Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Nina OpstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
E EkebergSammendrag
Utråtnet slam fra Sarpsborg Renseanlegg (SR) og avvannet, 2 måneder gammelt slam fra Hedemarken Interkommunale Avløpssamband (HIAS) ble brukt i markforsøk på Kise i årene 1992 til 1994. Forsøksfeltet lå på gammel kulturjord, lettleire med 13 % leir og en god del stein. Jorda hadde tilfredsstillende pH og tilfredsstillende innhold av mold og plantenæringsstoffer, men var noe tørkesvak. Slammet ble spredd for hånd og frest inn i jorda første våren. I ettervirknings-årene ble jorda frest om våren etter at gjødsla var spredd på leddet som fikk kunstgjødsel hvert år (referanseleddet). Det ble dyrket bygg og raigras i alle år. I 1992, hvor juni var meget tørr, ble feltet vannet etter behov. Dette ga gode vekstvilkår og reddet forsøket fra å bli mindre verdifullt dette året. Analyser av slammet viste stor forskjell mellom slamtypene i innhold av nitrogen. HIAS-slammet som var lagret et par vårmåneder før spredning hadde omtrent doble mengder av både totalnitrogen og mineralisert nitrogen i tørrstoffet i forhold til slammet som var utråtnet. Da slammet ble porsjonert ut på tørrstoffbasis fikk derfor forsøksrutene med HIAS-slam doble mengder med nitrogen i forhold til slammet fra Sarpsborg. Dette ga seg utslag i alle målte størrelser i alle 3 årene. Forsøket viste at raigras utnyttet nitrogenet i slammet mye bedre enn korn. Årsaken er at kornet slutter å ta opp næring i modningsfasen i juli/august mens raigraset tar opp næringsstoffer helt til frosten setter inn. I forsøket ble det brukt 1, 3 og 5 t slamtørrstoff pr. dekar. For HIAS-slam var 3 t slamtørrstoff pr. dekar for sterk gjødsling første året til korn, mens raigraset tålte denne mengden. I ettervirkningsårene var det ingen problemer med for sterk vekst - heller ikke etter 5 t slamtørrstoff pr.dekar. Største mengde HIAS-slam ga stort innhold av nitrat i plantene og stort innhold i jorda etter høsting av kornet. Etter korn ble det målt 25,1 kg mineralisert nitrogen i sjiktet 0-60 cm høsten 1992 og 8,2 kg neste vår. Mye tyder på at differansen er forsvunnet med sigevannet i vinterhalvåret. De tilsvarende målte mengder etter raigras var henholdsvis 7,3 kg og 8,2 kg - altså ingen avrenning til undergrunnen der det ble dyrket raigras. Korn og jord ble analysert for kadmium, kvikksølv og bly. Det var ikke målbare verdier av kvikksølv og bly i kornet mens det var tendens til noe større verdier av kadmium ved største mengde HIAS-slam. I jorda var det målbare verdier av alle tre stoffer, og her ga det utråtna slammet fra Sarpsborg målbare verdier av kvikksølv.
Forfattere
A ErstadSammendrag
Dyrkingsveiledning for pors. Både plantet og kultivering av naturlige forekomster. Biologi, hausting og lagring, sortering og bunting
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Friske planter av beste kvalitet er avgjerande for lønsam miljøvenleg jordbærproduksjon. Det finst i dag fleire typar og kvalitetar av småplanter av jordbær. Artikkelen gjev ei orientering om dei ulike typar
Forfattere
E EkebergSammendrag
Ti 750 liter store plastkasser, med avløp i bunnen, ble fylt med siltig lettleire fra Nannestad, fem av kassene hadde bare undergrunnsjord mens fem kasser hadde matjord fra samme lokalitet i øvre 20 cm. Øvre jordlag ble iblandet slam fra Vestfjorden Avløpssamband (VEAS) i mengder tilsvarende 0, 1, 3, 5 og 63 t tørrstoff pr. dekar, med to gjentak. Vekstene var Gunilla bygg og Westerwoldsk Caramba raigras første året og Pernilla bygg de tre siste årene. Det kom 1930 l vann pr. kasse som nedbør i forsøksperioden. I tillegg ble det vannet med 230 l vann pr. kasse i tørkeperioder. Avrenninga ble målt til 420-480 l for de ulike kasser. Avrenningsvannet inneholdt henholdsvis 0,4 kg, 1,6 kg, 5,9 kg og 123 kg mer nitrogen pr. dekar enn referansekassene, tilsvarende 2,3 %, 2,8 %, 6,2 % og 10,3 % av det som var tilført kassene med slam. Det var mindre fosfor i avrenningsvannet med henholdsvis 0,08 kg, 0,30 kg, 0,43 kg og 0,31 kg mer enn referansekassene tilsvarende 0,9 %, 1,1 %, 0,9 % og 0,005 % av det som var tilført med slam. De 3 første årene var det stor virkning av slammet på avling og stoffinnhold i avlinga. Siste året var det fortsatt stor virkning av største slammengde. I middel for de tre siste årene var slamvirkningen 406 kg tørrstoff pr. dekar i middel for 1, 3 og 5 t slamtørrstoff pr. dekar på undergrunnsjord og 334 kg på matjord. Avlinga hadde tatt opp henholdsvis 15,6 kg, 21,7 kg, 35,7 kg og 64,1 kg mer nitrogen pr. dekar for de fire slammengder enn referansekassene, tilsvarende henholdsvis 82 %, 38 %, 38 % og 5,4 % av tilført nitrogen med slammet. Meropptaket ,av fosfor var henholdsvis 2,6 kg, 3,8 kg, 4,1 kg og 9,7 kg pr. dekar, tilsvarende 29 %, 14 %, 9 % og 1,7 % av det som var tilført med slammet. P-AL-tallene i øvre sjikt økte med økende slammengder. Analyser for kadmium i 1991 viste at største slammengde, 63 tonn tørrstoff pr. dekar, ga akkumulasjon i jorda og et lite meropptak i halmen. De andre slammengdene hadde liten eller ingen virkning på de målte størrelser
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Vigdis HegsethtrøSammendrag
Artikkelen drøfter hvordan en best produserer snittkrysantemum av jevn og høy kvalitet. Enhver snittkrysantemumprodusent ønsker å høste ferdigvare av høy og ikke minst jevn kvalitet. Skal begge mål nås, er det viktig at enkeltgreiner ikke vokser seg store og fine på bekostning av andre. Produsenten må sikre at ingen stiklinger/småplanter stikker seg fram og blir vinnere i konkurransen om plass, lys og næring. Vi vil her drøfte hvordan en kan motvirke dette på ulike stadier i produksjonen
Forfattere
Å HålandSammendrag
Resultat av seks markforsøk i eng på Sør-Vestlandet viste klart at den direkte gjødselverknaden av nitrogenet i den faste delen av separert storfégjødsel var svak. På eitt av felta var det til og med signifikant avlingsreduksjon av denne gjødsla. Men etterverknaden året etter var likevel betydeleg. Ei samla vurdering av fleire forhold omkring sterk separering av blautgjødsel, i dette tilfellet med Reime gjødselseparator SP10, gir likevel som konklusjon at det ikkje løner seg direkte å separera gjødsla. Både 1 og 2 t hønsegjødsel pr. dekar gav stor avlingsauke samanlikna med ugjødsla og separert gjødsel og delvis også i forhold til fullgjødsel. Hønsegjødsla hadde òg langt sterkare etterverknad enn same mengd separert gjødsel, medan fullgjødsla ikkje hadde slik verknad.
Sammendrag
Artikkelen beskriver fire soppsjukdommer i dyrka bjørnebær. Sjukdommene er purpur stengelflekk (Septocyta ruborum), bjørnebærbladskimmel (Peronospora sparsa),bjørnebærrust (Phragmidium violaceum) og gråskimmel (Botrytis cinerea)
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Dekking mot frostskade i jordbær gav betydelig større avling enn ingen dekking, og dekking med agrylduk gav bedre resultat enn halm.
Sammendrag
Planteforsk Særheim forskingssenter startet i 1995 prosjektet "Studier av lebeltenes virkning på klima og planter". Målet var å undersøke virkningen av leskjermen på klima, og på avling og kvalitet for noen viktige jord- og hagebrukskulturer. Prosjektet, som ble finansiert av Planteforsk (ca. 75 % ) og Statens landbruksbank (ca. 25 %), ble gjennomført i henhold til prosjektplanen. Vindreduksjonen var omtrent 50 % i le inntil 20 ganger lehøyden (20 H) når vinden blåste vinkelrett på skjermen. Under slike forhold var luft- og jordtemperaturen høyest nær leskjermens leside. Bladtemperaturen var betydelig høyere (1 - 5,7° C) i le enn i vind, med størst utslag for leskjermen ved stor innstråling og sterk vind. Utslaget av le på avlingene varierte mye i de forslkellige forsøka. I noen forsøk økte avlingen med 30 % i le og produktkvaliteten var bedre sammenlignet med vindeksponerte ruter. Nær leskjermen kunne blomkål og jordbær høstes betydelig tidligere enn i større avstand fra leskjermen. I andre forsøk ble det funnet små eller ingen forskjeller i avling og produktkvalitet. De positive virkningene av le i områder der vind eller kaldluftstrømmer er framtredende, er ofte store. Dersom avlingen øker med bare 6 % som følge av et bedre lokalklima, kompenserer dette for avlingstapet ved at et 5 meter bredt belte av dyrkingsjord må avsettes til leplantingen (plasskravet til et tre-rekkers lebelte). I gjennomsnitt kan en som følge av le regne med minst 10 % avlingsøkning i et allsidig omløp. For enkelte kulturer, særlig de med store krav til klimaet, kan en regne med en betydelig større avlingsøkning ved bruk av lebelter.