Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Colour has increased significantly in several Norwegian rivers and lakes over the past two - three decades (Haaland et al. 2007; de Wit et al. 2007). This has also been observed throughout Northern hemisphere (Forsberg and Petersen 1990; Freeman et al. 2001; Roulet and Moore 2006; Tranvik and Jansson 2002). The long term increase in colour has coincided with the decline in anthropogenic acid emissions which peaked in Europe around mid 1970s (Schöpp et al. 2003). During the earlier days of the acid rain history, Krug and Frink (1983) hypothesised that acid rain possibly could explain the previously reduced colour in lakes observed on the Northern hemisphere. The increase in colour and concentrations of organic carbon in lakes throughout the past decades have by several authors again been linked to the reduction of atmospheric acid emission, in the UK (Evans et al. 2006), in Norway (de Wit et al. 2007) and in northern Europe and northern America (Monteith et al. 2007).
Forfattere
Annette BärSammendrag
Skjøtselsplanen for Engan/Ørnes og Kjelvik gir en beskrivelse av de botaniske verdiene og kommer med faglige funderte anbefalinger for restaurering, skjøtsel og drift. Planen baserer seg på feltbe-faringer og eksisterende litteratur. Det ble også tatt hensyn til arealbruk og innspill fra grunneiere. De biologiske verdiene på Engan/Ørnes består i et variert, småskala dreven kulturlandskap. Lands-kapet er preget av en mosaikk av intensiv og ekstensiv slåtte- og beitemark. Botanisk sett er bratt-bakkene spesielt interessante pga et forholdsvis høyt biologisk mangfold. Fokus for skjøtselstiltak og fremtidig drift er å ta vare på disse arealer gjennom kontinuerlig og ekstensiv drift. I tillegg skal spesielt gjengrodd beitemark restaureres og tas i bruk igjen. Det innebærer også en del tynning og rydding av lauvoppslag. Det er viktig å slå veikantene regelmessig.Typisk for Kjelvik er ekstensive, artsrike slåttemark på innmarka og beitepreget bjørkeskog i utmarka. Områder bærer preg av gjengroing. Anbefalinger for skjøtsel tar utgangpunkt i tradisjonell slått på innmarka etter en restaureringsfase hvor krattet fjernes. Utmarka anbefales beitet. Både ekstensiv slått og beite kan også brukes i formidling av hvordan gården tidligere ble drevet.
Sammendrag
Side effects related to liming have been studied in four dimictic lakes (553-642 m a.s.l.; 59°57"N) in Finnemarka, a forested area in Southern Norway with poor catchment buffer capacity. Data series from lake profiles have been sampled two decades apart; 10 years prior to liming and after 10 years of liming. Water samples were collected during spring after ice breakup, and during summer after the development of thermal stratification. Before liming, there were very low concentrations of bicarbonate (HCO3-) (or alkalinity) in the lakes.After 10 years of liming, up to 90 % of the ions in hypolimnion originate from lime products. Hence; liming strengthened the chemical stratification and increased the vertical stability. Differences in chemocline developments between lakes were explained by differences in physical properties, i.e. their depth/surface area ratio. The chemocline developments lead to increased concentrations of organic matter in the hypolimnion, with a subsequent reduction in oxygen concentrations. Lime additions during late spring, as an alternative to early autumn, lead to pronounced anoxic conditions in the hypolimnion.
Forfattere
Trude Rauken Anne-Grete Buseth Blankenberg Ilan KelmanSammendrag
"CLIMATE: Adapating to extreme Weather in municipalities: what, how and why" er et strategisk instituttprogram med varighet fra 2006-2011. Prosjektet er et samarbeid mellom instituttene i Miljøalliansen; NIBR, NIKU, NILU, NINA, NIVA og Bioforsk Jord og miljø. ·CICERO - Senter for klimaforskning, har koordineringsansvar for prosjektet. Formålet med prosjektet er å øke forståelsen av, og å hjelpe kommunene med å håndtere utfordringer de vil stå over for ved ekstremvær. ·I prosjektet inngår anvendt forskning med fokus på problemstillingen lokale myndigheters håndtering av klimarelaterte ekstremhendelser (katastrofer). ·Klimarelaterte ekstremhendelser og konsekvenser kan eksempelvis være: hete, kulde, vind/stormer, ekstrem nedbør, flom, ras, snøskred, skogbrann, ødeleggelse av bygninger, veier, jernbane, tap/endret plante og dyreliv, forringelse av drikkevannskilder og sykdom. I for bindelse med prosjektet er det opprettet en nettside www.klimakmmune.no som blant annet inneholder faktaark om problemstillinger og tiltak, case-studier, støtte og veiledning til kommuner og resultater fra forskningsprosjekter (artikler og publikasjoner). Siden oppdateres fortløpende etter hvert som nye forskningsresultater kommer til.
Sammendrag
Prosjektet "Kostnadseffektivitet av tiltak i landbruket - oppfølging av vanndirektivet" er et samarbeidsprosjekt mellom Nilf og Bioforsk Jord og miljø, hvor Nilf er prosjektleder. Bakgrunn for prosjektet er at det er behov for et bedre beregningsgrunnlag for kostnadseffektivitet for ulike tiltak innen jordbruket og at de eksisterende kildene over (rense-) kostnader for jordbruket er få og varierende. Prosjektet er finansiert av SLF og fylkesmennene i Oslo og Akershus.
Forfattere
Tor J. Johansen Anne Linn Hykkerud SteindalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Heidi Udnes Aamot Guro Brodal Oleif Elen Trude Vrålstad Gunnar Bræck Larsen Sonja KlemsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Agnethe ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Carrots are grown commercially on relatively small fields (1-10 Ha) on a total of about 1400 Ha in Norway. Other umbelliferous crops are of minor economic importance. The carrot fly (Psila rosae) causes damage in all regions where carrots are grown, also in Northern Norway (70 ºN). One or two generations of the fly may develop. Most carrot growers in Norway apply crop rotation, crop covers or insecticide sprays based on monitoring by yellow sticky traps and treatment thresholds. In addition there is a day-degree forecasting system available. Recently, there has been a change from OP (diazinon) sprays aiming at larvae to pyretroid sprays against adult flies. Many growers report an improved carrot fly control the latest years. We recommend the use of at least five traps placed along the field edge where the flies are expected to arrive, about 5-10 m into the field. It is also recommended that traps are controlled 2-3 times per week until the first flies have been observed. The first spray is normally applied immediately after first fly catch, if the carrot plants have reached the two-leaf stage. Later spraying decisions are based on weekly fly counts and a treatment threshold of 4-5 flies per week.