Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Authors
Helge SjursenAbstract
Åkersvinerot hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med stengelknoller. Den voksne planten er 30-60 cm. Planten har vond lukt. Den underjordiske delen av planten består av firkantete jordstengler med greiner av avlange knoller og birøtter. Knollene er nesten sirkelrunde i tverrsnitt og har parvis motstående adventivknopper. Stengelen er opprett, firkantet, greinet og håret. Bladene er motsatte, avlange-lansettformete, utdradd i spissen, avrundet ved basis, rundtannet og silkehåret. De nederste bladene er kortstilket, de øverste sittende. De lyserøde blomstene sitter i kranser i endestilt aks, tett øverst, åpnere nederst. Forekommer i dyrket mark på fuktige steder, langs grøfter og strender. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, men særlig i korn. Kan motarbeides ved grøfting, og ellers som for åkertistel. Åkersvinerot er mer motstandsdyktig mot fenoksysyrer enn åkertistel. Men blandingspreparater som inneholder fenoskysyrer virker rimelig bra.
Authors
Helge SjursenAbstract
Åkervindel hører til den biologiske gruppen flerårige vandrende med formeringsrøtter. Den voksne planten er inntil 2 m lang. Rotsystemet består av kraftige, sterkt greinete, krypende formeringsrøtter som kan spre seg på ca. 20 m2 i løpet av en enkelt sommer, og vertikale røtter som går ned til 2 m dyp eller mer. Stengelen er tynn, glatt eller svakt håret, nedliggende, men slynger seg omkring andre planter. Bladene er stilkete, pil- eller spydformet, helrandet og med avrundet spiss. Bladplaten er opptil 5 cm lang, stilken er kortere enn bladet. De lyserøde blomstene (1-3 stk) står på skaft som går ut fra bladhjørnene. Midt på blomsterskaftet finnes 2 små høgblad. Forekommer på dyrket mark, veikanter, jernbaneskråninger og avfallsplasser. Opptrer som ugras i hager og parker, åker og eng. Kan motarbeides ved stadig skyfling, hakking og annet mekanisk reinhold, for på den måten å utsulte formeringsrøttene, og kjemisk med MCPA.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Kirsten Bundgaard Muath K Alsheikh Sissel Haugslien G Adam F. Dale Dag-Ragnar Blystad Carl Jonas Jorge SpetzAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Tor J. JohansenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Hugh RileyAbstract
I Norge ligger i dag 45-50 % av kornarealet i stubb om våren, som et ledd i arbeidet med å redusere erosjon og avrenning fra landbruksareal. Redusert jordarbeiding (uten pløying) er også ofte lønnsomt pga. lavere maskin- og arbeidskostnader, og det gir dessuten energibesparelser. Det er av interesse å undersøke hvorvidt avlingene kan opprettholdes uten pløying over lang tid, og hva som skjer i jorda ved et slikt dyrkingssystem. I vel 30 år er disse spørsmålene blitt fokusert i fastliggende forsøk på Kise forskningsstasjon, Nes på Hedmark. Resultater fra forsøkene er blitt rapportert i mange publikasjoner, bl.a. i bøkene "Jord- og Plantekultur" for 1998, 2002 og 2005. I tillegg er en fullstendig avlingsoversikt tom. 2004 gitt i Riley (2006). I det følgende gis en oversikt over avlingene på feltene i perioden 2005-2009 sammenlignet med tidligere. Dessuten omtales også resultater fra jordundersøkelser utført de senere årene. Til tross for at Bioforsk sin avdeling på Kise nå er nedlagt, tas det sikte på å drive de fleste av forsøkene videre, bl.a. for fortsatt å kunne klarlegge eventuelle langtidsvirkninger av ulik jordarbeidingspraksis på jord og miljø.
Authors
Åsmund AsdalAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Dag-Ragnar Blystad S. L. Nielsen A. O. Alfaro-Fernandéz Gábor Bese Dimitrinka Hristova Henryk Pospieszny Maja Ravnikar Maryjean Schenk Laura Tomassoli Christina Varveri Kari Ørstad Carl Jonas Jorge Spetz René van der VlugtAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Mauritz Åssveen Oddvar Bjerke Lasse WeisethAbstract
I artikkelen presenteres resultater fra sortsforsøk i høsraps og høstrybs på Østlandet og i Midt-Norge i perioden 2007-2009. Forsøkene var en del av prosjektet "Muligheter for norsk produksjon av biodiesel fra jordbruksvekster", og finansiert av Norges Forskningsråd, Forskningsmidler over jordbruksavtalen, Habiol AS, Bioforsk og Energigården - Senter for Bioenergi.
Authors
Audun Korsæth Marianne Bechmann Gustav Fystro M Kössling Jan Netland Eivind Vangdal Astrid Johansen Tor J. JohansenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag