Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Forfattere
Gro HylenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
Forekomst av utenlandske treslag i Norge skyldes for det meste skogreising i kyststrøkene i perioden 1950 til 1980, samt planting av contortafuru på Østlandet. Litt under én prosent av det produktive skogarealet er dominert av utenlandske treslag. I volum utgjør dette cirka 10 millioner kubikkmeter, drøyt én prosent av samlet tømmervolum. Utenlandske treslag gir i mange områder økt skogproduksjon og kan på enkelte voksesteder være eneste alternativ, men bruken av dem er omdiskutert på grunn av endringer i landskap og skogøkosystem. Sitkagran er det mest utbredte av våre utenlandske treslag.
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
Vernskog er skog som tjener til vern for annen skog eller som vern mot naturskader. Vernskog er også områder opp mot fjellet eller ut mot havet, der skogen er sårbar og kan bli ødelagt ved feil skogbehandling. Slik skog skal derfor forvaltes på en særskilt måte, noe som er nedfelt i skoglovgivningen. Det eksisterer ingen helhetlig, oppdatert oversikt over vernskogarealet i landet, men en eldre oversikt indikerer at den utgjør cirka en tredjedel av det totale skogarealet.
Forfattere
Anne Prestvik Per Christian RålmSammendrag
Det er gjennomført to undersøkelser for å kartlegge kompetansebehovet i matindustrien. En spørreundersøkelse rettet mot medlemsbedrifter i NHO Mat og Drikke og NHO Mat og Landbruk, og en kvalitativ undersøkelse rettet mot utvalgte intervjuobjekter i kjøttbransjen. Hovedfunnene oppsummeres som følgende: Økt teknologisering øker behovet for fagarbeidere fra lærefag innen teknikk og industriell produksjon. Likevel er behovet for fagarbeidere med matfaglig kompetanse økende. Til tross for en stor andel ufaglærte er det behov for flere faglærte. Lærefaget industriell matproduksjon er etterspurt i alle bransjer. Fagarbeidere avler fagarbeidere. Det er en positiv statistisk sammenheng mellom antallet fagarbeidere og antall lærlinger i en bedrift. Tilvarende sammenheng får vi ikke verifisert for eksempel på bedriftens størrelse. Halvparten av bedriftene er lærebedrifter. Dette tyder på at det går et skille i matindustrien mellom bedrifter som vektlegger et fagmiljø og kompetansebygging gjennom lærlingeordningen, og de som har andre rekrutteringsstrategier. Norske fagarbeidere er sentrale for gode læremiljøer i bedriftene. Vi kan med en viss sikkerhet si at en høy andel fagarbeidere blant de ansatte reduserer bedriftens omfang av arbeidskraft fra utlandet. I den kvalitative undersøkelsen gis utenlandske arbeidstakere gode skussmål. Likevel pekes det på at bedriftskultur må bygges rundt norske fagarbeidere. Det utrykkes videre en bekymring for at fremtidens fagarbeidere innen kjøttfagene må rekrutteres fra utlandet, og at dette vil gå på bekostning av norske matkultur- og håndverkstradisjoner. Oppslutningen om fagarbeideren og lærlingeordningene virker for lav i forhold til behovet. Satsingen på å være konkurransedyktig i arbeidsmarkedet, aktiv rekruttering og opplæring er for variert og opp til den enkelte bedrift. Konsekvensen er at matindustriens samlede evne til å konkurrere i arbeidsmarkedet kan svekkes og løses gjennom økende andeler av importert arbeidskraft. Matindustrien har et kommunikasjonsproblem som er negativt for rekruttering. For lav tilgang på fagarbeidere og gode lærlinger er indikasjoner på at matindustrien ikke har høy status. Dette til tross for at industrien har høye standarder, ryddige arbeidsforhold, ivaretar håndverkstradisjoner og i mange tilfeller er høyteknologiske virksomheter. Sosiokulturelle forhold som matkultur og håndverkstradisjoner og matindustriens potensiale som en fremtidsrettet og høyteknologisk næring basert på bioressurser, er perspektiver som matindustrien ikke får godt nok frem i rekrutteringsøyemed. Samarbeidet med skolene har et betydelig forbedringspotensial. Den kvalitative undersøkelsen gir inntrykk av at rekruttering i skolene i høy grad er avhengig av engasjerte fagpersoner, men at den følger lite systematikk og er vilkårlig. I kjøttbransjen er det ønskelig å styrke råvarekunnskapen i utdanningen, mens tilgangen på råvare er begrenset i undervisningen. Skolene kan ikke holde tritt med den teknologiske utviklingen, så opplæring i bedrift er nødvendig.
Forfattere
Ioannis N. Vatsos Celine ReboursSammendrag
In the last 20 years, there has been an increasing interest in using various seaweed extracts as prophylactic and/or therapeutic agents in aquaculture. Up until now, most studies on the direct antimicrobial effect of seaweeds have taken place in various parts of Asia, particularly in India. All groups of seaweeds exhibit significant antimicrobial properties against many infectious agents of fish and shrimp, but the genera that appear to exhibit a broader range of antibacterial properties are Asparagopsis spp. (red seaweed) and Sargassum spp. (brown seaweed). The activity can be affected by many factors and the method of extraction is one of the most important ones, as the extracts that are produced using organic solvents appear more efficient. In fish, almost all published information on bacterial pathogens comes from in vitro screenings, where extracts of different seaweed species were tested against many bacterial species. On the other hand, in shrimp, the studies have been focusing on the antimicrobial effects of seaweed extracts mainly against many Vibrio species. Regarding the viral pathogens, in fish, there is only one published study on fish viruses (IHNV and IPNV), while in shrimp there are many studies on WSSV. There are only two published studies on fish parasites (Ichthyophonus hoferi and Neobendenia spp.) and no studies on pathogenic fish and shrimp fungi. Interestingly, there are no published studies on salmons and carps, the main fish species that are extensively farmed. When the antimicrobial properties were studied in vivo, the seaweed extracts were either incorporated directly in the feeds (dry or live) or added directly into the water in which the fish and shrimp were reared. In the last case, the water-soluble antimicrobial seaweed substances affected the communication between the bacterial pathogens, rather than their growth. The development of parasites was also affected. In addition, one study indicated that short-term immersion of shrimp in seaweed extracts appeared to have a therapeutic effect against Vibrio parahaemolyticus. On the other hand, incorporation of the extracts into the feeds appeared to be an effective delivery method for the prevention and treatment of different infectious diseases. Up until now, there are no complete studies on the pharmacodynamics and pharmacokinetics of seaweed extracts in fish or shrimp. However, the findings indicate that they can reduce the bacterial load within the tissues. Another issue that has not been examined yet is the applicability of using these extracts on a commercial scale. Currently, the increased extraction cost inhibits the extensive use of these extracts. Other methodologies,such the production of synthetic analogues with similar properties, may decrease the production cost. Based on the published studies, seaweed extracts exhibit promising antimicrobial properties, but further research is needed before the complete potential of seaweed extracts is assessed.
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
Integrated management of Potato Cyst Nematode (Globodera Spp.) for more than half century in Norway Potato cyst nematodes (PCN) Globodera spp. are thought to have originated in the Andean region of South America, and have been introduced into Europe after 1850. In the Nordic region PCN were detected in Sweden 1922, Denmark 1928, Finland 1946, Faroe Island 1951, Island 1953, and Norway 1955 (Videgård, 1969, Øydvin, 1978). Since its first record in Norway, PCN has been managed for more than 50 years. Initially extensive surveys were carried out and strict regulations prohibiting the introduction and spread of PCN with soil and plant materials were implemented. Early control strategies included the use of chemical fumigants and resistant potato cultivars in infested fields. Much emphasis was placed on documenting freedom from PCN in the certified seed potato production. The import and movement of all kinds of potato seed was prohibited, in order to prevent the introduction of new PCN populations, and nematode spread to uninfested land. Fields infested with PCN were placed under strict quarantine. In addition to this proper crop rotation involving resistant cultivars was enhanced (Øydvin, 1978). The taxonomic separation of the yellow Globodera rostochiensis and the white species G. pallida, and the emerging information on pathotypes changed the use of resistant cultivars to avoid the increase of resistant breaking populations. Chemical fumigants, organophosphates or carbamate nematicides have not been used in Norway since more than 40 years. Today, non-virulent G. rostochiensis is managed by crop rotation, while infestations by G. pallida or virulent G. rostochiensis results in 40-years ban on growing potato (Holgado & Magnusson, 2010; 2012). The use of non-host crops and alternating susceptible and resistant potato is important, but also complicated due to restricted acreage suitable for long rotations. The safe use of resistant cultivars requires knowledge on the species and pathotypes present (Holgado & Magnusson, 2010; 2012). In a recent project the identity of several populations from the main potato districts was studied using PCR amplification of ITS regions (Bulman & Marshall, 1997). Most populations were identified as G. rostochiensis, with the exception of one, which belonged to G. pallida. The PCR amplification and sequencing of the non-coding scmt mitochondrial region confirmed the species identification, and demonstrated a close relationship to common European populations. Studies on vap1 patterns demonstrated several variants of the vap-1 gene to be present in each population, and that differences in allele frequencies between populations are minor. References Bulman SR, Marshall JW, 1997. New Zealand Journal of Crop and Horticultural Science 25, 123-129. Holgado R, Magnusson C, 2010. Aspects of Applied Biology, 3rd Symposium on Potato Cyst Nematodes 103:87-92. Holgado R, Magnusson C, 2012. Potato Research 55, 269-278. Videgård G, 1969. Potatis 1969, 26–28. Øydvin J, 1978. Växtskyddsrapporter Avhandlingar 2, 1–37.
Sammendrag
I de fleste kommuner er det gjort en gjennomgang og gitt pålegg om rensing av avløp både for kommunalt og spredt avløp. Likevel observeres det i en del bekker i jordbrukslandskapet høye konsentrasjoner av E. coli fra spredt avløp. Samtidig blir det også i noen tilfeller målt høye konsentrasjoner av næringsstoffer ved lav vannføring, noe som også kan tyde på at det er utslipp fra punktkilder i landskapet. Dette prosjektet har kartlagt spredt avløp i åtte JOVA-nedbørfelt, utført beregninger på fosfortilførsler fra disse nedbørfeltene, og prioritert egnet nedbørfelt for videre mikrobielle analyser for å belyse hva som er kilden til mikrobiell forurensing. Studiet viser at andel gjennomsnittlig årlig tilførsel av fosfor fra spredt avløp var mellom 1 % og 5 % i syv av åtte nedbørfelt, mens det var hele 19 % i et av nedbørfeltene. Andelen fosfor fra spredt avløp kan være betydelig i tørre perioder av året, eksempelvis om sommeren. Studiet har også påvist fekal forurensing fra både spredte avløpsanlegg, hester og drøvtyggere i det feltet hvor dette ble undersøkt.
Sammendrag
Tilstanden på ei brannflate vil være bestemt av forholdene før brannen, slik som biomassefordeling, topografi, fuktighet og jordsmonn. Men også brannforløpet, hvor vindforholdene er helt avgjørende for en branns intensitet og hardhet, er av stor betydning. Det betyr at skogbehandling etter brann må tilpasses den enkelte brannflate. Hovedutfordringen vil likevel være å få etablert ny skog raskest mulig, og å ta vare på nyttbart virke etter brann. Det er derfor viktig å prioritere foryngelse framfor hogst. Det er store driftstekniske utfordringer etter brann, som medfører økt tidsforbruk, redusert sikkerhet og økt vedlikeholdsbehov på hogstmaskiner. Det er spesielt viktig å ha fokus på trærnes stabilitet. Erfaringene fra Mykland viste at ved frøtrestillingshogst må frøtrær gjensettes enkeltvis. Stabiliteten var spesielt dårlig der hvor det var gjensatt 2-4 frøtrær på samme rotflak. I Mykland ble det prioritert å gjensette kantsoner mot myr og vassdrag etter Levende Skog standard, også her var erfaringene at store deler av kantsonene blåste ned. Om mulig bør driften utføres av maskinførere med god lokalkunnskap om stabilitet. Grunne jordsmonn opp mot koller og rygger bidrar til omfattende rotskader og redusert stabilitet på vindutsatte arealer. Vindfelling reduserte frøtrestillinga med 50 % de 4 første årene etter brannen. Omfattende margborerangrep og en glissen frøtrestilling resulterte i et frøfall på mindre enn 2 frø per kvadratmeter. Areal i naturreservatet med mye død og skadd skog synes å ha forsterket margborerangrepet, som strakk seg inntil 6 km utenfor brannflata. Fem år etter brannen er furuforyngelsen god, med en nullruteprosent på 42 % og en gjennomsnittlig høyde på 30 cm. Hittil er det bare registrert ubetydelige skader på foryngelsen, hvor gransnutebille har vært den vanligste skadegjøreren. Erfaringene fra Mykland har vist at selv en glissen frøtrestilling med brannskadde trær kan gi tilfredsstillende foryngelse. Ved framtidige branner er derfor avgjørende å utnytte den brannskadde skogen i foryngelsesarbeidet selv om den ser dårlig ut. Suksesjonen etter brannen har gått raskt med kolonisering av pionerarter som einerbjørnemose, vegmose, nikkemose, tvaremose og bråtemose. Følgearter som geitrams, amerikamjølke, røsslyng, blåtopp, smyle og bråtestarr dominerer brannflata. Lauvtreslaga osp, bjørk, vier og rogn viser kraftig oppslag på brannflata. Av arter med spesiell tilpasning til brann fantes 2 større forekomster av bråtestorkenebb med til sammen rundt tusen individer. Vegetasjonsutviklingen etter brannen er i stor grad bestemt av brannens hardhet. Undersøkelser av dødvedproduksjon etter brann tyder på at det for magre furuskoger kan være ca. 20 m3 per hektar. Med hensyn til brannbariærer i landskapet viser erfaringene fra Mykland at etter lengere tørkeperioder, og med sterk vind under brannforløpet, oppheves disse. Bedre utnyttelse av brannbariærer under bekjempelse av skogbrann blir viktig ved framtidige branner. Livsmiljø og arter som vi ønsker å ta vare på ble og sterkt påvirket av brannen. Det er derfor grunn til å etterlyse en mer nyansert diskusjon med hensyn til virkning av skogbrann, det er ikke slik at skogbrann bare er positivt for arter og livsmiljø slik det ofte blir fremstilt.
Forfattere
Jørgen Fredrik Lassen Georg Kapperud Bjørn Tore Lunestad Lucy Jane Robertson Michael A. Tranulis Siamak Pour Yazdankhah Åshild Kristine Andreassen Augustine Arukwe Knut Egil Bøe Karl Friedrich Eckner Margaretha Haugen Gro Ingunn Hemre Åshild Krogdahl Torsten Källqvist Truls Nesbakken Karin Maria Nygård Bjørn Næss Janneche Utne Skåre Inger-Lise Steffensen Leif Sundheim Ole Torrissen Morten Tryland Jan AlexanderSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Margaretha Haugen Ragnhild Halvorsen Per Ole Iversen Mohammad Azam Mansoor Helle Margrete Meltzer Hanne Torjusen Åshild Kristine Andreassen Augustine Arukwe Aksel Bernhoft Knut Egil Bøe Jutta Dierkes Wenche Frølich Livar Frøyland Gro Ingunn Hemre Åshild Krogdahl Torsten Källqvist Jørgen Fredrik Lassen Jan Ludvig Lyche Bjørn Næss Bjørn Steen Skålhegg Janneche Utne Skåre Inger-Lise Steffensen Leif Sundheim Ole Torrissen Jan AlexanderSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag