Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Grønn asparges er grønnsaken stadig flere spiser stadig mer av - og som vi for det meste må importere fordi det bare finnes noen ytterst få produsenter i Norge. Grønn asparges har disse særtrekkene: - Det er et høyprisprodukt og regnes som en luksus mange nå unner seg - En kultur med høy omsetningsverdi per arealenhet, egnet også for små bruk - Det er svært viktig for produktkvaliteten med kort vei fra jord til bord - Norske kokker hevder at norskdyrket asparges smaker best - Den norske produksjonen dekker under 5% av forbruket - Arbeidsintensiv sesongproduksjon på ca 2 måneder, kan forlenges til 3-4 måneder Forbruket av grønn asparges har økt eventyrlig, fra ca 125 tonn i 1993 til 1370 tonn i 2008. Fra 1999 til 2008 har den gjennomsnittlige økningen i forbruket vært 18.5 %! Om bare en tredjedel av forbruket var norskprodusert, ville det representere en årlig bruttoomsetning på produsentnivå på ca 35 millioner kroner. Og forbruket forventes å fortsette å øke. Asparges har med andre ord potensial til å bli en viktig grønnsakkultur i Norge. For at dette skal bli mulig er forskning, tilgang på informasjon og veiledning avgjørende. De siste årene har interessen for asparges økt kraftig, og både eksisterende og potensielle nye produsenter etterspør kunnskap om grønn asparges i Norge. Bioforsk Øst Landvik var medvirkende til at det i det hele tatt ble startet aspargesproduksjon i Norge, og har siden midten av 80-tallet hatt en liten forsøksaktivitet på grønn asparges, for det meste selvfinansiert. Likevel er det store og viktige spørsmål innen aspargesproduksjonen vi ikke kan svare på ennå, fordi de krever en for omfattende forskningsinnsats til at vi har hatt mulighet til å gjennomføre den til nå. Vi vil gjerne bidra til å legge grunnlaget for grønn asparges som en viktig og lønnsom næring i Norge, basert på god tilgang på informasjon, veiledning og forskning for å tilpasse kulturen mest mulig optimalt til norske forhold. Det har skjedd mye på sortsutviklingsfronten, og det er lenge siden det er gjort noen sortsvurdering i Norge. Siden vi har et klima som avviker en del fra klimaet i foredlingsområdene, er det viktig å gjøre sortsvurderingen under norske forhold eller tilsvarende. Viktige kriterier er tidlighet, vinterstabilitet, avlingsmengde, skuddtykkelse, og ikke minst smak. Til tross for mangel på finansiering har vi etablert to nye sortsfelt med asparges på Landvik, ettersom sortsvalget er en ekstremt viktig faktor i en så langvarig kultur som asparges (8-12 år). I disse forsøkene inngår 20 sorter av grønn asparges og også 2 lilla sorter. Feltene har ikke vært høstet lenge nok til å gi noe endelig svar på hvilke sorter som bør gå inn som nye hovedsorter i Norge, men det er helt klart at mange av sortene utmerker seg som klart bedre enn den nåværende hovedsorten. Foreløpige resultater fra sortsforsøkene blir presentert på Bioforskkonferansen 2011.
Forfattere
Jack D´Arcy E. Dunaevskaya Richard Fitzgerald Jim W. Treasurer Oddvar Ottesen Julie Maguire Celine Rebours Nina Zhuravleva Åsbjørn KarlsenSammendrag
The use of wrasse (F. Labridae) as biological cleaner-fish in the control of salmon lice has been demonstrated in a number of studies and they are successfully used on a large scale, with over two million wrasse being caught and stocked annually, in commercial salmon farms in Norway. Increasingly, efforts are being made to produce commercial stocks of wrasse for use on farms and an EU Northern Periphery Project entitled "Ecofish" has been established to develop the technologies for spawning and rearing the most promising cleaner fish, ballan wrasse, in captivity with dedicated production hatcheries will be established in Ireland, Norway and Scotland. This project will also look into the management of ballan wrasse in salmon cages in order to achieve the effective removal of lice. As part of the Ecofish work programme, this study examined the embryonic development of Ballan wrasse using material from a series of spawnings in Ireland and Norway. The overall development from fertilization to hatch was monitored and recorded and a standardized series of developmental stages are assigned, from zygote through cleavage, blastulation, gastrulation, segmentation to hatching: each with specific morphological landmarks. This standardization and the synchronization of the developmental stages will facilitate future studies with the species as we may be better able to compare the development rate of different geographic stocks and under different environmental conditions. The developing embryo was also staged at three different incubation temperatures; 10.5oC, 12.9 oC, and 16.5 oC with 50% hatched occurring at 171, 121 ands 96 hours post fertilisation respectively.
Forfattere
Juliana Irina Spies PerminowSammendrag
Dickeya solani, en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa. Bakteriepopulasjoner i potet er i forandring og nye, høyvirulente skadegjørere dukker opp. Dickeya solani holdes nå ansvarlig for majoriteten av stengelråtetilfellene i Nord Europa. Bakterien sprer seg raskt, men har hittil ikke blitt påvist i Norge. Risikoen for introduksjon øker med hver gang det settes importert materiale her i landet.
Forfattere
jihong liu clarke Even Sannes Riiser Ingrid Holtsmark Sonja Klemsdal Sadhu Leelavathi Andreas Lössl Vanga S. Reddy Nagothu U. Sekhar Hege Særvold Steen Sathyamangalam Swaminathan Rebekka ØvstegårdSammendrag
Dengue viruses (Flavivirus) are mosquito-borne human pathogens with a worldwide prevalence. There are four antigenically-related dengue virus serotypes, DEN-1 to DEN-4, which cause serious problems of morbidity and mortality. Dengue is emerging rapidly as one of the most important public health problems in countries of the Asia-Pacific region with nearly 1.8 billion people in the region at risk, compared to an estimated total of 2.5 billion globally (WHO 2009). The disease has resulted in widespread social and economic problems, especially among the poor, who are the most vulnerable group. There is currently no vaccine to prevent dengue virus infection making it difficult to control and manage the disease, although considerable efforts have been made, including vector control, sanctions, law enforcement and public education (www.who.int). A DEN vaccine must be tetravalent, as immunity to a single serotype does not offer cross-protection against the other serotypes the yeast Pichia pastoris. In this study, we aim to develop a similar envelope domain III (EDIII)-based chimeric antigen which elicits neutralizing antibodies against all four DEN serotypes. The antigen will be expressed in tobacco chloroplasts, aiming for a cost-effective and safe production system by joint efforts of Indo-Norwegian bilateral collaboration.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Sammenlikning av biologi og bekjemping av burot (Artemisia vulgaris) mellom Nord-Amerika og Europa.
Sammendrag
Colletotrichum acutatum causes black spot in strawberry (Fragaria × ananassa), but it has also been isolated from 30 other cultivated and non-cultivated plant species in Norway, including almost all fruit and berry crops. Bitter rot, which is caused by C. acutatum, is a severe disease in sweet and sour cherry and apple. We have studied the possibility of cross infection of isolates from other hosts and the potential aggressiveness of these isolates on strawberry. Molecular analyses (AFLP) have shown that isolates collected in Norway could be separated into three major phylogenetic groups in which isolates collected from either Prunus spp., Malus domestica or Fragaria × ananassa predominated. Experiments were carried out under laboratory, greenhouse and field conditions, and strawberry fruits, leaves and stolons were inoculated. All experiments showed that isolates originating from the Fragaria group was much more aggressive than those from the other two groups. If detached strawberry fruits were wounded at time of inoculation, isolates from all groups developed black spot, but disease development went much slower for isolates from the Prunus or Malus groups. If not wounded, there was no or hardly any disease development caused by isolates from the latter two groups. On whole plants inoculated in the greenhouse, isolates in the Fragaria group developed an incidence of 27 to 28 % flower and fruit infections compared to 0 to 4 % for isolates from the other two groups. Under field conditions, Fragaria group isolates developed 50 to 70 % more infected fruit than the others at harvest. On stolons, we inoculated by wounding, and differences in aggressiveness between isolates were only minor. On strawberry leaf laminas, we observed that the ability to colonize the leaf surface was much larger for isolates from the Fragaria group compared to those from the other two groups. However, planting healthy strawberry transplants adjacent to infected sweet cherry trees resulted in latent infections of C. acutatum on strawberry leaves (but no visible infections on fruits), indicating that cross infection between host species may occur under field conditions.
Forfattere
Reidun Pommeresche Arne FjellbergSammendrag
Spretthaler (Collemboler) er en gruppe med små dyr som lever i vegetasjonen, i strølaget og nedover i selve jorda til ca 15 cm dyp. De er viktige omdannere og nedbrytere av dødt plantemateriale og bidrar vesentlig til sirkulering av næringsstoffer. Navnet kommer av en «hoppegaffel» (furca) på bakkroppen. Denne er vanligvis foldet inn under dyret, men når den løses ut, spretter dyret opp i lufta og langt bortover bakken. Spretthalene kan hoppe mer enn 50 ganger sin egen kroppslengde i ett hopp.
Forfattere
Reidun Pommeresche Øystein Haugerud Berit SwensenSammendrag
Protozoer, eller dyreliknende protister, er organismer som består av bare en celle. De har en annen type kjerne enn bakterier, og mange av dem kan bevege seg ved hjelp av flageller eller cilier. Protozoer er mikroskopiske og de fleste er mellom 10 og 50 mikrometer i diameter. Enkelte arter kan bli helt opp til 1 mm store. De lever av bakterier, sopp, andre encella protister og ulike typer organisk materiale. Protozoer er dermed de minste «beitedyra» og «rovdyra» vi har i jorda.
Forfattere
Susanne Friis PedersenSammendrag
Tomat (Lycopersicon esculentum) tilhører søtvierfamilien, Solanaceae, sammen med andre planter som paprika, potet, aubergine og chili. Navnet “lycopersicon” er gresk og henviser til lukten og til det røde fargestoffet, lycopen, som tomaten utvikler, når den modnes. Tomaten kom til Norden for ca. 300 år siden og har vært dyrket i Norge i godt og vel 100 år. Det er god grunn til å dyrke tomat: Tomat inneholder mye vitaminer, særlig C-vitamin, men også A-, B- og E-vitamin. Den er kilde til mineraler som kalium og fosfor. Dessuten har innholdsstoffer, som lycopen og flavonoider, en forebyggende helseeffekt. Dyrking kan starte med eget oppal av småplanter eller det kan kjøpes småplanter til utplantning. Utover oppstarten er det nødvendig å vite noe om klimastyring, gjødsling og vanning, stell av planter og plantevern. Disse temaene beskrives kort her. Avslutning av kulturen med høst og lagring er det siste punktet, som også er vesentlig i tomatdyrking. Det kan man lese om her.