Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Authors
Lars Tørres HavstadAbstract
Det har de to siste åra blitt godkjent fire nye engvekstsorter. Disse sortene, som alle eies av Graminor AS, er Litago hvitkløver, Lidar timotei og Figgjo og Fjaler flerårig raigras. I artikkelen er det sett nærmere på sortenes egenskaper, og det er tatt med betraktninger som frøfirmaene har for de nye sortene i tida framover.
Authors
Alemayehu Chala May Bente Brurberg Anne Marte TronsmoAbstract
Sorghum anthracnose caused by Colletotrichum sublineolum is one of the most destructive diseases of sorghum around the world. Owing to the production of sorghum in a wide range of agro-ecological zones with different farming systems since earlier times, diverse sorghum land races exist in Ethiopia that may be creating favorable conditions for the presence of diverse pathogen races. It is for the time being not possible to exploit the variations in the landraces to develop sustainable and affordable disease management strategies because information on the genetic diversity of both the plant and the pathogen are little or lacking in Ethiopian condition. Therefore the current project was developed with the objectives of studying the reaction of Ethiopian adapted sorghum germplasm to anthracnose infection and investigating the morphological and genetic variations among isolates of C. sublineolum from Ethiopia. Two separate experiments are being conducted to achieve these objectives. The first experiment deals with field screening of sorghum germplasm for resistance to anthracnose. More than 100 sorghum lines were screened in 2006 and 2007 cropping seasons at Alaba and Wolayta, Southern Ethiopia. Anthracnose severity at 140 days post planting, measured as the proportion of leaves covered by the disease, ranged from 11% to more than 50% over the 2 years. Results of this experiment revealed the existence of variations in the reaction of the tested lines to natural infection by anthracnose. Some of the lines appeared to possess a good level of stable resistance while others show differential reactions across experimental locations and years. This suggests not only the potential of Ethiopian adapted sorghum germplasm in serving as sources of resistance to anthracnose but also the impact environmental conditions may have on the genotype response to the disease. Furthermore this may suggest the presence of different pathogen pathotypes in the two experimental sites. The second experiment is aimed at investigating the morphological, pathogenic and genetic variations among C. sublineolum isolates from Ethiopia. To achieve this objective more than 90 leaf samples were collected from different parts of Ethiopia and brought to Norway for laboratory analysis. Single spore isolates are being grown on culture media and the genetic variations among the isolates will be analyzed using AFLP. Besides, the isolates will be characterized morphologically. In addition, selected isolates representing different genetic and morphological groups will be inoculated to sets of differential cultivars obtained from Texas, USA in a green house. The experiment will be arranged in CRD (completely randomized design) with 3 replications, and data will be recorded on the presence or absence of anthracnose and severity of the disease will be measured at a week interval to determine the pathogenecity and aggressiveness of the isolates.
Authors
Sissel Hansen Marina A. Bleken Bishal SitaulaAbstract
The effects of fertilization and tractor traffic on N2O emission and CH4 uptake in an agricultural soil were studied in a long-term field trial with different fertilization and soil compaction. The soil was a well-drained sandy loam and the crop rotation was rich in leys and legumes adapted to organic farming practise. The fertilization treatments reported here are: Conventional fertilization practise; compound fertilizer with NH4NO3 (NPK), cattle slurry high, cattle slurry level adjusted to organic fertilization practise (CSO), and an unfertilized treatment. The soil was experimentally compacted by two passes with a tractor, wheel by wheel, shortly before fertilization. Gas fluxes at the soil surface were measured by the soil cover method. Conventional fertilization practise (NPK) resulted in 2.1 to 3.4 times higher N2O emissions than with CSO in uncompacted and compacted soil, respectively, in year 7, and 1.0 and 3.0 times higher in year 9. The accumulated CH4 uptake was reduced by 52 % by soil compaction, 50 % on average by fertilization, and 78 % by soil compaction and fertilization combined. Fertilization with NH4NO3 or cattle slurry had similar effects.
Abstract
Liggearealer i to etasjer til sau i økologisk drift ble prøvd ut for å imøtekomme det nye arealkravet om 1,5 m2 pr sau (iverksettes i 2011). De samme lammene ble testet ved 1/2, 1 og 1 1/2 års alder. Siden det kun var i perioden rett etter klipping at lammene valgte å ligge minst like mye i "køyesengengene" som på strekkmetallet, kan ikke liggearealer i to easjer anbefales for sau.
Authors
Siv Grete Bjervamoen Hans Geir Eiken Martin E. Smith Henrik Brøseth Paul Aspholm Erling Maartmann Petter Wabakken Ingvild WartiainenAbstract
DNA-analyse av ekskrement- og hårprøver ble brukt til populasjonsovervåkning av brunbjørn (Ursus arctos) i Sør-Norge. Prøvene ble hovedsakelig samlet inn i Oppland og Hedmark fylke, og totalt ble det analysert 393 ulike prøver i undersøkelsen. Av disse prøvene ble 343 prøver samlet inn i 2007, mens resten var fra 2006. Statens naturoppsyn samlet inn prøver hele sesongen, mens også elgjegere og Høgskolen i Hedmark samlet prøver om høsten. For ekskrementprøvene var det mulig å ekstrahere DNA for videre analyser i 58 % av prøvene, og for hårprøvene i 70 %. For prøvene som gav DNA-utbytte ble det gjennomført genotyping med seks ulike mikrosatellittmarkører (G1D, G10B, UarMU05, UarMu09, UarMU15 og UarMU26) samt en kjønnstest. Prøvene ble analysert i to eller flere replikater for hver markør. DNA-analysen av ekskrementer, hår og vev samlet inn i 2007 påviste 60 ulike individer, med en klar overvekt av hanner (93 %). De fire hunnbjørner som ble påvist i 2007 var fra et lite geografisk område nær grensen til Sverige (Trysil). Rapporten inneholder også en oversikt med genetiske profiler for felte bjørner i 2007 (n=12), samt en oversikt over ulike bjørner påvist med DNA-analyser i Norge i løpet av to år (2006 og 2007) med organisert innsamling av prøvemateriale (n=126).
Authors
Claire E. Sansford Richard H. A. Baker John P. Brennan Frank Ewert Beniamino Gioli Alan Inman Anne Kinsella Håkon A. Magnus Franco Miglietta Gordon M. Murray Angelo Porta-Puglia John Roy Porter Trond Rafoss Luca Riccioni Fionnula ThorneAbstract
Tilletia indica, soppen som forårsaker sjukdommen Karnal bunt i hvete, er listet som en I/AI karanteneskadegjører i EU (Anon., 2000a). Dette betyr at den anses som fraværende fra EU området, er potensielt skadende og dermed ikke ønsket innført til EU. Oppføringen som en karanteneskadegjører for EU er resultatet av en pest risiko analyse (PRA) (Sansford, 1996, 1998), som vurderte potensialet for innførsel, etablering og uønskede virkninger for Storbritannia og EU etter de første rapportene om utbrudd av denne sjukdommen i USA i 1996 (Ykema et al., 1996). Denne PRA"en ble oppdatert i 2004 (Sansford, 2004) og nylig grundig revidert (Sansford et al., 2006) for EU området. Denne nye EU-PRA"en fortsetter å støtte oppfatningen om at T. indica har potensial til å ankomme, etablere seg og forårsake uønskede økonomiske virkninger ute i store deler av hvete dyrkings områdene i EU. To nylig publiserte artikler (Jones, 2007a,b) har utfordret denne oppfatningen og EU-PRA"en for T. indica (Sansford et al., 2006). I dette brevet oppsummerer vi arbeidet av et fireårig samarbeidsstudie og går igjennom hovedpunktene som Jones (2007a,b) tar opp og tilbakeviser hans konklusjoner, spesielt angående (i) tidligere muligheter for innførsel av patogene til Europa; (ii) de klimatiske kravene for gjennommføring av livssyklus for T. indica, som leder til sjukdommen Karnal bunt; (iii) inokulum terskler; (iv) potentsiell økonomisk skade forårsaket av sjukdommen i Europa; og (v) kostnader ved kontroll og bekjemping. De fulle resultatene fra studiet er tilgjengelige on line (http://karnalpublic.pestrisk.net/) sammen med publiserte resultater for teliospore overlevelse og spiring i Europa (Inman et al., 2008) og mottakelighet i europeiske hvetesorter for T. indica (Riccioni et al., 2008).
Authors
Ari Lehtinen Asko Hannukkala Björn Andersson Arne Hermansen Vinh Hong Le Ragnhild Nærstad May Bente Brurberg Bent J Nielsen Jens G Hansen Jonathan YuenAbstract
A total of 743 single-lesion isolates of Phytophthora infestans were collected in summer 2003 from Denmark, Finland, Norway and Sweden. Most of the isolates were tested for mating type, snd subsets for sensitivity to fungicides and virulence (host specific pathogenicity). Approximately 60 % of the isolates were A1 mating type in each country. Both mating types were present in 40 % of the fields where more than one isolate was tested,indicating strong potential for sexual reproduction. The proportion of metalaxyl-resistant isolates dropped under 15 % from the 60% observed in the early 1990s in Norway and Finland, possibly due to lower selection pressure because of decreased use of metalaxyl. PropamocarbHCl sensitivity remained unchanged in the Nordic countries compared to the situation in 1997-2000 in Finland. Four isolates collected from Finland and Sweden were able to sporulate in the presence of this fungicide at a concentration of 1000 mg L-1. In Norway and Finland the frequencies of virulence factors and pathotypes remained nearly unchanged since 1990s, but the mean number of virulence factors per isolate increased from 5.6 to 6.3. In Denmark and Sweden virulence factors 2 and especially 6 were more common than in Norway and Finland. In addition, in the Swedish population the frequencies of pathotypes were quite even while in other countries pathotype 1.3.4.7.10.11 was most prevalent.
Authors
Heidi Anette Grønsten Rut SkjevdalAbstract
Jordbruksarealer som jordarbeides om høsten kan være utsatt for overflateavrenning og erosjon med tap av jord og næringsstoffer til vassdrag. Et veletablert plantedekke kan beskytte mot erosjon. En del forsøk og overvåkingsresultater har imidlertid avdekket stor erosjon fra høstkornareal som er pløyd før tilsåing. Interessen for høstkorndyrking har vært økende og gitt behov for å undersøke hvordan redusert jordarbeiding påvirker erosjonstapene. Prosjektet "Effekter av tradisjonell jordarbeiding, høstharving, og direktesåing av høstkorn på erosjon og avrenning av næringsstoffer" ble finansiert av Statens landbruksforvaltning (SLF) i perioden 2002-2007. Formålet var å måle hvordan de ulike jordarbeidingsmetodene til høstkorn påvirket avrenningsmengder, erosjon og fosfortap ved episodestudier gjennom ulike sesonger. Bakkegård et al . (2005, 2007) undersøkte i samme periode de dyrkingsmessige og praktiske konsekvensene av de ulike jordarbeidingsmetodene som en del av prosjektet "Kostnadseffektiv høstkorndyrking uten pløying på erosjonsutsatt jord". Forsøksringen SørØst og Det Kgl. Selskap for Norges Vel utførte det praktiske arbeidet med ruteforsøk og avrenningsmålinger. Høstkorn som var pløyd og harvet før såing om høsten ikke ga noe bedre erosjonsbeskyttelse enn tradisjonell høstpløying til vårkorn. I noen tilfeller var jordtapet også høyere ved høstpløyd høstkorn. 84 % av jordtapet fra høstpløyd høstkorn skjedde i perioden september til februar. Redusert jordarbeiding med lett høstharving eller direktesåing reduserte jord og næringsstofftapet betydelig Resultatene viste at høstkorn som var pløyd og harvet før såing om høsten ikke ga noe bedre erosjonsbeskyttelse enn tradisjonell høstpløying til vårkorn . I noen tilfeller var jordtapet også høyere ved høstpløyd høstkorn. 84 % av jordtapet fra høstpløyd høstkorn skjedde i perioden september til februar. Redusert jordarbeiding med lett høstharving eller direktesåing reduserte jord og næringsstofftapet betydelig.
Authors
Goswin Heckrath Marianne Bechmann Petri Ekholm Barbro Ulen Faruk Djodjic Hans Estrup AndersenAbstract
Compliance with the Water Framework Directive (WFD) will require substantial reductions in agricultural phosphorus (P) losses in the Nordic countries Denmark, Norway, Sweden and Finland. Falling P surpluses in agriculture for more than a decade and voluntary programmes of good agricultural practice have not reduced P losses to surface waters, while general regulatory measures have primarily focused on nitrogen. Without addressing the role of critical source areas for P loss, policy measures to abate diffuse P losses are likely to be ineffective. This has created a demand by environmental authorities for instruments that assess the risk of P losses from agricultural land and facilitate the planning of mitigation measures. In Nordic countries index-type risk assessment tools for diffuse P losses are under development inspired by experiences with P indexing in the USA. A common feature is that they are empirical, risk-based, user-friendly decision tools with low data requirements. Phosphorus indices vary between the four Nordic countries in response to different agriculture, soil and climate. These differences also result in different recent average annual agricultural P load estimates to the sea of 0.3, 0.5, 0.5 and 1.1 kg total P ha1 in Denmark, Norway, Sweden and Finland, respectively. In initial evaluations, Nordic P indices explained a large degree of variance in P losses at the field or catchment scale, but comparative data are still limited. To gain acceptance amongst stakeholders and inform river basin management planning in Nordic catchments as part of the WFD, it is crucial to more thoroughly evaluate the performance of these indices" at the field and catchment scale.
Authors
Arve Arstein Liv OstremAbstract
Stor avling, høg fôrkvalitet og lite utsett for hjorteskade. Det er tre viktige stikkord om grasarten raisvingel. Artikkelen tek føre seg Karl Andre Gjelsvik i Askvoll kommune sine praktiske dyrkingserfaringar med raisvingel. I 2008 skal han hausta 50 daa med Hykor raisvingel tre gonger. Erfaringane hans er at Hykor overvintrar svært godt, toler mange slåttar og kan utnytte vekstsesongen noko betre enn tradisjonelle timotei-engsvingelblandingar. Førsteslåtten i 2007 gav knappe 900 fôreiningar pr daa, med ein FEm-verdi på 0,93. Gjødsling, fôrverdi og gjæringsresultat for tre slåttar i 2007 er gitt.