Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Liv Guri Velle Samson ØpstadSammendrag
Etter 1950 har det skjedd store endringar i landbruket, og mange tradisjonelle og ekstensive driftsformer har fått mindre omfang eller gått ut av bruk. Når beitebruken i område med kystlynghei fell bort, opphøyrer også sviing og andre skjøtselstiltak. I Noreg har ein klart å ta vare på ein gammal husdyrrase, norrøn stuttrompa sau (Ovis aries), i dei ytre kyststroka. Sauen er nøysam og godt tilpassa heilårsbeiting. Han er korthala, lettbygd og høgføtt, og finst i fleire fargevariantar. Denne sauen dominerte sauehaldet i Noreg til siste halvdel på 1800-talet.
Forfattere
Liv OstremSammendrag
Auka nedbør og temperatur i snitt for heile året gir tidlegare vekststart om våren, seinare avslutning av veksten om hausten og dermed fleire vekstdøgn totalt i vekstsesongen. På sikt kan vekstsesongen auka med eit par veker om våren og det doble om hausten. Dette gir klimatiske vilkår bonden må forhalda seg til, og i lag med auka fokus på grovfôrkvalitet tilseier dette fleire slåttar og ei totalplanlegging av vekstsesongen frå våren av.
Forfattere
Lillian ØygardenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Foredrag om vilkåra for dyrking av ulike arter og sortar av bær. Krav til jord, klima, vatn og næring. Hausting, omsetnad og bruksområde for bær.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Omtale av været i 2008 med utgangspunkt i data fra den meteorologiske målestasjonen på Landvik i Grimstad. Gjennomsnittstemperaturen for året 2008 endte på 8,2 °C, som er hele 1,3 °C høyere enn årsnormalen på 6,9 °C. I løpet av året ble det totalt notert 1653 mm med nedbør, dvs. 34 prosent mer enn årsnormalen på 1230 mm. Året 2008 ble dermed det femte varmeste og det fjerde våteste året siden målingene på Landvik starta i 1957. Se vedlagt artikkel for mer info.
Sammendrag
Utmarksbeite kan gi like bra tilvekst og slaktevekt som innmarksbeite hos diekalv, men det er avhengig av beitesesong og kvaliteten til utmarksbeitet. Det var liten verknad av utmarksbeite på feittsyresamansetjinga av feittet i ytrefileten
Sammendrag
Behovet att spara energi, introduktion av nya lamptyper och täckmaterial samt utvecklingen av nya belysningsmetoder kommer att ändra ljusanvändningen i växthus i framtiden. Det kommer att inverka på skadedjuren och den biologiske bekämpningen, men vet vi egentligen hur? Det skal man se närmare på i det nya projektet "Miljøvennlig næringsutvikling i norsk veksthusproduksjon - VEKSTHUS
Sammendrag
Økologisk gulrot er etterspurt og kan dyrkes over store deler av landet. Kulturen kan by på faglige utfordringer, siden den er sårbar for ugras og en del skadedyr. Gulrot vokser langsomt i starten og det er avgjørende å legge til rette for en god start og god oppfølging gjennom hele sesongen. Pris for vasket og pakket gulrot er god. Artikkelen gir en oversikt over viktige faktorer for dyrking.
Sammendrag
Det er for tida sterkt fokus på dyrking av økologisk korn, både til mat og fôr. Og mens noen husker at det var umulig til å selge økologisk korn til merpris for noen år tilbake, anslås behovet for 2009 til 25 - 30.000 dekar mer økologisk fôrkorn og 6.000 dekar mer økologisk matkorn for å unngå import. Økonomien for økologisk korn ser bra ut. Men er det nok til å vurdere omlegging til økologisk korndyrking bare på grunnlag av dette? Hva er viktige faktorer når en vurderer økologisk korndyrking ved husdyrløs drift?
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Andre amerikanske universiteter vil sannsynligvis protestere, men jeg tør likevel hevde at Rutgers University i New Jersey, ca 5 mil sørvest for New York City, har verdens mest omfattende forskingsprogram på gras til grøntanlegg. Den 4. og 5. august 2009 var Tanja Espevig og undertegnede med på de årlige feltdagene til denne forskingsinstitusjonen, den første dagen sammen med ca 350 greenkeepere, og den andre dagen sammen om lag like mange anleggsgartnere, banemestre og ferdigplenprodusenter. Artikkelen gir noen inntrykk fra disse dagene.