and particularly in Norway.
Sammendrag
Planteparasittære nematoder er små rundormer som skader røttene på korn. Symptomene viser seg som tynn plantebestand, svake planter og mer ugras. I de siste årene viser henvendelser fra produsenter at problemene med nematoder er økende. Prøver med korncystenematoder, rotsårnematoder og stuntnematoder er vanlig. I prøvene hvor resistente sorter for korncystenematoder er dyrket, og skader vises, er ofte rotsårnematoder funnet. Rotsårnematoder er påvist i forbindelse med skader i alle kornarter. I en del av feltene som er undersøkt i Vestfold, Østfold, Agder, Romerike og Buskerud er det vist til dels høge populasjoner av rotsårnematoder.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Ved leveranse av lagerfast vare til såvarefirmaet skal basis vannprosent i frøet være på mellom 11,6 og 12,5 prosent vann. Ved høyere vanninnhold enn 12,6 prosent blir det i henhold til prisavtalen trekk i oppgjørsprisen, og i verste fall må frøfirmaet tørke frøpartiet på nytt. Avleren blir da belastet med 500 kr pr. parti som må tørkes. For å undersøke hvordan vanninnholdet i frøet blir bestemt hos de ulike såvarefirmaene, og om vannbestemmelsen gir likt resultat, ble det i mars 2008 foretatt en ringtest hvor likt behandla frø ble sendt til Felleskjøpet Agri på Holstad, Strand Brænderi på Moelv og til Felleskjøpet Rogaland Agder i Stavanger for vannbestemmelse. Vedlagt artikkel omtaler resultatene fra denne testen.
Sammendrag
This analysis showed that significant differences in hydrology between catchments exist. In addition are large differences in hydrological characters obtained depending on the time resolution of the input data, in which scale, topography and subsurface drainage intensity to a large degree are assumed to be responsible for these differences. It is believed that a thorough understanding of the hydrological flow processes is necessary in the implementation of cost effective river basin management plans and in the selection of adequate measures. This study showed that data collected at the small scale are important in the calibration/validation of models to be used in scenario analysis for implementation of best mangement practices.
Forfattere
Ragnhild Nærstad Lars MøllerSammendrag
Three years trials with cyazofamid (Ranman plus the adjuvant Additive for Ranman) shows god effect against potato late blight compared to untreated. The effect against potato late blight has been on the same level as other tested fungicides with no significant difference. In 2008 Ranman has been tested in combination with two different dose rates of the adjuvant Renol. The two trials have shown good effect of Ranman in combination with Renol with no significant difference in control of late blight between the tested dose rates of Renol and no significant difference between the two adjuvants Renol and Additive for Ranman.
Sammendrag
Det er ikke noe nytt at norske gårder i gjennomsnitt blir større og færre over tid. Strukturrasjonaliseringa ser imidlertid ut til å gå enda raskere innen økologisk landbruk fordi relativt mindre gårder melder seg ut av Debio-ordningen, mens relativt større blir meldt inn. Helt siden 2002 har det gjennomsnittlige jordbruksarealet på Debio-sertifiserte gårder vært større enn gjennomsnittet for norske gårder. For 2007 er forskjellen i areal 255 vs 213 dekar, og trenden ser ut til å holde seg.
Sammendrag
Etter sine dyrkingsmessige egenskaper blir våre dyrkete hagejordbær inndelt i engangsbærende og flergangsbærende (remonterende) sorter. Mens blomstringen hos de vanlige engangsbærende sortene har vært gjenstand for omfattende undersøkelser og er kjent for å være indusert av kort dag (KD), har det vært betydelig forvirring i litteraturen om daglengde-reaksjonen for de flergangsblomstrende sortene. I et nylig avslutta forskningsprosjekt har vi imidlertid kunnet fastslå at danningen av blomsterknopper hos disse sortene er indusert av langdags (LD)-forhold. Ved høy temperatur (> 25 ºC) er disse plantene obligatoriske LD-planter, mens de ved midlere temperaturer (15 - 20 ºC) også vil blomstre under KD-forhold, men da er blomstringen sterkt forsinket. Ved lave temperaturer (< 10 ºC) er imidlertid også disse sortene dagnøytrale i likhet med flere av de engangsbærende sortene.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Flikbrønsle tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en greinet pålerot, og kan bli 20-90 cm høy. Stengelen er opprett, vanligvis brungrønn til rødbrun og sterkt greinet. Bladene er motsatte, glatte, tre-fem-fliket med stor midtflik som er dypt sagtagget. Fargen er mørkgrønn. De nedre bladene er tydelig skaftet. Planten har blomsterkorger, enslige eller i kvast, formet som en halvskjerm. Frukten er en fnokkløs nøtt, langstrakt, med stivhårete ribber langs midten på begge sider av kantene, som kan lett feste seg i pelsen på dyr, og bli spredd på den måten. Forekommer i dyrket og udyrket mark, langs grøfter og kanaler, på vassjuk og sur jord. Opptrer som ugras i fuktig åker, eng og beite. Bekjempelse: Grøfting av fuktig mark, og ellers tiltak som mot andre sommerettårige ugras.