Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Høstbærende bringebær har evnen til å blomstre og sette frukt på årsskudda og dermed gjennomføre hele livssyklusen på ett år. Dette medfører at de blir svært seine (høstbærende), og de må derfor dyrkes i plasttunnel eller veksthus hos oss. Vi har tidligere vist for sorten "Polka" at den, i motsetning til de vanlige sortene med toårig livssyklus, ikke trenger kort dag (KD) eller låg temperatur for å danne blomster. Tvert i mot var blomstringen framskyndet av lang dag (LD) og høg temperatur. Selv ved konstant temperatur på 30°C var det ingen problem med blomstringen. Dette stemmer også med engelske undersøkelser med sorten "Autumn Bliss". Det har i det siste kommet flere nye sorter av høstbærende bringebær på markedet, og vi har nå utført forsøk med noen av disse sortene. Vi presenterer her noen resultat fra denne undersøkelsen
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Storkvein hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med jordstengler. Den voksne planten er 30-120 cm høy. Jordstenglene er seige, ofte tynne, sterkt greinet og vokser horisontalt, hovedsakelig i de øverste 10 cm av jorden. Strået (stengelen) er oppstigende, stivt og snautt. Leddknutene er snaue, av og til rødlige, de nederste slår av og til røtter. Bladene er ca. 6 millimeter breie med dype furer, ru, men uten hår. Slirehinnen er 3-5(-8) millimeter lang og spiss. Bladører mangler. Bladsliren er snau. Blomstene sitter i topp, inntil 25 cm lang, fiolett, med hårdusker ved grunnen av de nederste greinene, utstående under blomstring. Forekommer i grasmark, åker, veikanter og skrotemark. Liker lett, noe fuktig fastmarksjord og myrjord. Opptrer som ugras i grasmark og alle slags åkerkulturer, særlig korn, men kan også være et verdifullt beitegras på fuktig mark. Mottiltak som for kveke.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Strandvindel hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med jordstengler. Den voksne planten er 2-3 m lang. Jordstenglene er tykke, sterkt greinete og gjennomvever det øvre jordlaget til ca. 30 cm dybde. Stengelen er glatt, nedliggende, ofte sterkt greinet nær jordoverflaten, og slynger seg rundt andre planter. Bladene er spredte, langstilkete, trekantet-hjerteformet og med breie, skeivt avstumpete, ofte taggete fliker ved grunnen, og snaue. Bladstilken er ofte kortere enn bladet. De hvite blomstene sitter enkeltvis på firkantete skaft fra bladhjørnene, med 2 hjerteformete høgblad, like under blomsten. Forekommer på dyrket mark, langs hekker og gjerder, mellom busker og trær, og på veikanter, tangvoller og steinstrand. Opptrer som ugras i åkerkulturer, eng, hager og parker. Kan motarbeides ved stadig skyfling, hakking og annet mekanisk reinhold, for på den måten å utsulte jordstenglene, og kjemisk med MCPA.
Forfattere
Solveig HaukelandSammendrag
The slug parasitic nematode Phasmarhabditis hermaphrodita is commercially available for slug control in many European countries and is mainly used in home gardens against the grey field slug Deroceras reticulatum. It is also used to a certain extent against Arion lusitanicus even though the larger (adult) stages appear to be unaffected. Few studies have examined the efficacy of this nematode on all developmental stages of A. lusitanicus. Results from on-going studies on the effect of P. hermaphrodita on slug eggs and practical use of P. hermaphrodita will be presented.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Sypressvortemelk hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med formeringsrøtter. Den voksne planten er 20-70 cm høy. Stengelen er opprett, enkel eller oftest greinet i toppen, glatt, dels flere stengler i klynge, dels spredte stengler. Bladene er sittende, lineære, utstående eller tilbakebøyde. Stengelbladene er 1-2 mm breie, bladene på sidegreinene er tettsittende og ca. 1 mm breie. Blomstene sitter i sammensatte skjermer med 8-20 stråler i hovedskjermen og støtteblad av samme form som stengelbladene. Småskjermene har 2 stråler og 2 motstående hjerteformete, gulgrønne, senere rødlige, høyblad. Forekommer på dyrket og udyrket mark, langs veier og åkerkanter. Liker best opplendt jord på solfylte vokseplasser. Opptrer som ugras i hager, eng og beite. Planten inneholder en "skarp", giftig, hvit melkesaft. Mottiltak: Sterk grasvekst som konkurrerer med planten, hakking, luking, slått. Sypressvortemelk er vanskelig å bekjempe kjemisk på grunn av vokslag på bladene, men ugrasmidler som inneholder fenoksysyrer bør prøves.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Sølvbunke hører til den biologiske gruppen flerårig stedbundet med trevlerot. Den voksne planten er 40-100 cm høy. Den har mange sterile bladskudd og danner tette tuer. Strået er knebøyd nederst, ellers opprett, grovt, stivt og glatt. Bladene er 2-5 mm breie, oftest spisse i enden, uten hår, oversiden er ru og med dype furer, undersiden er glatt. Slirehinnen er smal, og opptil 15 mm lang. Bladører mangler. Bladsliren er vanligvis glatt. Blomstene sitter i løs, åpen topp med ru, utstående greiner, er opprett og nikkende, 10-50 cm lang, mørk eller lys rødfiolett, sjelden lysegul. Formeringen og spredningen skjer bare ved frø. Forekommer i grasmark, skog, langs grøfter og kanaler. Liker fuktig, dårlig drenert og gjerne kalkfattig jord. Opptrer som ugras i eldre eng og beite. Sølvbunke kan motarbeides med grøfting og ved beiting i rett tid, særlig med hest. Siden planten formerer og sprer seg bare ved frø, må vi hindre frøsettingen ved å slå ned de stråene som står igjen etter hver avbeiting (pussing). Sølvbunke kan også lett bekjempes med glyfosat (Roundup).
Sammendrag
The results from two field trials (Landvik and Apelsvoll) showed that the use of a proper combination of nitrogen rate and topdressing level is very important for thatch control. In coastal areas with ample rainfall, velvet bentgrass should be dusted with find sand every week or at least every other week, totalling around 10-14 mm per season. Nitrogen rate should be held at a level just to get an acceptable color. Weekly grooming, monthly verticutting and spiking twice a year are also needed to control thatch on velvet bentgrass greens, but heavy mechanical treatments should be avoided due to slow recuperative capacity of velvet bentgrass.
Sammendrag
It is well known that farming practices, soil type, topography and climatological conditions are important factors in nutrient loss generation from agricultural dominated catchment. Also catchment scale might play an important role in nutrient loss processes. Artificial drainage of agricultural land can lead to an increase in nutrient loss, however, its magnitude is very much influenced by the soil type and drainage system. An analysis has been carried out on measured runoff in catchment of varying size in Latvia, Estonia and Norway, the results of which were presented at the NHC
Sammendrag
It is well known that farming practices, soil type, topography and climatological conditions are important factors in nutrient loss generation from agricultural dominated catchment. Catchments having a large contribution of groundwater runoff in the total runoff, in general had lower nitrogen losses. Other studies have shown that longer residence times in the Baltic catchments partly could explain the lower nitrogen loss compared to Norwegian catchments. Also catchment scale might play an important role in nutrient loss processes. Artificial drainage of agricultural land can lead to an increase in nitrate-nitrogen runoff.
Sammendrag
No significant differences in frost tolerance between velvet bentgrass and creeping bentgrass was observed when freezing occurred directly after acclimation. Acclimation under natural conditions was more effective than under controlled conditions. The quantitative and qualitative composition of nonstructural carbohydrates, particularly fructans, varied among bentgrass species, but did not correlate with frost tolerance. The accumulation of fructans may play a role in other aspects of winter hardiness. Subfreezing acclimation increased the frost tolerance of velvet bentgrass and creeping bentgrass.