Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Sigrun KværnøSammendrag
Rapporten presenterer kartlagt fosforstatus i jord i Vannområde Morsa i Akershus/Østfold. Vansjø-Hobølvassdraget med delfelter og Kystbekker Morsa med delområder er behandlet hver for seg. Statistiske analyser er basert på P-AL-verdi i jordprøver tatt ut i perioden 1990 - 2008. Mesteparten av dataene i Vansjø-Hobølvassdraget er samlet inn av landbrukskontorene i Morsa-kommunene, mens noen data kommer fra Jorddatabanken ved Bioforsk. Alle data for Kystbekker Morsa kommer fra Jorddatabanken. Jordprøvene er etter beste evne forsøkt stedfestet, i det minste ned på gårds- og bruksnummernivå. Prosentvis dekningsgrad av jordprøvetaking var 76 % i Vansjø-Hobølvassdraget og 65 % i Kystbekker Morsa. Variasjonsområdet for de ulike delfeltene var 50 til 93 % dekningsgrad. Arealmessig manglet det mest data i delfeltene Hobølelva (ca 11 000 daa) i Vansjø-Hobølvassdraget og Rygge (ca 7000 daa) i Kystbekker Morsa. Jordprøvene som de statistiske analysene og kartene var basert på, var hovedsakelig fra 2000-tallet, men bare 39 % var fra 2005 eller senere i Vansjø-Hobølvassdraget og tilsvarende bare 20 % i Kystbekker Morsa. P-AL i jord varierte mellom 1 og 72 mg/100 g i enkeltprøver, med en middelverdi på 10 mg/100 g for Vansjø-Hobølvassdraget (P-AL-klasse "middels til høyt" eller 8-10 mg/100 g) og 18 mg/100 g for Kystbekker Morsa ("meget høyt" eller 15-20 mg/100 g). Delfeltene hadde middelverdier mellom 8 og 19 mg/100 g, lavest i nordlige og midtre del av Vansjø-Hobølvassdraget, og høyest rundt Vansjø og særlig i kystbekkfeltene. De tre øverste P-AL-klassene (≥ 11 mg/100 g), som motsvarer ingen P-gjødsling, utgjorde 33 % i Vansjø-Hobølvassdraget og 81 % i Kystbekker Morsa. Av alle felter utmerket kystbekkfeltet Rygge seg med høyest P-AL-tall, i middel 19 mg/100 g, og 92 % i de tre øverste P-AL-klassene. Her lå hele 34 % i klassen "særdeles høyt", som betyr P-AL > 20 mg/100 g.
Forfattere
Aksel Døving Arnfinn Nes Simen MyhreneSammendrag
Haustberande bringebær gir blomster og bær på årsskota, bæra vil derfor modne etter at vanleg bringebærsesong er over. Slike sortar kan då dyrkast for å forlenge sesongen, men dei er såpass seine at dei bør dyrkast i tunnel her i landet. I økologisk dyrking er det ein stor fordel at alle skot kan fjernast, som hos denne typen bringebær. På den måten får ein fjerna mykje sjukdomssmitte og forenkle skjerearbeidet.
Forfattere
Venche Talgø Jafar Razzaghian Trude L. Slørstad Sonja Klemsdal Arne Stensvand Iben M. ThomsenSammendrag
Grønne blade og smukke, røde bær om vinteren gør kristtorn (Ilex aquifolium) velegnet til juledekorationer. Bladfald og døde skud er i de sidste ti år blevet et omfattende problem i vilde bestande af kristtorn langs sydvestkysten af Norge. Flere svampe er blevet isoleret i forbindelse med skaderne, men især en Fusarium acuminatum-lignende art dominerer.
Forfattere
Venche Talgø Maria Herrero Brita Toppe May Bente Brurberg Robert Thurston Trude L. Slørstad Arne StensvandSammendrag
I 2009 vart det funne tjærefarga flekkar på stammene på fleire lauvtreartar i Stavanger. Slike flekkar er typiske ved angrep av Phytophthora-artar. På spisslønn og bøk vart det stadfesta at skadane skuldast Phytophthora plurivora. Denne skadegjeraren er kjent frå fleire land i Europa, der han vert sett på som ein stor trussel.
Sammendrag
Bladfall og daude skot har dei siste tiåra vorte eit omfattande problem i villbestand av kristtorn (Ilex aquifolium) langs sørvest-kysten av Noreg. Fleire soppar vert ofte isolert i samband med skadane, men spesielt ein Fusarium-art, som ved DNA-analyse synte seg å vera mest lik F. acuminatum, dominerar.
Forfattere
Venche Talgø Gary A. Chastagner Iben M. Thomsen Thomas Cech Kathy Rily Kurt Lange Sonja Klemsdal Arne StensvandSammendrag
For several decades, current-season needle necrosis (CSNN) has been a serious foliage disorder on noble fir (Abies procera) and Nordmann fir (A. nordmanniana) in European and North American Christmas tree and bough plantations. Randomly distributed needles in the new foliage develop chlorotic spots or bands that later may turn necrotic and cause heavy needle cast. We isolated Sydowia polyspora from symptomatic Nordmann fir needles from Austria, Denmark, Germany, Norway, Slovakia, and the U.S., and from Nordmann fir seeds produced in Austria, Denmark, Georgia, and Russia. We also isolated the fungus from noble, Turkish (A. bornmulleriana), grand (A. grandis), and subalpine (A. lasiocarpa) fir needles, and from noble and subalpine fir seeds. Furthermore, S. polyspora was isolated from needles with a missing wax layer around the stomata. Inoculation tests with S. polyspora produced CSNN symptoms on Nordmann fir seedlings and transplants. CSNN spread from tree to tree in a trial in a plastic tunnel in Norway.
Sammendrag
In 2008, severe outbreaks of Neonectria canker were found on white fir (Abies concolor) in southern Norway, and a Neonectria sp. was isolated from two counties in southwestern Norway and four counties in southeastern Norway. Both old and young trees were dead or dying. The same Neonectria sp. was also isolated from Siberian fir (A. sibirica), subalpine fir (A. lasiocarpa), and Norway spruce (Picea abies) in southeastern Norway. Previously N. fuckeliana had been reported on spruce species in Norway and on spruce and fir species in other countries. Sequencing of the internal transcribed regions (ITS) of ribosomal DNA showed that all of the isolates from 2008 were identical and were more similar to N. ditissima (syn. N. galligena) than to N. fuckeliana. The isolates were five base pairs different from N. ditissima, and they may in the future be considered a new species. The perithecia were dark around the ostiole. This morphological characteristic is known from N. ditissima, but not from N. fuckeliana. Inoculation tests were carried out on subalpine fir, white fir, and Norway spruce, and the fungus was pathogenic on all inoculated species. Thiophanate-methyl proved very effective against Neonectria sp. in laboratory fungicide trials.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hugh RileySammendrag
N-gjødselmengden som gir størst økonomisk margin er nesten alltid høyere enn N-mengden som fjernes med avlingen. Dette kan føre til miljøbelastning. Økonomisk optimal N-gjødsling og N-balansen er belyst, med og uten halmfjerning, på bakgrunn av 240 gjødslingsforsøk utført i perioden 1991-2007. Resultatene drøftes i forhold til risikoen for N-tap til miljøet.
Forfattere
Maria Herrero Brita ToppeSammendrag
P. ramorum, en potensiell karanteneskadegjører, ble påvist for første gang i Norge i 2002, på rododendron. Siden den gang er patogenet påvist hvert år, mest på rododendron, men også på andre planter i planteskoler og hagesentre. Sjukdommen er også funnet i grøntanlegg og hager, bl.a. på eik og blåbær, hovedsakelig på Sør-Vestlandet.