Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1994
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Siden 1988 har skogoppsynet over hele landet subjektivt bedømt trærs vitalitet, ut fra kronetetthet og kronefarge. I 1994 har 41198 trær fordelt på 745 flater inngått i beregningene. Siste år har kronetettheten gått ned, og det har blitt flere gule trær. Siden 1988 har det ikke vært så lav kronetetthet og så mange gule trær som nå. Denne negative utviklingen har vært tydeligst hos eldre gran i Sørøst-Norge. Kontrollregistrering på 48 flater viste god overensstemmelse for kronetetthet, og relativt bra for kronefarge.
Forfattere
Karl Hilding ThunesSammendrag
Fruktlegemer av Piptoporus betulinus (Bull. ex Fr.) Karst. og Fomes fomentarius (L. ex Fr.) Kickx ble innsamlet i perioden mars til desember 1991 fra fem forskjellige skoger på Vestlandet. Billefaunaen er beskrevet i detalj. Flere faktorer bidrar i nedbrytningen av fruktlegemet og faunaen forandres betydelig i løpet av denne prosessen. Vertsspesifisitet hos de obligat levende kjukebillene er sannsynligvis også bestemt av andre faktorer en kjuken selv, fordi faunaen forandrer seg med skogtype og bonitet. Videre, den nesten vikarierende fordeling av Cis alter og C. jacquemarti kan best forklares med interspesifikk konkurranse. Det presenteres en enkel fenologi for Cis bidentatus, C. alter, C. lineatocribratus, C. jacquemarti, Leptusa pulchella, L. fumida og L. ruficollis.
Forfattere
Anita Jensen Tore FrognerSammendrag
Beskrivelse og analyse av jordstatus skjer regelmessig på de intensive skogovervåkingsflatene i regi av Overvåkingsprogram for skogskader. Flatene er geografisk spredt over hele landet. Jordprøver ble tatt fra hvert diagnostisk sjikt ved etableringen i 1987, og ved ny prøvetaking i 1992. I hovedtrekk er kjemiske endringer i sjiktene relatert til endring i innhold av organisk materiale. Denne endringen skyldes hovedsakelig at innhold av organisk materiale har økt i øvre mineraljordsjikt som følge av ulik sjiktvurdering ved de to prøvetakingene. På grunn av dette avtok innholdet av utbyttbare kationer i råhumus, mens det økte i øvre mineraljordlag for flere av flatene. Ved å se på innholdet i de tre øverste sjiktene på volumbasis ble det funnet få forskjeller i mengde utbyttbare basekationer etter 5 år. Derimot har aciditeten økt signifikant på de fleste flatene. Variasjonen i datamaterialet er stor som følge av ulik sjiktvurdering, forskjellig prøvetakingstidspunkt og ulike værforhold. Dette gjør at sammenligningsgrunnlaget for en rekke jordkjemiske parametere er dårlig, og bør av den grunn tolkes med varsomhet. En beregning antyder at det bør gå minst ti år før ny jordprøvetaking foretas.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola BørsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag