Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken Sissel HansenSammendrag
Det vert gjort greie for oppnådde avlingar og avlingskvalitet gjennom fire år i eit økologisk vekstskifte. Resultata er lagde til grunn for ein diskusjon om høveleg avdråttsnivå og dyretal på eit mjølkeproduksjonsbruk der målsetjinga er å vere sjølvforsynt med fôr. På det gitte naturgrunnlaget såg det ut til å vere muleg å produsere 500-600 kg mølk per dekar og år.
Forfattere
Arnfinn Nes Nina Opstad Bjørn Hageberg Finn MågeSammendrag
Bær frå eit langvarig gjødslingsforsøk med solbærsorten Ben Tron vart analyserte for fleire, viktige kvalitetskomponentar (løyst tørrstoff, titrerbar syre, askorbinsyre, antioksidantar, fargestyrke og -kvalitet) i tre år. Allle analysane synte statistisk sikre årsvariasjonar. Verknadene av ulike gjødslingsstrategiar (mengder, tidspunkt og metode for tilføring) gav berre sikre skilnader for løyst tørrstoff og fargestyrkeen i bærsafta.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2007 var det sorter innen artene timotei, engsvingel/raisvingel, engelsk (flerårig) raigras/hybrid raigras, rødkløver og italiensk (toårig) raigras som var ferdig testet. I alt 14 sorter var ferdig testet og av disse er 5 anbefalt godkjent, 1 timotei, 1 engsvingel, 2 raisvingel og 1 rødkløver.
Sammendrag
I perioden 2005-2007 har svampen Delphinella abietis givet store skader på juletræsarealer i Norge. Svampen findes også i Danmark, men udbredte angreb er ikke observeret. Nålene på årsskuddene bliver brunt, og ved kraftige angreb bliver juletræerne usælgelige.
Sammendrag
Oil transport from the Russian Arctic. Is the Barents Sea environment at risk? The volumes of oil being transported by sea from the Russian Arctic along the coast of Northern Norway were insignificant before 2002. In 2006, however, a total of 10 million tons of Russian export oil and oil products were shipped from Russia, on ships that sailed along the coast of Norway. The annual oil exports from the Russian Arctic regions via this Northern route may reach a total of about 50-80 million tons in the next decade. About 50 million tons of crude oil and oil products are estimated to be delivered by railway to the Murmansk ports in the Barents Sea, and to Kandalaksha and Arkhangelsk in the White Sea. Furthermore, up to 20 million tons of oil will be produced in the northern oil fields in the Nenets Autonomous Region and in the Pechora Sea. The terminals in the Kara Sea, can load 2-3 million tons of crude a year. The Barents Sea is one of the most productive oceans worldwide. Few other places on our planet give home to the same amount of breeding seabirds. Here, more than 20 million seabirds from 40 species breed in 1.600 colonies every year. Many of the seabird populations are of mixed Russian-Norwegian origin. In case of an oil spill, the actual amount of oil spilled is not necessarily decisive for the effects on sea bird colonies. The Stylis had a relatively small spill " but 45.000 seabirds were killed. The estimated mortality of the accident was, however, 200.000-300.000 birds. The Amoco Cadiz spilled 223.000 tons of crude oil, but killed 5.000 seabirds. Methods for evaluation of effects on and treatment of birds that have been involved in an oil spill do exist. After the Prestige accident outside Spain, 23.428 seabirds were collected. 5.776 survived. About 1.000 seabirds were released back to nature at a cost of approximately NOK 23.000 (USD 4.100 or EUR 3.000) per bird. The increased development of offshore petroleum fields and increasing sea transport of hydrocarbon products are bound to have a negative effect on the environment. Oil and gas industry developments in the Barents Sea, fisheries, pollution and climate change are the most important treats to the environment in our time. When carrying out impact assessments of activities connected to petroleum activities in this area, one of these factors cannot be evaluated separately, without taking all the other risks into account.
Sammendrag
Ensidig bruk av en middeltype gir stor risiko for utvikling av resistens eller nedsatt følsomhet hos soppene for et middel. En har i flere år anbefalt at strobiluriner ikke skal brukes mer enn en gang pr sesong i Norge, og at de alltid skal blandes med et "ikke storbilurin". Denne anbefalingen står fast. I 2008 er Proline på markedet i tillegg til midlene vi har hatt noen år. Vi anbefaler en tilsvarende strategi for Proline som for strobilurinene, for at ikke sjukdommene skal utvikle nedsatt følsomhet for Proline. Det vil si at Proline også bør brukes med en blandingspartner. En eventuell tidlig behandling i vårhvete vil som regel være enten for å bekjempe mjøldogg eller hvetebrunflekk (DTR). Tidlig angrep av hvetebrunflekk vil først og fremst forekomme ved ensidig hvetedyrking kombinert med redusert jordarbeiding. Dersom det kun er mjøldogg en vil bekjempe, er Forbel et godt middel. Dersom det er tidlig angrep av hvetebrunflekk, vil en behandling med Stereo eller Zenit være et godt valg. Angrep av hveteaksprikk og av og til hvetebladprikk kommer normalt et stykke ut i sesongen, og mest aktuelle behandlingstidspunkt vil være i perioden fra flaggbladet er fullt utviklet til fram mot blomstring. Her vil en blanding av Proline og et strobilurin være et godt valg. Tidspunkt og valg av dose vil være avhengig av smittepresset det enkelte år: Dosen vil normalt kunne reduseres noe hvis risikoen for angrep kommer seint i sesongen. Varselet på www.vips-landbruk.no vil være et godt hjelpemiddel ved vurdering av tidspunkt for behandling. I høsthvete vil både mjøldogg og bladflekker kunne etablere seg allerede om høsten i såingsåret. En kan dermed få en tidlig oppsmitting av mjøldogg, hvetebladprikk og hvetebrunflekk. Et reint mjøldoggmiddel som Forbel er dermed noe mindre aktuelt i høsthvete. Risikoen for angrep av hvetebladprikk er større i høsthvete enn i vårhvete, og en må regne med en noe redusert effekt av strobiluriner mot denne sjukdommen. Dersom det er behov for bekjempelse av hvetebrunflekk tidlig, vil Stereo være et godt valg. Dersom det er angrep av hvetebladprikk vil Proline være mest aktuell. Ved en behandling mot sjukdommer rundt skyting i høsthvete vil anbefalingene være som for vårhvete. En sein behandling (rundt blomstring) med Proline for å redusere risikoen for fusariumangrep kan være aktuell enkelte år, men det bør i så fall baseres på en varsling. Et system for en slik varsling arbeides det med ved Bioforsk Plantehelse.
Sammendrag
Forsøkene med sorter og soppbekjempelse i høsthvete de siste fire årene gir ikke noe grunnlag for å differensiere anbefalingene om soppbekjempelse mellom sortene når det gjelder bladflekksjukdommer. Det er imidlertid forskjeller i mottakelighet for mjøldogg. I år der mjøldogg er dominerende, vil det ha betydning for bekjempelsesbehovet. For å betale utgiftene til plantevernmidlene som er brukt i forsøkene, må en ha en meravling på ca. 50 kg/daa. Midlene og doseringen er imidlertid ikke valgt ut i fra en økonomisk vurdering, men for å holde sortene mest mulig friske. Forsøkene med sorter og soppbekjempelse bør fortsette for å gi bedre kunnskap om riktig soppbekjempelse til sortene under ulike forhold. Ikke minst er det viktig å få bedre kunnskap om mottakelighet og forventa avlingstap for hvetebrunflekk og hvetebladprikk under norske forhold.
Sammendrag
I forsøk med utprøving av ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (bygg eller vårhvete) i gjenlegg av timotei-, engsvingel- og rødkløverfrøeng, har kutting av halm med treskerens kutteutstyr vært avlingsmessig fullt på høyde med ruter hvor halmen har vært fjernet. \n\nI alle de tre artene ble de høyeste frøavlingene, både når halmen var fjernet og når halmen var kuttet, høstet på rutene som var stubbet lavt (5-10 cm) ved tresking av dekkveksten. \n\nNår halmen ble kuttet ved lav stubbehøyde under treskinga, og halmen jevnt spredd på enga, var det i forsøkene ingen avlingsgevinst å hente ved å kjøre en ekstra omgang med halmsnitter etter tresking for ytterligere å snitte halm og stubb. I tilfeller hvor halmen er ujevnt fordelt og stubben av varierende høyde, kan det likevel være en fordel å benytte halmsnitteren for å jevne ut stubb og fordele halmen bedre etter høsting.
Forfattere
Øyvind HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jakob Utgård Ivar PettersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag