Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Bohumil Kucera Håkon Helgerud Myhra Anne Marie GlosliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tormod Stavrum Jan-Ole Skage Terje PundsnesSammendrag
Etter at prosjektet `Utvikling av plantemateriale av fjelledelgran (Abies lasiocarpa) til juletreproduksjon` ble satt i gang høsten 1994, har interessen for dette treslaget økt betydelig blant juletreprodusentene. Planteskolene har merket en stor økning i etterspørselen etter fjelledelgran, og det har blant annet ført til forholdsvis stor import av planter fra Danmark
Forfattere
Jan Erik SundbySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
D. LindgrenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut SolbraaSammendrag
Undersøkelsene tok sikte på å undersøke virkningen av barklag i forskjellige tykkelser på eldre furutrær og av et 5 cm dekklag av råslam på unge planter, i begge tilfeller på næringsfattig, sedimentær jord. Slameffekten sammenlignes med effekten av fullgjødsel D. Registreringene dekker 19-24 vekstsesonger. Resultatene viste at det kan legges ut opptil 80 cm bark uten å skade trærne. Barklag med tykkelser på 40-80 cm ga størst vekstøkning, som startet 6-7 år etter utlegging. Det var i en periode tre ganger så rask vekst i barkruter som i ruten uten bark. Råslam ble brukt for å bedre vekstforholdene etter skogbrann på næringsfattig mark og ga en vedvarende rask vekst gjennom registreringsperioden. Plantehøyden økte 2,5 ganger i forhold til ubehandlet rute. Til tross for at vekstforholdene opprinnelig var dårligere, var veksten større i slamruten enn i ruter som var intensivt gjødslet med fullgjødsel i perioden 1983-1988. Det var liten påvirkning fra slamlaget på konsentrasjonen av andre grunnstoffer enn makronæringsstoffer i plantenes nåler, og det skjedde liten anrikning i utfellingslaget under slamdekningen. Gjødsling med fullgjødsel økte elgbeitingen på forsøksplanter.
Sammendrag
A field experiment was carried out to test the hypothesis that treatment of Norway spruce trees with the Ips typographus-transmitted blue-stain fungus Ceratocystis polonica enhances tree resistance to later mass attack by this bark beetle. Twenty-five mature trees were pre-treated by inoculating a non-lethal dose of the fungus into the bark, while 18 trees served as untreated controls. Three and a half weeks after treatment a bark beetle attack was initiated by attaching dispensers with I. typographus pheromone to the tree trunks. A significantly larger proportion (67%) of the control trees than of the pre-treated trees (36%) were killed by the beetle attack. The result is discussed in relation to recent results regarding defence mechanisms in Norway spruce trees.
Forfattere
Paal KrokeneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simen GjølsjøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gro HylenSammendrag
Age trends of phenotypic, environmental, and additive genetic variance and heritability were estimated for overall density and its components earlywood and latewood densities and latewood proportion. The objective was to acquire information for both individual and cumulated rings from ring number 3 to 12 counted from the pith. Age-age correlations were calculated for cumulated density traits only. The wood density data were obtained with X-ray analysis of increment cores from 47 open-pollinated families of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.). The families had earlywood and latewood with significant differences in density for individual and cumulated rings and consequently for overall density. The latewood proportion had significant family variation for cumulated rings but not for all individual rings. Large fluctuations in environmental variance caused fluctuations in heritability estimates for successive rings. A strong decrease in environmental variance for all cumulated traits, especially from ring 3 to 5, resulted in a steady increase in heritability estimates. The latewood density had the highest heritability estimates and latewood proportion the lowest for both individual and cumulated rings. Overall density and the cumulated components at cambial age 12 showed strong genetic correlations with their respective traits at all younger ages.
Forfattere
Per Gerhard Ihlen B.J. CoppinsSammendrag
Arthothelillm lirellans and A. orbilliferum are reported new to Scandinavia. Both species were found in Hordaland, western Norway. Their ecology and European distribution are discussed, and distribution maps presented.