Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
De siste årene har det blitt rapportert om stedvis kraftige angrep av gransnutebiller i foryngelsesfelt på Vestlandet og i Trøndelagsfylkene. Vi ønsket derfor å gjennomføre en undersøkelse av snutebilleskader i felt på Vestlandet og i Trøndelag. Til sammen 50 flater i kystfylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ble undersøkt høsten 2009. Disse var plantet til i 2008 eller 2009, og det hadde ikke gått mer enn to sesonger siden hogst ved tilplantingen. På hvert felt ble alle kulturplantene på 20 sirkelflater á 20 m2 undersøkt for snutebillegnag og andre skader, og vitaliteten ble bedømt i fire klasser. For hvert felt ble variabler som høyde over havet, flatestørrelse, helling, eksposisjon og plantetype registrert.....
Sammendrag
All the Norwegian CLC2006 classes are documented through descriptive statistical “profiles” of the actual contents in each class. The CLC2006 profiles are worked through based on an overlay operation between CLC2006 and AR5 (under the timberline) and AR50 (above the timberline). Based on this dataset statistics are generated, that shows the percent distribution of AR5 and AR50 classes in each CLC2006 class. The study was carried out with funding from the Norwegian Space Centre.
Forfattere
Roman Gebauer Josef Urban Isabella Børja Vladimir Gryc H Vavrcik Daniel Volarik Petra RychteckaSammendrag
The drought stress presents a significant threat for the forest ecosystems. The climate change brings some extreme climatic conditions including longer and more common periods of the drought into the still more forest stands. Current forest management and consecutively wood processing industry in the Czech Republic is nowadays dependent mostly on the Norway spruce. In the same hand, Norway spruce is probably the most threatened tree species by the climate change. Therefore there is a demand for the suitable methodology to monitor the direct effect of the drought on the trees. Presented publication puts together different methods of the evaluation of the water stress and tries to assess their value for the study of the water stress. Of course, there are dozen of the methods to study the water stress. In this handbook we skipped the difficult and expensive techniques and focused rather on the simple methods, suitable for the field use. Methodology begins with the description of the meteorological measurements with current widely available instrumental techniques (i.e. measurements of the intensity of global radiation, air temperature and humidity, wind speed and precipitation) and continues with the monitoring of the soil water content and soil water potential. Then there is a focus on the direct effect of the water stress on the plant. We began with the plant root system since we believed that the fine roots were the most susceptible part of the tree. The focus was on their morphology, anatomy and biological activity. In the aboveground part of the tree we focused on the development of the hydraulic architecture of the tree on the microscopic level. This theoretical analysis was validated by the in-situ measurements of the sap flow. Direct and immediate effect of the water stress on the plant water status is described in the means of the plant water potential. Similarly to the hydraulic architecture we dealt with both the xylogenesis (on the cellular level) and the stem increment measured (on the tree level) by the logging band dendrometers. Finally we discussed the effect of the plant water status on the mineral nutrition of the tree. To conclude, none of the methods alone can implicate the complexity of the water stress, however the combination of the different views gives rather good insight on the tree condition and enable to predict the further tree development.
Sammendrag
Vokterhunder benyttes i dag i flere land som forebyggende tiltak mot rovviltskader. Tiltaket har generelt vist en sterk tapsreduserende effekt. De fleste bruksmåter i utlandet er basert på at vokterhunden sosialiseres på sau i tidlig valpealder. Hunden vil dermed oppfatte sauene som sine flokkmedlemmer som den vil forsvarer mot rovvilt. Et effektivt forsvar forutsetter imidlertid at sauene går i flokk. Det norske saueholdet er karakterisert ved at sauene beiter spredt på store utmarksarealer. For at bruk av vokterhund skal kunne bli et effektivt tiltak i Norge, må derfor sauene samles, enten ved gjeting eller ved bruk av inngjerdede beiter. Alternativt kan man finne nye måter å bruke vokterhund på som er bedre tilpasset det tradisjonelle norske saueholdet. Av de sju ulike bruksmåter for vokterhund som er beskrevet, anbefales to metoder under norske forhold: vokterhunder på patrulje og vokterhunder på inngjerdet beite. Den første metoden krever ikke at sauene går i flokk og er dermed tilpasset det norske beitebruket. Den sistnevnte metoden krever en omlegging av beitedrifta, men har imidlertid vist seg å ha bedre tapsforebyggende effekt. Den forebyggende effekt er diskutert opp mot tiltakets kostnader og ulemper, som arbeidsinnsats, reduserte slaktevekter, gjerdehold og et utvidet innmarksbruk. Ulike bruksmåter krever ulik styrke av sosialisering mellom hund og sau. En beskrivelse over sosialiseringsopplegget i forhold til bruksmåte er gitt. I tillegg gir veilederen også nyttige tips om rasevalg, valg av valp og dressur.
Forfattere
Oddvar Flæte Arne Bardalen Linda Dalen Helge Drange Ingeborg Gjærum Inger Hanssen-Bauer Hege Hisdal Grete Kaare Hovelsrud Janne Karlsen Sverre Atle Larssen Elisabeth Nyeggen Preben Ottesen Steinar Pedersen Gordana Petkovic Svein Sundby Haakon Vennemo Jostein AanestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Sverdrup-Thygeson Kristina Bjureke Odd Stabbetorp Tor Erik Brandrud Anders K. Wollan Harald Bratli Frode Ødegaard Hans Blom Camilla NæssSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Storsjøens nedbørfelt er 799 km2 og arealet er skogdominert (75%). Landbruksdriften er dominert av kornproduksjon og noe potetdyrking på totalt 36 856 daa dyrket mark på hovedsakelig sandig silt. Industrivirksomheten er begrenset, og har liten betydning for vannkvaliteten. Det bor vel 7900 mennesker i nedbørfeltet med tyngdepunkt på Sand og Mo. Innsjøen er rekreasjonsområde med hytter og båtliv. Storsjøens nedbørfeltet er dominert av harde bergarter med flekker av gabbro som gir rikere vegetasjon. Nedbørfeltet er dekket av et tynt morenedekke, men med dypere, delvis marine avsetninger rundt Storsjøen. Tidligere vannkvalitetsundersøkelser (fra 2003, 1991, 1987 og 1983 ) er vurderingsgrunnlaget for vannkvalitet. I forbindelse med innføring av ny vannforskrift er det satt miljømål for Storsjøe; ”God økologisk tilstand” innen 2021. Samlet tilstand for Storsjøen er satt til ”Moderat”, basert på parametere for økologi og kjemi. Pålitelighetsgrad for vurderingen er satt til ”Middels” med årsaker som landbruk, spredt avløp, utslipp fra renseanlegg, krepsepest, fritidsaktivitet. Kalkingsaktivitet har holdt sjøen på et naturlig pH nivå og Storsjøen ansees å være stabil med et visst kalkingsbehov. Fosfornivået har sunket de siste 40 årene og tilstanden mhp. begroing er god. Iindikasjoner på fortsatt behov for på fosforreduksjon. Siktedybden har sunket jevnt i perioden 1982-2003 (5,7m-4,3m) pga. økt humusinnhold. Algeartssammensetningen er stabil. Det kan i perioder være noe høye bakterietall. Det er gitt anbefaling for videre overvåking. Fosforresponsmodellering gir et estimat på !5 tonn tilført P pr år. Bakgrunnsavrenningen er estimert til ! 4 tonn P/år med atmosfærisk deposisjon på 650 kg P/år. Fra spredt avløp er bidraget beregnet til !1150 kg P/år. Fra renseanleggene kommer 83 kilo P/år. Landbrukets bidrag er da modellert til 1400 kg/år. Totalt gir dette ! 7,1 tonn P/år. Avviket er antatt å skyldes fortynningseffekter fra Glomma. Kulturminner knyttet til Storsjøen er presentert i tekst og på kart, og bl.a. historien om sjømalmen er presentert. Naturområder med stor verdi for det biologiske mangfold er presentert i tekst og kart. Det mest kjente er Seimsjøen naturreservat som bl.a. er en viktig trekklokalitet for fugl. Artslister for fugl er presentert. Det er blitt utført supplerende registreringer av naturtyper, og det er foreslått kriterier for vurdering av kantsoner. Det er registrert 18 fiskearter i innsjøen. En fiskeundersøkelse er gjennomført. Det ble i alt fanget ni fiskearter hvor abbor, mort, sik, krøkle og laue, var de vanligste artene. Lengdefordelingene viste at en har sunn bestandsstruktur, men hvor sikbestanden er småfallen. En indeks for måling av eutrofieringsgraden antyder en tot-P konsentrasjon på over 20 "g/l. Dette tallet er forholdsvis usikkert. Ekkoloddundersøkelsen viste høyest tetthet av fisk i nordre basseng (147 kg/ha), midtre (15kg/ha) og søndre basseng (48 kg/ha). Gjennomsnitt estimert til 78 kg/ha, (335 tonn for hele Storsjøen). Fisketettheten indikerer en konsentrasjonen av tot-P ! 17 "g/l. Fiskefangstene fra prøvefiske samt ekkoloddregistreringene peker i retning at Storsjøen er mer eutrofiert enn målinger tilbake i 2003 skulle tilsi. Strandsoneinngrep er presentert som vedlegg.
Forfattere
Pål Thorvaldsen Samson Øpstad Arve Aarhus Erling Meisingset Åsmund Austarheim Hans Lauvstad Magnus MoSammendrag
Hovudmålsetjinga med prosjektet ”Kostar hjorten meir enn han smakar?” er å utvikle metodar for å berekne inntekter og utgifter som hjorten representerer for den enkelte grunneigar, og samla innafor eit avgrensa område (storvald). Som referansevald for berekningar av nytte- og kostnadsverdi har ein nytta Eikås storvald i Jølster kommune. I valdet vart skadeomfanget etter beiting av hjort berekna på all innmark og all granskog i hogstklasse III og IV, samt furu i hkl II. Verdien på ein foreining grovfôr vart relatert til prisen på kraftfôr med eit fråtrekk for sparte haustekostnadar, og fastsett til 2,28 kr. Når ein la denne prisen til grunn vart avlingstapet berekna til 109 kr pr daa i snitt for all innmark i valdet. I desse berekningane har ein teke omsyn til kostnadar knytt til auka behov for engfornying og ein har teke omsyn til at beiting i attleggsåret gir eit avlingstap som vert akkumulert i dei etterfølgjande engåra. Resultatet for skog synte at dei årlege kostnadane på gran i hkl III og IV i snitt var kr 26,60 pr daa og på furu kr 2,80 pr daa, når ein legg til grunn veksetida fram til kulminasjon og hogst. Desse resultata er først og framt gyldige for Eikåsvaldet med dei tilhøva ein finn der i høve til bestandstettleik av hjort, arealfordeling og korleis jord- og skogbruk vert praktisert ved dyrking av eng og skjøtsel av skog, mellom anna så er truleg resultatet frå furu noko lågt på grunn av underoptimalt tretal i dei takserte bestanda. Det samla skadeomfanget i valdet vart samanstilt med inntektene generert gjennom jakt og utleige av jaktløyve. Dette ga eit knapt overskot for valdet på 33 839 kr pr år.
Sammendrag
Seedlings of open pollinated Picea abies families from Norwegian and Central European parent trees standing at three sites in Norway were tested for timing of bud set at the end of the first growth season together with seedlings from control provenances producing seeds at their geographical origin. The parental origins were confirmed with a maternally inherited mitochondrial marker that distinguishes trees of the Northern European range from those of the Central European range. The seedlings from the families of Central European mother trees producing seeds in Norway had on average a bud set more similar to the families of local Norwegian origin producing seeds at the same site than the provenance of the same Central European origin. It is argued that the rapid change in this adaptive trait from one generation to the next can be explained by recent research results demonstrating that day length and temperature conditions during embryo formation and maturation can influence the phenotypic performance of seedlings in Norway spruce. This effect may influence the fitness of naturally regenerated plants produced in plantations of Central European trees in Norway.