Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Mona RingnesSammendrag
Som regjeringens forlengede arm ut i fylkene spiller Fylkesmannen en viktig rolle for utviklinga av økologisk landbruk. På nettet finner du oversikt over landets fylkesmenn og tilgang til informasjon om landbruk og naturforvaltning nyttig for enhver landbruker, og ikke minst grundig oversikt over mer og mindre formelle økologiske happenings i nærområdet.
Forfattere
Martha EbbesvikSammendrag
Dekningsbidraget i økologisk sauekjøttproduksjon kan opprettholdes hvis avlingsreduksjonen ikke blir mer enn 15 %, leieareal er tilgjengelig etter omlegging eller tilskuddsatsene til økologisk sauehold økes betydelig.
Forfattere
Martha EbbesvikSammendrag
Dekningsbidraget i økologisk sauekjøttproduksjon kan opprettholdes hvis avlingsreduksjonen ikke blir mer enn 15 %, leieareal er tilgjengelig etter omlegging eller tilskuddsatsene til økologisk sauehold økes betydelig
Forfattere
Aruppillai Suthaparan Arne Stensvand Sissel Torre Maria Herrero Rolf Inge Pettersen Hans Ragnar GislerødSammendrag
Artikkelen omhandlar resultat av forsøk med auka daglengde for å redusera problem med mjøldogg i roser.
Sammendrag
Agurkgrønnmosaikkvirus (Cucumber green mottle mosaic virus, CGMMV) har blitt funnet i fire gartnerier i Norge i 2007. Avlingstall fra et gartneri indikerer at CGMMV kan forårsake avlingstap opp mot 40-50 % i salgbar avling. Kartleggingsdata fra 2007 tilsier at CGMMV er en skadegjører som kan anses å være av begrenset utbredelse i veksthusagurk. CGMMV har trolig ikke vært til stede i norsk agurk produksjon siden 1983 og tilfellene som har blitt funnet i 2007 kan ansees for å være nye introduksjoner inn i PRA området. På grunn av potensielt høye avlingstap i moderne agurkproduksjon, rask spredning og vanskelighetene og kostnadene forbundet med å bekjempe viruset, må CGMMV ansees for å være en trussel for moderne, intensiv agurkdyrking i Norge. Den potensielle skaden består av avlingstap, direkte kostnader forbundet med bekjempelse (arbeid, kjemikalier, opphold i dyrkinga) og indirekte kostnader knyttet til vanskeliggjort samarbeid med andre dyrkere og usikkerhet i markedssituasjonen.
Forfattere
John Ingar Øverland Trygve S. Aamlid Oleif ElenSammendrag
Engrapp: I middel for tre forsøk i 2005 og 2006 gav sprøyting med soppmidlet Amistar Duo 11% avlingsøkning i frøang av "Knut". Optimal sprøytetid er ved begynnende strekningsvekst, gjerne i tankblanding med CCC eller Moddus. Rødsvingel: I middel for to forsøk i frøeng av "Frigg" ga Amistar Duo, alene eller i kombinasjon med CCC eller Moddus, mindre avlingsgevinst enn sprøyting med Moddus alene. Dette gir ikke grunnlag for å tilrå soppsprøyting i Frigg. I frøeng av Klett, som er utsatt for rust, ble størst frøavling, 27% over usprøyta kontroll, oppnådd ved sprøyting med tankblanding av CCC og Amistar Duo. Timotei: I middel for to felt på Østlandet var det sikkert positivt samspill mellom Stereo og CCC på frøavlinga av "Vega". Sprøyting med Stereo eller Acanto Prima ved begynnende strekning hadde liten virkning på et forhooldsvis seint angrep av brunflekk. I et forsøk i Trøndelag ble den største frøavlinga oppnådd ved sprøyting med Moddus alene.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Forprosjektet "Biomangfold i kulturlandskapet- Arvesølvet på Agder" har hatt som intensjon å vise vei i forvaltningen av de verdifulle biologiske og genetiske verdiene i kulturlandskapet. Målet har vært å øke andelen A- og B- lokaliteter som forvaltes aktivt ved bruk av tilgjengelige tilskuddsmidler gjennom Regionalt miljøprogram (RMP), Spesielle miljøtilskudd i landbruket (SMIL) og midler fra miljøforvaltningen. Målgruppen har vært grunneiere, kommunal landbruks- og miljøforvaltning i begge Agderfylkene samt også landbrukets egen veiledningstjeneste. Det anbefales at Arvesølv fortsetter som hovedprosjekt, da forprosjektet har vist at det har en viktig funksjon som katalysator for å få igangsatt konkret skjøtsel.
Forfattere
Stig Morten Thorsen Lars Egil Haugen Mats HøglindSammendrag
Klimascenarier for Norge indikerer en temperaturøkning om vinteren, og for noen områder en økning i nedbør om høsten. Med utgangspunkt i en kanadisk undersøkelse beregnet vi de samme klima indekser for norske forhold i et forsøk på å vurdere effekter på overvintringsevnen til forgras. Vi brukte SnowFrostIce modellen til å simulere snødekke, teledyp og isdekke. Klimaindeksene reflekterer risiko for vinterskader relatert til frost intensitet, varighet av snødekket og isinnkapsling. Klimaindeksene ble beregnet for tre lokaliteter som representerer forskjellig klima:Sola (58° 53" N 5° 38" E, 7 moh) SV kyst, Løken (61° 7" N 9° 4" E, 525 moh) SØ innland, og Tromsø (69° 39" N 18° 55" E, 100 moh) N kyst.
Sammendrag
A publication has been made by Bioforsk in order to survey the subject of urban green areas and human health and well-being from different perspectives. One important reason for doing such a survey in Norway is to show the government how important the urban green areas are. Bioforsk have several areas that may contribute to a better use of the resources used in Norewegian urban green areas. The institute is developing effective and sustainable strategies for controlling weeds and deceases on plant materials. There is also focus on the design and use of urban soils and how to manage urban green areas in order to obtain good quality and low resource input.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
I 2000 vart dei norske sortane "Norild" engsvingel og "Knut" engrapp godkjende, etter verdiprøving med 2-3 gongers slått. Føremålet med forsøka som er presentert her var å undersøkje kva ulike sortar av engrapp og engsvingel yter under hausteopplegg med fleire slåttar. Eit opplegg med simulert beite vart samanlikna med eit slåtteregime i same forsøksfelt. Engrapp produserte mindre avling i første eng- og beiteår enn engsvingel på grunn av sein etablering, medan det var små skilnader i seinare år. Det er vanskeleg å konkludere med omsyn til avlingskvalitet fordi det var mykje usådde artar, særleg på engrapp-rutene, i det året det vart analysert prøver for fôrkvalitet.