Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1990
Forfattere
Gunnar Abrahamsen Arne Olav Stuanes Bjørn TveiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tonje ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ann Merete Furuberg GjedtjernetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1989
Forfattere
M. Viitasaari Fred MidtgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn H. Brække Kristian Bjor Birger HalvorsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald OpdahlSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik ChristiansenSammendrag
Trær skadet av luftforurensning utnyttes av noen av de skadelige barkbilleartene, men slike trær er ikke egnet til noen masseoppformering. Ips typographus foretrekker friske trær fremfor trær svekket av forurensning.
Forfattere
Richard HorntvedtSammendrag
Fra naturvernhold har det kommet kritiske innvendinger mot omfanget av granplanting på Vestlandet. Granplantingene gir et ensformig skogmiljø, og de fører til forsuring av jordsmonn og vassdrag, blir det hevdet. Barskogens og særlig granas forsurende virkning sammenlignet med lauvskogens, er et gammelt diskusjonstema også blandt skogfagfolk.Artikkelen gir en kort oversikt over de mest sentrale delene av dette tema. I norsk klima er forsuring en naturlig prosess i de fleste jordtyper. Sammenlignet med våre naturlige lauvskogtyper har granplantingene større produksjonsevne, mer gruntliggende rotsystem og et strøfall som er surere og er tyngre å nedbryte. Disse forhold kan bidra til en raskere forsuring av jorda. Men når skogen avvirkes, bringes næringsstoffene tilbake og jorda blir mindre sur. For skogens langsiktige produksjonsevne er det derfor ikke så interessant om jordsmonnet en periode blir surere. Det vesentlige er om den samlete næringskapitalen i jord og biomasse endrer seg over tid. For vassdragene kan derimot også en midlertidig forsuring være skadelig. Reviderte skogreisingsplaner tyder på at granandelen på Vestlandet blir mindre enn tidligere antatt; ca 1/3 av det produktive, drivverdige skogarealet. I det videre arbeidet med skogplanting på Vestlandet er det likevel grunn til å legge større vekt på miljømessige hensyn enn det har vært gjort tidligere, i pakt med skoglovens intensjoner.