Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Presentajon av resutlater fra tre års forsøk i prosjektet "Organic protein feed and edible oil from oilseed crops". Resultater fra forsøk med nitrogengjødsling og ulike forgrøder til vårrybs og dodre presenteres. Sykdomssituasjonen i forsøkene diskuteres. Både vårrybs og dodre ser ut til å oppnå et akseptabelt avlingsnivå i økologisk produksjon. Dodre synes å være en interessant ny vekst selv om siste års forsøk viser at vi også her kan få utfordringer med skadegjørere. Det kan se ut som om oljeinnholdet i dodrefrøene varierer i større grad med tilgjengelig nitrogen enn for vårrybs, noe som tyder på at en bør være forsiktig med å tilføre for mye nitrogengjødsel til denne kulturen. Se hele artikkelen
Forfattere
Stine Andersen Anna Burkal Malene Faster Olsen Bent Egberg MikkelsenSammendrag
Stigende overvægt og usunde kostvaner, er et stigende problem blandt danske børn og unge og her har skolerne fået en stigende opmærksomhed som vigtigesundhedsfremmende platforme på grund af det store forandrings potentiale der er knyttet til skolens som både en praksis og en læringsplatform. På den baggrund er mange danske folke- og privat skoler involveret i at opbygge og drive sunde skolemadsordninger. Samtidig er der stigende interesse for at indrette disse ordninger så de er med til at fremme økologisk forbrug. Spørgsmålet er imidlertidhvorledes sundheds- og økologi dagsordenen spiller sammen. Er der eksempelvis en sammenhæng mellem økologisk forbrug og sund spisning? Og hvorledes opfattes de nye sunde og økologiske ordninger af de elever der i sidste ende er målgruppen? På den baggrund er der gennemført en undersøgelse af Københavnske folkeskole elevers dagligdagserfaringer med mad, ernæring, økologi og sundhed i forbindelse med mad i skolen. Undersøgelsen skulle samtidig danne baggrund for den spørgeskema undersøgelse af de mulige forskelle mellem mad- og ernæringspraksis økologiske og ikke økologiske skoler. Undersøgelsen har særligt fokuseret på hvordan en indkøbs og levering strategi, som primært udspringer og planlægges af "backstage agenter" blandt politikere og embedsmænd opfattes blandt agenter i ”front stage” planet – nemlig eleverne. Undersøgelsen ser nærmere på i hvilket omfang eleverne oplever en sammenhæng mellem madordningernes ”økologiskhed” og den underliggende organiske forsyningsstrategi. Undersøgelsen blev gennemført i 2008 på en københavnsk skole. En protokol for fokusgruppe interviews med elever fra lønklasse 5 og 7 blev udviklet. Resultaterne viser at eleverne generelt er meget interesserede i økologi som et emne. De ser imidlertid ikke en stærk sammenhæng mellem de sunde, økologiske måltider der tilbydes i skolens madordning og de pædagogiske og læringsmæssige aktiviteter der finder sted i klasseværelset. Eleverne følte heller ikke at de var involveret i beslutningerne om at etablere økologiske og sunde fødevareindkøb. Som konsekvens gav eleverne udtryk for at de ikke følte sig specielt engagerede i ordningen og at dette gav sig udtryk i manglende efterspørgsel. Undersøgelsen viser således at der synes at være meget stor afstand mellem det perspektiv elever anlægger og det perspektiv som politikere og planlæggere anlægger. Afstanden mellem disse to perspektiver kan antages at være særlig udtalt istørre kommuner med mange skoler. Der synes at være et betydeligt potentiale i i højere grad at forbinde den økologiske og sunde madpraksis i skolen med de læringsmæssige aktiviteter der sker i klasseværelset. Der synes også at være et stort potentiale i skabe sammenhæng mellem ”økologiskhed” og sundhed i madordninger i det elever i høj grad opfatter disse som samhørige. Der er også behov for større inddragelse af eleverne og lærere, når madordningerne skal planlægges og udvikles.
Forfattere
Lars Nesheim Uffe JørgensenSammendrag
In Denmark, Finland and Sweden cultivation of energy crops has been commercial for several years. In Norway there is hardly any commercial growing of agricultural crops for energy purposes. Cereal straw is to some extent used as a solid biofuel. The objective of this chapter is to give a review of the current production of different energy crops in the Nordic countries, and to present some ideas on what may be the future biofuels in these countries. The most important bioenergy crop concerning the area of cultivation is wheat for bioethanol on about 27 000 hectares in Sweden. That constitutes about 7 % of total area of wheat. There is now one factory for bioethanol production in Sweden, and two or three more plants are planned. In Finland reed canary grass is now grown on 20 000 hectares, and the energy crop may be used in about 12 power plants in bales or as fuel-mix. This crop is well suited for Finland and Northern Sweden, where the winters are cold. There is also commercial growing of reed canary grass for biofuel in Sweden, but the area is much lower than in Finland. The Ministry of Agriculture and Forestry in Finland has set a target to increase the area of energy crops to 100 000 hectares before 2016. In Sweden willow (Salix) is grown on about 13 500 hectares of agricultural land. The area is not increasing any longer, mostly due to reduced subsidies. In Denmark there is a considerable production of oil seed rape for biodiesel, but there are no adequate statistics on the oil use. In addition to the mentioned crops there is some commercial cultivation of other bioenergy crops, such as hemp, miscanthus and crops for biogas production. Phasing out fossil fuel use in the Nordic countries is a clear political focus even though the path to the goal is not yet defined in all countries. However, it seems clear that biomass will play a very significant role at least in the medium term within the next fifty years. This will be for heat and power, but also the demands for increased biofuel use in the transport sector will increase the need for biomass dramatically. First choice should be sustainable utilization of biomass residues. Growing dedicated energy crops is an option for delivering increased amounts of biomass.
Sammendrag
I artikkelen presenteres resultatene fra den offisielle verdiprøvingen av kornsorter på Østlandet og i Midt-Norge, både siste sesongs resultater og sammendragsresultater over år. Det presenteres resultater for tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvetesorter og høsthvetesorter.
Sammendrag
Markedssortene Faust og Tinker har gitt avlinger på omtrent samme nivå. Faust er den tidligste av disse. Tinker har høyere proteininnhold enn Faust. Mascara er sein, og synes å være av mindre interesse. De nye sortene Jetset og linja SW E5053 er meget interessante under norske forhold, og bør prøves videre. Det er også interesse for linja SW E5053 i Sverige, og den blir antagelig meldt inn til verdiprøving der.
Sammendrag
I middel for fire forsøksfelt har stripetynning med glyfosat, enten om høsten eller om våren, ikke gitt noen positiv effekt på frøavlingen første året etter behandling sammenlignet med usprøyta ruter. I et felt hvor virkningen av stripesprøytinga ble fulgt over to påfølgende år var frøavlingen i sum for de to åra om lag 12 og 7 prosent høyere enn på usprøyta ruter når avstanden mellom sprøytestripene var 50 cm og sprøytinga ble utført henholdsvis ca. 1 og 20. september. Så langt er grunnlaget for lite til å anbefale stripesprøyting med glyfosat i frøeng av engrapp. Forsøkene fortsetter med spesiell vekt på å følge forsøksfeltene over flere påfølgende år, slik at den langsiktige effekten av tynningen kan vurderes nærmere.
Sammendrag
Disse forsøkene har vært anlagt på arealer med bygg etter bygg, og i sorter som har relativt svak stråkvalitet i overmoden tilstand. Soppbekjempelse har gitt stor og lønnsom avlingsøking ved disse forholdene. Mesteparten av avlingsøkingen som en har oppnådd skyldes økt kornstørrelse. Godt matet korn (høy Hl-vekt) gir noe høyere utbetalingspris, og gir korn med høyere fôrverdi. De observerte sjukdomsangrepene har vært relativt beskjedne i disse forsøkene. Det har ikke vært mulig å påvise noen sikker forskjell mellom de ulike bekjempingsstrategiene som er prøvd.
Sammendrag
I 2003 ble det satt i gang ett høstetidsforsøk hvor en ønsket å se nærmere på hvordan ulikt tidspunkt for frøhøsting av timotei påvirker spireevnen når frøet senere blir langtidslagret under ulike klimatiske forhold. Forsøket viste at både høstetid og lagringsforhold er viktige for å opprettholde spireevnen hos timoteifrø. Spesielt verdt å merke seg er at frø som er høsta tidlig, med høyt vanninnhold, taper spirevnen raskere enn frø som er treska seinere. Størst tap av spireevne vil det være ved lagring i kystnære områder hvor temperaturen og luftfuktigheten er høy gjennom store deler av året.
Sammendrag
I gjenlegg av engsvingel ble det ved korntresking (bygg og vårhvete) prøvd å kutte dekkveksthalmen med treskerens kutteutstyr ved tre ulike stubbehøyder (ca. 10, 20 og 30-40 cm). I middel for to forsøksfelt var rutene med kuttet halm fullt på høyde med ruter hvor halmen var fjernet uansett stubbehøyde. Best ut avlingsmessig kom rutene hvor halmen var kuttet enten ved 10 eller 20 cm stubbehøyde. Det trengs flere forsøk i denne serien før endelig anbefaling om optimal stubbehøyde ved kutting av dekkveksthalmen kan gis.
Sammendrag
Angrep av hveteaksprikk er nesten årvisst i vårhvete. I tillegg ser en i enkelte åkre angrep av hvetebrunflekk (DTR) og hvetebladprikk. Mjøldoggangrepene har vært noe mer beskjedne de fleste årene i forsøksperioden. Forskjellen i respons på behandling mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor i stor grad forskjell i angrep av hveteaksprikk og evt. hvetebladprikk. Avlingsutslagene har vært lønnsomme i de fleste feltene og sortene de fleste årene. I år med mindre gunstige værforhold for hveteaksprikk/hvetebladprikk, eller hvis andre sjukdommer som mjøldogg eller hvetebrunflekk er den dominerende skadegjøreren, vil lønnsomheten i sjukdomsbekjempelsen kunne variere mer mellom sortene. Zebra er ikke lenger sterk mot mjøldogg, og den nye sorten Demonstrant er svært svak. I disse sortene bør en sørge for at mjøldoggangrep ikke får utvikle seg for mye. Bjarne er fortsatt relativt sterk mot mjøldogg, og det er begrenset behov for mjøldoggbekjempelse i sorten. Resultatene tilsier at terskelen for behandling mot hveteaksprikk må være noe forskjellig for sortene i år med mindre risiko for store angrep. Likeså bør en kunne redusere dosen mer i sorter som Zebra og Demonstrant når en skal bekjempe hveteaksprikk/hvetebladprikk. En har foreløpig ikke godt nok grunnlag til å kunne påvise om det er store forskjeller i mottakelighet mot hvetebrunflekk og hvetebladprikk.