Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1995
Rapport/avhandling – Egenskaper hos trevirke av sitkagran. Et litteraturstudium
Knut Magnar Sandland
Forfattere
Knut Magnar SandlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Denne rapporten presenterer utviklingen av kronetetthet, kronefarge, konglemengde, skader og avdøing for 41000 trær fordelt på 747 flater, hovedsakelig med gran, spredt over hele Norge for perioden 1988-95. Dette arbeidet inngår i overvåkingsprogram for skogskader, som har til formål å avdekke eventuelle effekter av langtransporterte luftforurensninger på skog i Norge. Årets resultater viser klare endringer fra i fjor. Kronetettheten fortsetter sin jevne, svake nedgang, mens omfanget av gul misfarging har avtatt sterkt, og konglemengden har vært stor. Resultatene tyder på at trærne siden i fjor har kvittet seg med gule barnåler og framsto i år som mer utglisnet, men grønnere. Avdøingen har vært lav, men noe høyere enn i tidligere år. Disse forholdene er dekkende for så godt som hele landet, men har likevel vært mest tydelig i gammel granskog på Østlandet.
Forfattere
B. Långstrøm Claes Hellqvist Halvor Solheim Rolf Gref François LieutierSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trine Aulstad Sogn Arne Olav Stuanes Gunnar AbrahamsenSammendrag
Akkumulering av nitrogen (N) er en kritisk parameter for beregning av tålegrenser for N i skog. I mangel av gode data for beregning av N-akkumulering foreslo Grennfelt & Thörnelöf (1992) å beregne en gjennomsnittlig N-akkumuleringshastighet siden siste istid ved å ta utgangspunkt i dagens N-innhold i jord og dividere med antall år etter siste istid. I denne utredningen ble den forslåtte metoden benyttet på et stort tallmateriale fra ulike jordsmonn i skog i Norge (NIJOS overvåkningsdata). De beregnede verdiene ble videre sammenlignet med mer kortsiktige akkumuleringsberegninger gjort på grunnlag av data fra SFTs overvåkningsprogram, skoggjødslingsforsøk, og annen N-forskning som f.eks. NITREX.Ved å ta utgangspunkt i dagens N-innhold i jord og dividere med antall år siden siste istid, ble en gjennomsnittlig N-akkumuleringshastighet for ulike jordsmonn i skog i Norge beregnet til å ligge i intervallet 0,03-0,17 g N/m2xår. Estimatet skilte ikke mellom eventuell forskjell i N-akkumuleringshastighet i ulike typer jordsmonn, eller i jord i ulike skogsøkosystem (barskog/bjørkeskog). Estimert N-akkumuleringshastighet var imidlertid signifikant høyere i jord med C:N<25 enn i jord med C:N(25. Ved vurdering av ulike typer data og ulike beregningsmetoder, ble N-akkumuleringshastigheter beregnet på grunnlag av data fra skoggjødslingsforsøkene, samt resultatene fra de detaljerte inn-ut budsjettene for forsøksfeltene Nordmoen og Birkenes, ansett som de mest pålitelige. På grunnlag av beregningene utført i denne utredningen anbefales verdier for gjennomsnittlig N-akkumuleringshastigheten i intervallet 0,2-1,7 g N/m2xår for nordlige skogsøkosystem i N-avsetningsregime tilsvarende det i de moderat til høyest belastede områdene i Sverige og Norge i dag.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Olav Stuanes O. Janne Kjønaas Helga van MiegroetSammendrag
Nitrogen has been added to a forested 0.52 ha headwater catchment at Gårdsjön on the southwest coast of Sweden to study the ecosystem response to elevated nitrogen deposition. The catchment is dominated by naturally generated, mixed-age conifers, mainly Norway spruce, with Scots pine in dry areas. After a pre-treatment period of about 1 year, nitrogen was added to the whole catchment as ammonium nitrate by means of sprinklers at an intensity of 3 mm h-1 (average concentration 230 mmol N1-1). Total nitrogen input as throughfall to the catchment increased from the ambient 12.5 kg N ha-1 year-1 in the pre-treatment year to a total of 47.3 kg N ha-1 year-1 in the treatment years. Soil solutions were collected using tension lysimeters at four locations covering a moisture gradient from the dry upper to the wet lower parts of the watershed. Results from these locations were compared with soil solution composition at two locations in a nearby control catchment. After 2 years of nitrogen addition, the volume-weighted average nitrate concentrations in the treated catchment were higher than the pretreatment values, especially in the upper soil. Concentrations showed a progressive increase over time. The lack of the same increasing trend in the control catchment precludes natural variations in climatic conditions as the main cause for this increase. Relative to inputs, nitrate concentrations in soil solution were low and showed large variations between the drier and wetter locations. Differences in nitrate concentrations between pre-treatment and treatment periods declined with soil depth, indicating that most of the added nitrogen was consumed in the upper soil. The results from soil solution do not indicate increased nitrogen leaching below the rooting zone in the treated catchment and thus based on these results alone there is as yet no indication of nitrogen saturation.