Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2001
Sammendrag
Årsakene til lammetap på utmarksbeite ble sommeren 2001 kartlagt i to besetninger i deler av Klubben og Kjeipen beiteområde, Hemnes kommune. Dødsvarslere ble satt på 284 av totalt 544 lam som ble sluppet på beite (52,2%). Peilepersonalet peilet daglig i beiteområdet gjennom hele beitesesongen. Av de 18 radiomerkede lammene som ble funnet omkommet, døde 6 (33%) av ulykker, 4 (22%) døde av sjukdom, 3 (17%) ble tatt av rovvilt, mens 5 (28%) havnet i gruppen ”ukjent dødsårsak”. Sprekker/hull i kalkholdige bergartene er hovedårsak til de mange ulykkene i beiteområdet. Lammetapene i de to besetningene var hhv. 9,6% og 10,8% (ns). Lam som omkom på beite hadde lavere fødselsvekt (p<0,05), lavere slippvekt (p<0,001) og dårligere tilvekst fra fødsel til slipp (p<0,001) enn lam som overlevde. Verken kjønn, kullstørrelse eller moras alder hadde signifikant effekt på dødeligheten. Sju av radiolammene ble funnet på/ved innmarka tidlig i beiteseongen. De øvrige ble funnet i fjellbeitet. Dødsårsak tidlig i beitesesongen var sykdom og ulykker, mens det utover i sesongen også ble påvist gaupedrepte lam. Ingen ”ferske” kadaver ble funnet etter 08.08. Fjorten dødsvarslere ble mistet gjennom beitesesongen. Utstyrssvikt må ta hovedskylden for at gjenfinningsprosenten ikke var god nok og at man i en del tilfeller kom for seint på kadaveret til å kunne fastslå dødsårsak. Tidlig i sesongen mistet mange av radiolammene senderne sine fordi senderklaven var for stor i forhold til størrelsen på lammene (gj.sn. 8 kg ved merking). Dette medførte omfattende remerking. Dyrevernmessige konsekvenser av for store radiohalsbånd er diskutert.
Forfattere
Lars Sandved Dalen Carl Gunnar Fossdal Inger Heldal Øystein Johnsen Nina Elisabeth Nagy Geir Østreng John Beck JensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
John Beck Jensen J. Mölmann J. Olsen Lars Sandved Dalen Olavi Junttila Ö. Johnsen A. Lönneborg Carl Gunnar FossdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fra gjenoppdagelsen av Mendels regler for arv i erter i begynnelsen av det forrige århundret til rett før jul i fjor, da gensekvensen til det første plantegenomet ble ferdig kartlagt, har forskning på planter vært med på å øke forståelsen av mange viktige genetiske og cellulære prosesser. Sekvenseringen av Arabidopsisgenomet har gjort dette uanselige ugresset til kanskje den viktigste planten i verden - når det gjelder genetisk forskning. Flere og flere norske planteforskere har tatt i bruk Arabidopsis - eller vårskrinneblom som den heter på norsk - og i november i år ble det første norske Arabidopsismøtet arrangert.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
To find interesting gene products and to study gene expression in the green parts of Norway spruce we have sequenced 1101 cDNA clones based on mRNA isolated from needles. Here we present some preliminary findings describing the frequency of different Expressed Sequence Tags (ESTs), the ratio of similarity to known and unknown sequences present in GenBank and sequences not previously reported from Norway spruce. In addition we have tried to place the ESTs into major categories based on putative function