Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Authors
Ricardo Holgado Stig Andersson Janet Rowe Ian Clark Christer MagnussonAbstract
Cereal cyst nematodes (CCN), Heterodera spp. are well-known world-wide as parasites of cereals. In Scandinavia H. avenae is the most common species and occurs in the pathotypes, Ha11 and Ha12, and the additional pathotypes H. avenae-Knislinge, H. avenae-Ringsåsen and H. avenae-Våxtorp. H. filipjevi, which occurs in the two pathotypes, "East" and "West" is less common than H. avenae. For several years it has been known that resistance to cereal cyst nematodes may be found in some commercial cultivars, although no conscious breeding for resistance has been attempted. In 2004 and 2005 a majority of cereal cultivars on the Norwegian market were tested for susceptibility/resistance towards H. avenae pathotype Ha11, H. avenae pathotype "Våxtorp" and H. filipjevi pathotype "West" The test program included 30 cultivars of barley, 23 cultivars of oats and 6 cultivars of summer wheat. Resistance against Ha11 was found in 5 barley, 3 oat cultivars and in 1 wheat cultivar. Resistance against H. avenae pathotype "Våxtorp" was not present in barley, but 4 oat cultivars and 1 wheat cultivar were resistant. For H. filipjevi "West" resistance was not detected in wheat, but in 6 barley and 13 oat cultivars. Obviously the variability in CCN is larger than generally anticipated. In Norway management systems based on careful nematode identification and good knowledge of suitable resistant cultivars are in operation. Resistant barley is generally recommended when nematode populations are high due to its high tolerance compared to resistant oats. Farmers implementing this program have reported increased cereal yields of in average 1000 kg /ha. It has been calculated that by implementing this program in full the county of Vestfold could make an economic gain of 800 000 € annually. In perspective of increasing damage from CCN world-wide the recognition of its genetic variability is instrumental for successful control.
Authors
Ricardo Holgado John Ingar Øverland Bonsak HammeraasAbstract
To arter av rotgallnematoder, Meloidogyne hapla og M. ardenensis, er vanlige å finne på friland i Norge. Sommeren 2008 ble det funnet en tredje art, M. naasi, på skadet hvete i Vestfold. Funnene er de første av denne rotgallnematoden i Norge og Skandinavia. Den er også funnet på flere ugras. M. naasi er en viktig skadegjører på bygg i tempererte områder.
Authors
Maria Bjørkman B. Båth P. Hambäck B. Rämert K. Thorup-KristensenAbstract
Intercropping has been shown to lead to reduced attacks from several pest insects, as for example the turnip root fly (Delia floralis). This study shows that the oviposition of D. floralis can be reduced further if intercropping is combined with a trap crop. Yield losses due to plant competition in the intercropping can be reduced by pruning the roots of the companion plant and by choosing a low competitive companion plant species.
Authors
Helge SjursenAbstract
Plantearter som vi i dag kaller "ugras", utgjør en viktig del av Norges og Skandinavias vegetasjonshistorie etter siste istid. Da det første primitive åkerbruket begynte, fikk vi videre spredning av arter som allerede var kommet, og nye arter som mennesket brakte med seg, mer eller mindre frivillig. Gjennom lange tider har mennesket "formet" floraen, båe ved dyrkingen av jorden og ulik bruk. Invaderende fremmede planter er et relativ nytt begrep, men vi har alltid hatt slike arter.
Abstract
Behandling med Proline under blomstring reduserte mengden deoksynivalenol (DON) med 40-80 %. Derimot var det ingen reduksjon ved fungicidbehandling av de svært giftige toksinene T-2 og HT-2.
Abstract
En forbedret tørråtevarslingsmodell er utviklet basert på forsøk med sporefelle og fangstplanter. Modellen beregner risikoen for sporeproduksjon med påfølgende sporespredning, overlevelse og infeksjon ut fra klimadata på timebasis, forutsatt at det er tørråtesmitte i området.
Authors
Arild AndersenAbstract
I løpet av 20 år har iberiaskogsnegl utviklet seg til å bli et alvorlig skadedyr i privathager, og enkelte steder også ved dyrking av jordbær og grønnsaker. Et forskningsprosjekt ved Bioforsk Plantehelse og UiB har sett på ulike sider ved artens biologi og bekjempelse.
Authors
Jan Netland Per RydahlAbstract
Vips-Ugras er en samling av verktøy for å finne fram til optimaliserte blandinger og doser av ugrasmiddel til å bekjempe en gitt flora i vår og høstkorn. Det er nå også tatt høyde for at anbefalingene skal bidra til å forebygge og redusere resistens mot sulfonylurea-herbicid. Et nytt verktøy for sprøyteteknikk er under utvikling.
Authors
Trond RafossAbstract
Jordtemperatur brukes flittig av agronomer for å bestemme når det er på tide å sette i gang tiltak i våronna. Når jordtemperaturen stiger over 5 ºC om våren regnes vekstsesongen for å være i gang. Klimatologer bruker derimot kriterier basert på temperaturen i lufta til å beregne tidspunkt for vekstsesongens start, slutt og lengde. Stemmer klimatologen og agronomens tilnærminger overens?Kan jordtemperaturer tilføre oss kunnskap om klimaendringer utover luftas temperatur?
Authors
Lars Olav BrandsæterAbstract
Gjennom flere år har vi utført forsøk som belyser effekten av pløyedybde om våren på ulike rotugras-arter. I en annen forsøksserie fokuserer vi på tidspunkt, høst vs. vår, for jordarbeiding/brakking, også i forhold til effekten på ulike ugrasarter.