Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Skogens helsetilstand i Norge overvåkes årlig gjennom Overvåkingsprogram for skogskader. Siden slutten av 1980-tallet har det vært en varierende utvikling i kronetetthet og misfarging av blader og nåler. Den pågående grantørken på Sør-Østlandet var observert allerede i 2004, og rammer særlig gran i hogstklasse 3–4. Askeskuddsjuke, som først ble oppdaget i Norge i 2008, er allerede spredd over store deler av Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Når det gjelder insektskader var 7 prosent av bjørketrærne skadet av målere, først og fremst fjellbjørkemåler og høstmåler.
Forfattere
Reidun Pommeresche Anne-Kristin LøesSammendrag
The diversity and density of springtails (Collembola) were studied in an organically managed grass-clover ley at Tingvoll experimental farm in NW Norway during 2011–2012. In total after one sampling in 2011 and 3 samplings in 2012, 42 species were identified. Our results included a new species for the Norwegian fauna, Onychiurus edinensis (Bagnall, 1935) and one species very unusual to agricultural soils, Oligaphorura ursi (Fjellberg, 1984). The most abundant species was Parisotoma notabilis (Schäffer, 1896), followed by three species of Mesaphorura Börner, 1901, two species of Protaphorura Absolon, 1901 and Isotomurus graminis Fjellberg, 2007. A high number of P. notabilis has also been found in pastures in Iceland (Gudleifsson & Bjarnadottir 2008), in forest habitats in Norway (Hågvar 1982, Fjellberg et al. 2005) and in agricultural soil in Denmark (Axelsen & Kristensen 2000) and Sweden (Lagerlöf & Andrén 1991). The average density of springtails was 7 917 individuals m-2 in 2011. In 2012, the density was generally higher and varied between 16 182 and 41 515. We have proposed a grouping of the species into “epigeic” and “endogeic”, dependent on the presence or absence of eye organs and colour. Such classification is relatively easy and may give useful information in cases when identification to species is not possible.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjersti Bakkebø FjellstadSammendrag
Bevaring av skogtrærnes genetiske ressurser er en viktig del av en bærekraftig skogforvaltning. For å ivareta genetisk variasjon, og som referanseområder for utvalgte treslag, er 23 verneområder definert som genressursreservater i Norge. Gjennom skogplanteforedlingen opprettholdes genetisk variasjon i foredlingspopulasjonene, og det foregår samtidig testing og utvalgsarbeid for klimatilpasning og bedre skogproduksjon.
Forfattere
Stein Michael Tomter Ole RisbølSammendrag
Kulturminner er alle slags spor etter menneskelig aktivitet gjennom tidene. Det omfatter blant annet dyrkingsspor, fangstgroper, forhistoriske graver, veger og vegfar, spor etter jernutvinning, kullproduksjon og tjærebrenning, spor etter nyere tids skogbruk, samt tro, tradisjon og stedsnavn. Kun en brøkdel av kulturminnene i skog er kjent og registrert. Nye metoder, slik som flybåren laserskanning, vil kunne effektivisere registreringen av kulturminner i skog og redusere antallet kulturminner som blir skadet av skogbruksaktivitet.
Forfattere
Svein Ola MoumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gro HylenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
Forekomst av utenlandske treslag i Norge skyldes for det meste skogreising i kyststrøkene i perioden 1950 til 1980, samt planting av contortafuru på Østlandet. Litt under én prosent av det produktive skogarealet er dominert av utenlandske treslag. I volum utgjør dette cirka 10 millioner kubikkmeter, drøyt én prosent av samlet tømmervolum. Utenlandske treslag gir i mange områder økt skogproduksjon og kan på enkelte voksesteder være eneste alternativ, men bruken av dem er omdiskutert på grunn av endringer i landskap og skogøkosystem. Sitkagran er det mest utbredte av våre utenlandske treslag.