Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1995
Forfattere
Eivind BaugerSammendrag
På grunnlag av et varierende antall seksjonsmålte prøvetrær er det beregnet nye kubikkfunksjoner og tabeller for furu, gran og sitkagran på Vestlandet. Prøvetrærne er i hovedsak tynningsuttak på prøveflater spredt over hele landsdelen. Det er beregnet funksjoner for volum med og uten bark, `enkle` funksjoner med brysthøydediameter og høyde som inngang, `større` hvor også diameter ved 2 eller 6 m inngår og eventuelt barktykkelse og høyde til krone. For barkløst volum er det beregnet funksjoner med diameter med bark som inngang og andre med diameter uten bark. I tabellene finnes også funksjoner for beregning av barkvolumprosent. Bortsett fra for barkvolumprosent gir alle funksjonene meget høye korrelasjonsverdier. Funksjonene er funnet etter numerisk utjevning av grunnmaterialet med logaritmer. De er av multiplikativ type, d.v.s. leddene skal multipliseres. Eksempelvis ser furufunksjon F1 egentlig slik ut: V = 0.1424 × H2.0786 × D1.9028 × (H-1.3)-1.0259 × (D+100)-0.264 Funksjonene F1, G1 og S1, som er bygget på alt materiale over ca. 4 m, skal forutsetningsvis kunne brukes over hele skalaen, fra høyde 4 m og opp, og tilsvarende for diameteren. De gir bare små midlere klassevise prosentavvik fra grunnmaterialet, og vil nok være de best anvendelige av funksjonene for volum med bark. Det samme gjelder funksjonene for barkløst volum F10, G9 og S9. Disse funksjonene er ikke like godt egnet til kubering av enkelttrær. Til et slikt formål gir funksjonene med diameter ved 6 m som variabel betydelig bedret nøyaktighet. Selv med det ekstra målestedet så lavt som ved 2 m, blir resultatet vesentlig forbedret. Barktykkelsen og kronegrensen har gitt signifikant utslag for furu, med barktykkelse som den viktigste av dem. Kronegrensen har også gitt signifikant utslag for gran (bare i det logaritmiske system) og sitkagran. Barktykkelsen har derimot ikke vist seg å være av betydning her. I forhold til ny furufunksjon F1, gir funksjonen for furu sønnafjells (BRANTSEG 1967) klar overkubering for de mellomstore og store dimensjonene. Opp til 25-30 cm er forskjellen meget liten. En eldre furufunksjon for Vestlandet (BAUGER 1952) og en for Sørsverige (BRANDEL 1990) overkuberer også noe på de store dimensjonene. Granfunksjon G1 og en funksjon for Nordsverige (BRANDEL 1990) gir stort sett sammenfallende verdi, mens en funksjon for Trøndelag (VESTJORDET 1967) gir underkubering opp til ca. 30 m og senere overkuberer noe. En granfunksjon for østlandet avviker mer. Den eldre granfunksjonen for Vestlandet (BRANTSEG 1951) gir betydelig overkubering utover ca. 30 cm. Det er liten forskjell mellom gran- og sitkagran-funksjonene frem til ca. 20 m. For større høyder og diametre gir sitkagranfunksjonen størst volum, økende i takt med stigende diameter og høyde. Kubikktabeller for furu, gran og sitkagran med og uten bark er beregnet med F1, G1 og S1 (for volum med bark) og F10, G9 og S9 (for volum uten bark).
Forfattere
Ane Gram Dæhlen Øystein Johnsen Ketil KohmannSammendrag
Tretti provenienser av gran fra størstedelen av granas utbredelsesområde i Norge samt 15 ulike frøpartier fra Lyngdal, Kaupanger og Opsahl granfrøplantasjer ble dyrket og deretter frysetestet under indusert herding i klimakammer. Målet var å påvise variasjon i høstfrostherdighet, sammenlikne planter fra frøpartier sanket i skogen (provenienser) med planter fra plantasjefrø av samme provenienser, og å sammenlikne planter fra frø produsert i et varmt (1989) og et kaldt frøår (1987) i Lyngdal frøplantasje. Variasjonen i frostherdighet fulgte en jevn utvikling hvor herdigheten økte fra sør mot nord. Hele 87 % av variasjonen kunne forklares med proveniensenes breddegrad og høyde over havet. Planter fra Lyngdal frøplantasje (bruksområde: Trøndelag og Nordland) var mer skadet enn planter fra bestandsfrø fra tilsvarende breddegrader og høydelag. Lyngdalfrø fra 1987 ga herdigere planter enn frø fra 1989. Samsfrø fra Kaupanger (til bruk i høyereliggende områder på Østlandet) produserte mindre herdige planter enn tilsvarende høydelagsprovenienser, men forskjellen var ikke så stor som tidligere rapportert. Vekstkraftige avkom fra testede mødre i Kaupanger ble betydelig mer skadet. De tilsvarte provenienser fra 200-400 m o.h. Planter fra Opsahl hadde bedre herdighet enn de fleste av proveniensene fra tiltenkt bruksområde (500-700 meter, 59-62°N). Vekstrytme og herdigheten til granavkom kan påvirkes av værforhold det året hvor frøet produseres (foreldremiljøet gir ettereffekter på avkom). Den svakere herdigheten til avkom fra Lyngdal og Kaupanger og forskjellen mellom 87- og 89-årgangen fra Lyngdal skyldes et annet klima i frøplantasjene sammenliknet med foreldrenes opphavssted (endringer i daglengde og temperatur under blomstring) og sannsynligvis forskjellene mellom det kalde (1987) og det varme (1989) frøåret i Lyngdal.Fordi tidligere undersøkelser tyder på at ettereffektene er varige opp til 10 år, kan bruken av frø fra Lyngdal tilsvare en proveniensforflytning 1 - 2 breddegrader sørfra, og bruken av Kaupangerfrø kan tilsvare en forflytning 200 - 400 meter oppover på samme breddegrad.Inntil vi får mer informasjon fra feltforsøk, anbefaler vi at planter fra Lyngdal og Kaupanger fortrinnsvis brukes i de mildere strøk innenfor de opprinnelige tiltenkte bruksområdene i henholdsvis lavlandet og i kystområder i Trøndelag og Nordland og i lier med god kaldluftsdrenering i høyereliggende strøk på Østlandet.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det norske Overvåkingsprogram for skogskader har vært i drift i 10 år. Formålet har generelt vært å overvåke skogtilstanden i relasjon til luftforurensninger. Registreringer av skogtilstanden er gjort i et landsrepresentativt flatenett, et nett av fylkesvise lokale flater og et nett av intensive forskningsflater. Resultater fremkommet siden 1992 rapporteres og sammenholdes tildels med resultater fra tidligere år. Vitaliteten beskrevet ved utvalgte kriterier har fortsatt vist en nedadgående tendens, med fortsatt redusert kronetetthet og flere misfargete trær, særlig for granskogen. De norske resultatene samsvarer med en generell utvikling ellers i Europa, og ligger stort sett nær de tilsvarende for de øvrige nordiske land. Tilveksten har økt i de senere år, men ikke i alle landsdeler. Det er ikke registrert noen unormal avdøing av trær i de norske skogene. Alle forhold tatt i betraktning synes det rimelig å anta at de fleste norske skogøkosystemene generelt har en relativt god status. Det er imidlertid områder i den sørøstlige del av landet som viser indikasjoner på en noe dårligere tilstand enn andre steder, og samtidig viser tildels negative endringer over siste femårsperiode. Dette er områder med høy belastning av luftforurensninger og lav naturlig tåleevne mot forsuring. Skogens helsetilstand avhenger i stor grad av jordsmonn, trealder, klima, skadegjørere og andre naturlige stressfaktorer. Tilførsler av luftforurensninger vil komme i tillegg til, og i samspill med disse faktorene. Trolig må det bestemte utløsende faktorer til, for at synlige ytringer skal bli dannet. Forurensningenes virkelige bidrag er derfor ytterst vanskelig å fastslå, men det betyr på ingen måte at deres betydning må nedvurderes.
Sammendrag
I prosjektets første del (Faunahensynets utforming og tiltakenes omfang i et fjordlandskap) var det ønskelig å finne ut hvilke faunahensyn som kan være aktuelle i Vestlandsskogbruket, for deretter å undersøke hvilke omfang og konsekvenser disse kan ha. I et større fjordlandskap i Hordaland, er det undersøkt virkningen av noen definerte fauna- og habitathensyn på den andelen av landskapet som var disponibelt for skogbruk. Undersøkelsen ser også på forskjellige nivåer av faunahensyn. I dette tilfellet ble tilgang på produktivt skogareal redusert med 4 til 13% av faunahensyn. Ellers var 31% av skogarealet allerede utilgjengelig pga. manglende adkomst. Dagens tilgang på stående volum i hogstklassene IV og V ble redusert med 22 til 28%. Mellom 6 og 15% av restvolumet skulle avvirkes gjennom andre hogstformer enn snauhogst. Sett i mer langsiktig perspektiv, er det to forhold som har større innvirkning på eierens ressurstilgang enn faunahensyn; adkomst til skogarealet og andel av skogarealet som treslagskiftes i lavereliggende område. I prosjektets første del fant man at en mindre andel av dagens stående volum i hogstklassene IV og V skulle avvirkes på annen måte enn ved snauhogst. I prosjektets andre del (Skjermstillingshogst i oseanisk furuskog) sammenligner avvirkningsarbeidet ved snauhogst og skjermstillingshogst for både hjulgående og kabelbaserte driftssystemer. Det ble påvist forskjell i tidsforbruket ved forskjellige hogstformer. Dette skyldtes hovedsakelig ulikheter i gjennomsnittlig trevolum i uttaket, og gjaldt både ved motormanuell og maskinell hogst. Den samme tendensen ble vist for lunning med slepebane. Redusert uttaksstyrke vil også øke tidsforbruket for sideflytting av banen. Bruk av kabelsystemer til disse hogstformene krever bruk av buffertrær til å styre både ståltau og lass for å redusere skadene i det gjenstående bestandet. Enkelte av de mer nyanserte skogbehandlingene, særlig de som forutsetter lave hogststyrker, kan ha begrenset verdi for faunaen. Dette skyldes at uttak av de riktige trærne ikke var teknisk gjennomførbart under alle forhold. Flere av disse behandlingene ville heller ikke bidra til en tilfredsstillende naturlig foryngelse av arealene.
Forfattere
Franck Brignolas B. Lacroix François Lieutier Daniel Sauvard A. Drouet A.C. Claudot A. Yart Alan A. Berryman Erik ChristiansenSammendrag
Two Norway spruce (Picea abies Karst.) clones, one resistant and the other susceptible to mass inoculation with Ophiostoma polonicum Siem., were compared with regard to their phenolic compositions and chalcone synthase (CHS) and stilbene synthase activities of their phloem before and at 6 and 12 d after artificial inoculation with sterile malt agar or O. polonicum. In unwounded phloem, the resistant clone differed from the susceptible clone by the presence of taxifolin glycoside, lower concentrations of stilbene glycosides, and higher CHS activity. After inoculation, ()-catechin concentration and CHS activity dramatically increased around the wound, particularly in the resistant clone. Stilbene synthase activity also increased, but more slowly and to a lower level, whereas the concentrations of stilbenes remained stable. Tanning ability decreased in the susceptible done, whereas it remained stable in the resistant one. It is proposed that the induced phenolic response of Norway spruce phloem consists of an activation of the phenolic pathway, finally leading to tannins and insoluble polymers. It is suggested that resistance to O. polonicum depends on the ability of the tree to easily activate the flavonoid pathway.
Forfattere
Ivar SamsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mette Goul Thomsen Christian Nellemann Tore Frogner A. Henriksen Stein Tomter Jan MulderSammendrag
Årringtilvekst, gitt ved gjennomsnittlig bredde av de siste fem årringene, for granskog i Sør-Norge ble undersøkt i forhold til overskridelse av modellerte tålegrenser for jord (MAGIC), bonitet, hogstklasse, apriltemperatur, nedbørsunderskudd, samt bestandstetthet (grunnflate) på over 2200 flater. Det ble undersøkt om forekomsten av skog med relativ lav tilvekst kunne relateres geografisk til områder med overskridelser av modellerte tålegrenser. Undersøkelsen viste at det var en geografsk gruppering av flater med overskridelse av modellerte tålegrenser i Sørøst-Norge. Innen dette området var frekvensen av flater med relativ lav tilvekst (nedre kvartil) signifikant høyere enn forventet ut fra apriltemperatur, hogstklasse og bonitetsfordeling. Denne fordelingen kunne ikke forklares utfra forskjeller i bestandstetthet, alder, vegetasjonstype eller nedbørsunderskudd, hverken mellom områder eller mellom bestand. Størsteparten av flatene med overskridelser av modellerte tålegrenser forekom i klimasonen med lengst vekstsesong, men med størst forurensningsbelastning. Innen denne sonen var frekvensen av flater med relativ lav tilvekst positivt korrelert til overskridelser av modellerte tålegrenser. Skog med lav tilvekst hadde også signifikant lavere observert kronetetthet sammenlignet med skogen ellers. Det var betydelig lavere næringsstatus i skogsjord for områder med overskridelse av modellerte tålegrenser, spesielt for Ca og Mg. Undersøkelsen konkluderer med at det er et geografisk sammenfall mellom overskridelser av modellerte tålegrenser, frekvensen av flater med relativ lav tilvekst og relativ lav kronetetthet i områder av Sør-Norge. Området med lavere tilvekst og kronetetthet enn forventet samsvarer geografisk med andre undersøkelser, som har påvist fiskedød, jord- og vannforsuring, samt relativ lav kronetetthet i disse områdene.
Forfattere
Anders LönneborgSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag