Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
I 2008 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/ raisvingel/ strandsvingel, engelsk (flerårig) raigras, rødkløver og westervoldsk raigras. Totalt var det 38 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 26 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2008 (22 stk.) kommer i tillegg til de nevnte 38. Disse er presentert i egen rapport, Bioforsk Rapport Vol. 4 (25) 2009.
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim Oddvar PedersenSammendrag
Slevdalsvann ble fredet som naturreservat i 2005. Reservatet utgjør et viktig våtmarksområde med sump, strandenger, rikmyrområder. Området er artsrikt og har et særpreget fugleliv. Det er et viktig rasteområde under trekk for mange truete og sjeldne fuglearter. Videre inneholder reservatet flere rødlistede planter knyttet til rikmyrene. Både amfibier og annet dyreliv er naturlig knyttet til området. Slevdalsvann som er nær 500 dekar er en av Norges best bevarte kystnære sumper av noe størrelse. Det har de siste århundrene vært gjennomført store drenerings- og oppdyrkingsprosjekter rundt vannet. Noe som har medført en dramatisk minking av vannflateareal og en akselererende gjengroing.Denne skjøtselsplanen kommer med konkrete forslag til restaurerings- og skjøtselstiltak ut fra dagens tilstand. Det er et mål at eksisterende natur- og artsverdier skal sikres de beste leve- og utviklingsmuligheter i framtiden.
Sammendrag
Tranevåg i Farsund kommune representerer et sørlandsk og tradisjonelt kystkulturlandskap som delvis er holdt i hevd ved sauebeiting og lyngsviing. Arealene rundt brakkvannspollen Råna ble valgt ut under Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i 1994 som et nasjonalt verdifullt kulturlandskap fra Vest-Agder. Bioforsk fikk i oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder å utforme en forenklet skjøtselsplan for området. Oppdraget er blitt gjennomført innen prosjekt " Biomangfoldet i kulturlandskapet- Arvesølvet på Agder".
Forfattere
Gunnhild Riise Trond Børresen Marit Almvik Randi Bolli Agnethe Christiansen Sven Roar Odenmarck Cathrine Waage TveitSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Romanee Thongdara Marit Almvik Ole Martin Eklo Nina Svae Johansen Einar Nordhus Hans J. Overgaard Tubtim Limsoontorn Chomchid Imvitthaya Lal Samarakoon S.L. RanamukhaarachchiSammendrag
The Project "Demonstrating and Scaling-up Sustainable Alternatives to DDT and other Toxic Chemicals and Strengthening National Integrated Pest and Vector Management (IPVM) Capabilities in Asia" is a collaboration between the Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research (Bioforsk) and Ministries of Health, Agriculture, and Environment in Sri Lanka, Thailand, and Vietnam in close liaison with the World Health Organisation (WHO); the United Nations Environment Programme (UNEP); and the Food and Agricultural Organisation (FAO). The Project is funded by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs through Bioforsk and covers an 30-month period (April 2007-September 2009). Bioforsk coordinates activities on IPVM Needs Assessments in the three project countries. The aim of the project is to lay the foundation for establishing and demonstrating an integrated, intersectoral approach for controlling agricultural pests and disease vectors (i.e. IPVM). The project outcome is to complete a funding application in interaction with national partners, WHO, UNEP, and FAO. The application will be submitted to the Global Environment Facility (GEF) and other donors to support a 5-year initiative to demonstrate and scale up sustainable alternatives to DDT, including IPVM, and to strengthen national vector control capabilities in Southeast Asia and the Pacific. Target groups are farmers, women, children and consumers; national and local governments; local environmental groups, NGO"s, village associations, traders, scientists and students.The main concept of the project is that agricultural pests and vector-borne diseases often occur around the same areas. In such areas, intensive agricultural pesticide use may negatively affect vector control programs by increasing the potential for vector resistance development and reducing populations of beneficial natural enemies. This may lead to more frequent use of insecticides for vector control, and to greater use or even re-introduction of persistent, cheap POPs insecticides such as DDT. Furthermore, the project aims to develop and test integrated intersectoral approaches to control both agricultural pests and disease vectors. This report is a result of activities conducted within the framework of the project.
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
AgriCat-P er en nyutviklet modell for beregning av fosfortap fra jordbruk. Modellen er særlig egnet til å teste forventet effekt av endret landbruksdrift og gjennomføring av tiltak. AgriCat–P er brukt i forbindelse med EUs vanndirektiv i vannområdene Morsa, Lysakerelva, Haldenvassdraget, og Bunnefjorden, samt i Halden og Fredrikstad kommune.
Sammendrag
This paper describes briefly the phenomena of alternate bearing of European plums and point out that more detailed investigations about physiological factors, in particular plant hormones, involved in the flowering process are of great importance.
Sammendrag
En forbedret tørråtevarslingsmodell er utviklet basert på forsøk med sporefelle og fangstplanter. Modellen beregner risikoen for sporeproduksjon med påfølgende sporespredning, overlevelse og infeksjon ut fra klimadata på timebasis, forutsatt at det er tørråtesmitte i området.
Sammendrag
Larver av gullauger (Chrysoperla carnea) er ein av dei viktigaste nyttedyra i frukthagen. Tidlegare arbeid har vist at vaksne gullauger er tiltrukke av lukt frå mellom anna blomar. I forsøk har vi vist at lukt også stimulerar til egglegging hjå gullauger.