Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1998

Sammendrag

Grønnsaksforskningen stilles i dag ovenfor nye krav med hensyn til å tilpasse forskningen til markedsbehov og finansieringsmuligheter. Innen Planteforsk som har ansvar for den anvendte grønnsakforskningen i Norge, er det forskningsinnsats ved Planteforsk avd. Kise og Planteforsk avd. Landvik. På Planteforsk Særheim og Planteforsk Njøs som tidligere dekket forskningsbehovet for Sør-Vestlandet er det ikke lenger forskere på dette fagfeltet. Innsatsområdet for grønnsaker og potet i Planteforsk har ansvar for å dekke behov og forskning i frilandsgrønnsaker også i denne delen av landet og sørge for at forskningen tilpasses markedsbehov og finansieringsmuligheter. Denne utredningen er laget for å klargjøre forskningsbehov og finansieringsmuligheter i regionen. Utredningen inneholder en oversikt over den FoU-virksomheten som drives på Sør-Vestlandet, samt en oversikt over aktuelle behov og ideer til nye prosjekter og eventuelle finansieringsmuligheter. FoU-virksomheten innen frilandsgrønnsaker i regionen foregår hovedsakelig gjennom forsøksringene. Det er Rogaland fylke og Jæren forsøksring som har den største aktiviteten. Når det gjelder prosjekter innen spesialproduksjoner som sopp- og urtedyrking dominerer de BU-finansierte prosjektene organisert gjennom fylkesgartnere i de ulike fylkene. I Rogaland ser fagmiljøet behov for FoU-virksomhet i regionen. Dette begrunnes med at det spesielle klimaet med fuktig høst og sterk vind, samt lette jordarter på store områder bidrar til spesielle problemer ved grønnsaksproduksjonen i distriktet. Når det gjelder ideer til nye FoU-oppgaver har det kommet mange ulike forslag til aktuelle prosjekt. Det er vanskeligere å finne mulige finansieringskilder. BU-midler er nevnt i denne forbindelse, men er kun aktuell som delfinansiering til enkelte av prosjektene. Utredningen viser at markedet ser behov for og etterspør mange ulike FoU-prosjekt. Fremtidig grønnsaksforskning må tilpasses dette markedsbehovet. Men for å kunne drive aktiv og omfattende grønnsaksforskning er finansieringmulighetene helt avgjørende. Å finne mulige finansieringskilder blir den store utfordringen fremover!

Sammendrag

Genes encoding the defence-related proteins chitinase, b-1,3-glucanase, peroxidase and PR-1a were induced in winter wheat by the snow moulds Microdochium nivale and the Low Temperature Basidiomycete (LTB). Cold hardening prior to inoculation facilitated this induction. 3"-ends of cold induced mRNAs in etiolated winter wheat seedlings were isolated with differential display. One of these had similarity with a family of cold induced genes in barley (BLT14).

Sammendrag

Prosjektet "Høsting av ville bær i Troms" 1995-1997 hadde som hovedmål å få til en bedre utnytting av ville bær i fylket. Molte og krekling ble valgt som de aktuelle bærslagene å arbeide med. Prosjektet ble organisert av styringsgruppe med representanter fra FMLA Troms, faglagene i Troms, Tine Nord-Norge, Statskog og Planteforsk Holt. FMLA Troms hadde prosjektlederansvaret i 1995. Det ble i 1996 overført til Planteforsk Holt. Finansieringen ble gjort ved midler fra BU-fondet i Troms, Godt Norsk og Planteforsk Holt. Opprettelse av mottakssentraler ble vurdert som tiltak for å oppnå bedre utnytting av ville bærressurser. Produktutvikling var et viktig arbeidsfelt. I molte ble det prøvesortert bær fra forskjellig opphavssted, med etterfølgende sensorisk test og kjemiske analyser. Krekling ble tilsatt ulike melkeprodukter. Det ble arbeidet med å produsere kreklingsaft på spesielle flasker som souvenir. Ulike typer gelé av kreklingsaft ble også produsert. Det ble lagt ut registreringsruter i to kommuner i Troms for å skaffe mer viten om den naturlige produksjonen. Registrering av kart/blomster ble gjort som en metode for å stipulere bæravlingen. Plukkemetodens (strengeplukker/hånd) innvirkning på avlingen ble også undersøkt. Lagringsforsøk med kreklingbær i fryse- og kjølerom ble utført for bestemme lagringstid og skaffe kunnskaper om hvordan kjemisk innhold varierer med lagringstid og lagringsmåte. Ettermodning av ikke helt modne bær i kjølerom ble også forsøkt. Det er foretatt økonomisk analyse for produksjon av gelé og ressursberegning for krekling i Troms. .