Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1995
Forfattere
Aksel GranhusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Chr. J. KøhlerSammendrag
Lukket
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
På oppdrag frå prosjekt «Ressursmodell for sauehald i utmark», har NIJOS utført vegetasjonskartlegging og beitevurdering i tre forsøksområde. Bruk av vegetasjonstypar ved beitekartlegging har lange tradisjonar her til lands. Utgangspunktet for denne bruken er at artssamansetting, planteproduksjon og næringsinnhald i plantene innafor den enkelte vegetasjonstype, varierer lite frå lokalitet til lokalitet.
Forfattere
Theis BraanaasSammendrag
Arbeidet viser at F-verdien, som gir uttrykk for floristisk likhet, er et egnet hjelpemiddel til grovt å avgjøre graden av tilhørighet mellom ulike vegetasjonstyper. Som grunnlag for vegetasjonskartlegging i Hirkjølen vil imidlertid skogtypenes fysiognomi, bestemt av vegetasjonens konstanter/dominanter, spille en større rolle. De diagnostiske artene egner seg for en mer presis avklaring av skogtypen. På grunnlag av F-verdiene, vegetasjonenes fysiognomi og diagnostiske arter for 11 flater i Skarseterlia og ved Rundhaugen er følgende skogtyper beskrevet:Høystaudetype (890S, 875S, 850S)småbregnetype (830S, 840R, 870R)blåbærtype (800S, 825R)blåbær-fjellkreklingtype (925S, 960R)bærlyngtype (820R). I store deler av området forekommer typene i mosaikkartet blanding og delvis med mellomformer av to typer. Ellers kan følgende enkle iakttagelser i felten avgjøre hvilken skogtype vegetasjonen tilhører:Høystaudetype. Såvel skogstorkenebb som tyrihjelm dominerer. Forøvrig opptrer en rekke av høystaudeartene. Blant preferanseartene er teiebær, engsoleie, lundrapp, sølvbunke, fugletelg og engsnelle. Stormarimjelle mangler, norsk vintergrønn og småmarimjelle opptrer som ledearter.Småbregnetype. Fugletelg opptrer som konstant og ofte dominant. Hengeving forekommer. Begge opptrer som bindearter til høystaudetype. Tyrihjelm finnes ikke, mens skogstorkenebb forekommer. Blant preferanseartene er gaukesyre, maiblom, skogstjerne og linnea sammen med spredte innslag av høystauder. Stormarimjelle har vid utbredelse og opptrer som skilleart mot høystaudetypen, mens småmarimjelle mangler. Fjellkrekling mangler eller opptrer spredt.Blåbærtype. Tyttebær er konstant. Fugletelg og skogstorkenebb finnes ikke. Maiblom og stri kråkefot er skillearter mot blåbær-fjellkreklingtype og bærlyngtype. Fjellkrekling forekommer rikelig og er skilleart mot småbregnetypen.Blåbær-fjellkreklingtype. Blåbær og fjellkrekling opptrer både som konstanter og dominanter. Tyttebær og einer dominerer også. Skogstjerne, hårfrytle, gullris og linnea er skillearter mot bærlyngtype. Ved kartlegging kan blåbærtypen og blåbær-fjellkreklingtypen slåes sammen.Bærlyngtype. Tyttebær er såvel konstant som dominant og preger fysiognomien sammen med blåbær. Røsslyng er en ledeart.
Forfattere
N. VagstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
S. Forberg Richard HorntvedtSammendrag
Omfanget av fluorskader på furuskogen i Vettismorki (Sogn og Fjordane: Årdal) ble registrert i 1993/94 for å se hvordan skadene hadde utviklet seg etter en tilsvarende registrering i 1970. I denne perioden er fluorutslippet fra Årdal Verk redusert fra ca 60 til 15 kg/h. Fluorinnholdet i furunåler var redusert fra 49 til 13 µg g-1 som gjennomsnitt for hele Vettismorki, og fra 97 til 21 µg g-1 på den mest eksponerte prøveflaten. I 1970 var det tildels sterke sviskader på furunålene i store deler av området. I 1993 ble det bare funnet svake nåleskader på de mest eksponerte lokalitetene. Skogens vitalitet (kroneskade) hadde forandret seg i to retninger siden 1970. Andelen av døde trær hadde øket fra 3 til 30%. Økningen tilsvarer litt mer enn andelen av trær som i 1970 ble klassifisert som sterkt skadde (døende). På den annen side hadde også andelen av friske trær øket, fra 22 til 33%. Borprøver fra levende trær viste at siden ca 1960 har årringbredden avtatt i forskjellig grad, i samsvar med kroneskaden. Gjennomsnittlig årringbredde for perioden 1970-93 i prosent av 1900-50 var 62, 31, 16 og 11 hos henholdsvis gruppene frisk, svak skade, middels skade og sterk skade. Hos svakt skadde trær viste årringbredden tydelig økning etter 1980. Gjenveksten av furuplanter var i gjennomsnitt 32 planter pr. daa. Det var mest gjenvekst i de lavereliggende områdene nærmest Utladalen, til tross for at det var der fluorskadene tidligere var sterkest. Konklusjonen er at selv om skogskadene har vært tildels meget alvorlige, så har omlag to tredjeparter av de gamle furutrærne overlevet. Det er etter forholdene tilfredsstillende gjenvekst av furu.
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Birger Eikenes Bohumil Kucera Frode Fjærtoft O.N. Storheim Geir Isak VestølSammendrag
The project Quality of wood with selection cutting and shelterwood cutting is one of the projects in the research program Forest ecology and multiple use. The purpose has been to analyse wood quality in uneven-aged forests. The material originates from seven experimental plots with selection forests. Of these plots two are located in Nordland, three in Nord-Trndelag, one in Oppland, and one in stfold. Five mature trees were harvested from each plot. The sample trees should be big enough to give sawnwood of the dimension 50x200 mm from the butt log, 50x150 mm from the second log (the middle log), and 50x100 mm from the third log (the top log). The project is divided into three parts:Detailed analyses of annual growth ring width and density were done on trunk discs from different tree heights.Mechanical, technological, and physical properties were measured on small, clear specimens together with anatomical characteristics.Timber in standard structural sizes was sorted both visually and mechanically before testing for modulus of elasticity and static bending strength in the laboratory. At stump height (1 % of tree height) mean annual growth ring width increases from 0.7 mm near the pith to 2.6 mm near the bark. The rate of increase in annual growth ring width is strongest near the pith, and declines towards the bark. Basic density is showing the opposite development, and declines from ca 450 kg/m3 near the pith to ca 350 kg/m3 near the bark. In 20, 40, 60 and 80 % of tree height it was found very small variations in density from the pith towards the bark. Mean basic density for the different experimental plots varies from 350 kg/m3 to 379 kg/m3. Mean for the whole material is 365 kg/m3. The corresponding figures for annual growth ring width show variation in mean values for the plots from 1.38 mm to 2.01 mm, with a mean for the whole material of 1.64 mm. For small, clear specimens the following mean values were found: Modulus of elasticity in static bending 13.4 GPa, static bending strength 79.9 MPa, compression parallel to grain 39.7 MPa, impact bending strength 35.9 kJ/m2, and static hardness in radial direction 2281 N, in tangential direction 2014 N, and in longitudinal direction 2741 N. Standard structural timber was sorted visually and in two different types of stress grading machines. Mean modulus of elasticity is calculated to 11.4 GPa, and mean static bending strength to 42.0 MPa. Results from the present material show that selection forests dont have the same development in annual growth ring width and density as spruce planted on high site index in Eastern and Western Norway. At stump height the annual growth rings near the pith are very narrow, and the growth rings are getting wider towards the bark. Basic density shows the opposite development. Near the pith basic density is high, and it declines towards the bark.Of the experimental plots at our disposal six plots of a total of seven were localized far north or at high altitudes, and therefore the plots are less representative for the main productive spruce forest areas in Norway. Besides, the site index is considerably lower for the present material from selection forests than the materials used for comparison (G11-17 against G23-26). Still we can conclude that wood quality from these experimental plots of selection forests show more uniform annual growth ring width and density, both in stem cross section and in tree height than wood from planted forests. It is not possible to separate juvenile wood on the basis of density and annual growth ring width in wood from selection cutting. Even if the stem form is not specially good, the analyses show that it is possible to get very good wood quality, particularly regarding strength properties, in selection forests which are near the timber line of the natural growth area for spruce in Norway.