Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Åshild Ergon S Klemsdal D Gaudet A Laroche T Nakajima Anne-Marte TronsmoSammendrag
Genes encoding the defence-related proteins chitinase, b-1,3-glucanase, peroxidase and PR-1a were induced in winter wheat by the snow moulds Microdochium nivale and the Low Temperature Basidiomycete (LTB). Cold hardening prior to inoculation facilitated this induction. 3"-ends of cold induced mRNAs in etiolated winter wheat seedlings were isolated with differential display. One of these had similarity with a family of cold induced genes in barley (BLT14).
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars SekseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnlaug Røthe K RappSammendrag
Prosjektet "Høsting av ville bær i Troms" 1995-1997 hadde som hovedmål å få til en bedre utnytting av ville bær i fylket. Molte og krekling ble valgt som de aktuelle bærslagene å arbeide med. Prosjektet ble organisert av styringsgruppe med representanter fra FMLA Troms, faglagene i Troms, Tine Nord-Norge, Statskog og Planteforsk Holt. FMLA Troms hadde prosjektlederansvaret i 1995. Det ble i 1996 overført til Planteforsk Holt. Finansieringen ble gjort ved midler fra BU-fondet i Troms, Godt Norsk og Planteforsk Holt. Opprettelse av mottakssentraler ble vurdert som tiltak for å oppnå bedre utnytting av ville bærressurser. Produktutvikling var et viktig arbeidsfelt. I molte ble det prøvesortert bær fra forskjellig opphavssted, med etterfølgende sensorisk test og kjemiske analyser. Krekling ble tilsatt ulike melkeprodukter. Det ble arbeidet med å produsere kreklingsaft på spesielle flasker som souvenir. Ulike typer gelé av kreklingsaft ble også produsert. Det ble lagt ut registreringsruter i to kommuner i Troms for å skaffe mer viten om den naturlige produksjonen. Registrering av kart/blomster ble gjort som en metode for å stipulere bæravlingen. Plukkemetodens (strengeplukker/hånd) innvirkning på avlingen ble også undersøkt. Lagringsforsøk med kreklingbær i fryse- og kjølerom ble utført for bestemme lagringstid og skaffe kunnskaper om hvordan kjemisk innhold varierer med lagringstid og lagringsmåte. Ettermodning av ikke helt modne bær i kjølerom ble også forsøkt. Det er foretatt økonomisk analyse for produksjon av gelé og ressursberegning for krekling i Troms. .
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars SekseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Espen Haugland Børge Holen Rolf SkuterudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten omfatter studier av svartskurvorganismen (Rhizoctonia solani) og dens virkning på planteutvikling og kvalitet hos potet ved ulike jordtemperaturer, dyrkingstiltak og jordsmittenivå. Resultatene er basert på fire feltforsøk i 1995-96 i Tromsø, samt undersøkelser og forsøk i vekstrom. I vekstromforsøk med 3, 6 og 9 °C som settetemperatur var det ingen systematiske forskjeller i avlingsmengde av potet eller skadeomfang av svartskurvsoppen. I feltforsøkene førte beising til noe forsinket spiring mens avlingsstørrelsen ikke ble påvirket. Beisinga reduserte imidlertid angrepet av svartskurv på underjordiske stengeldeler og førte også til en lavere andel knoller med overflatenekroser og misforming ett av de to forsøksårene. Dyp setting og utsatt settetid senket avlingene og tørrstoffprosenten men virket ikke inn på omfanget av svartskurvskadene. I vekstrom ble det lavere avling, tørrstoffprosent i avlingen og knolltall pr. plante ved jordsmitting med svartskurvsoppen. I tillegg økte prosentandelen knoller med sklerotier sterkt mens det ikke oppsto andre skader på knollene. I felt var det ikke avlingsforskjeller mellom smitta og usmitta jord. Ved smitting ble det imidlertid sterkere skader på underjordiske stengeldeler og større andel knoller med overflatenekroser og misforming.