Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1997
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Det er gitt eit litteraturoversyn over rabarbra, som har vore dyrka i Norge i om lag 150 år. Klimamessig høver rabarbra godt til dyrking i Norge. Interessa for rabarbra har auka dei seinaste åra både i Nord-Amerika, Danmark og Sverige. Det finst ei rekkje klonar av rabarbra som er spreidde kring i landet. Høgt innhald av oksalsyre i ein del klonar/sortar har vore rekna for eit problem i rabarbra. Derimot er det ønskjeleg med relativt høgt innhald av eplesyre. Samanlikna med andre grønsakslag og frukt inneheld rabarbra mykje av eplesyre. I eple ligg innhaldet i område 0.2-1.2 g pr. 100 g friskvekt medan rabarbra i ei svensk undersøkjing i middel av 78 sortar hadde 1.42 g pr. 100 g friskvekt. I ei eiga undersøkjing av 39 klonar/sortar frå Vestlandet og Rendalen i Hedmark låg verdiane for eplesyre frå 0.24 til 3.85 g pr. 100 g friskvekt. For oksaksyre låg verdiane frå 0.05-0.73 g pr. 100 g friskvekt. Det var altså stror variasjon i mengde av eplesyre og oksalsyre i det innsamla materialet. Dette kan gi grunnlag for vidare undersøkjingar. Elles er gitt tilråding om bruk av fem sortar som er testa ut i Danmark og Sverige med tanke på lågt oksalsyreinnhald og høveleg mengde eplesyre. Desse sortane er: Elmsblitz, Elmsfeuer, Marshalls Early Red, Rosenhagen, og ein dansk selesjon som ikkje har fått navn, og som inn til vidare vert kalla Spangsbjerg III 5. Det er elles gitt dyrkingsrettleiing som inneheld krav til jord, planteetablering, gjødsling, stell, hausting og driving. Tida skulle vera inne til å utvikla nye produkt innan rabarbra, både for saft, syltetøy og frosne produkt. Eplesyre har E-nummer 296 og vert nytta i ulike matvarer. Eplesyre med E-nummer 296 er vanlegvis ei blanding av L-eplesyre og D-eplesyre som er kunstig framstilt. Det er stilt spørsmål om speborn kan fordøya den kunstig framstilte D-eplesyra. Naturleg høgt innhald av L-eplesyre i rabarbra i høve til andre naturlege kjelder kan vera av interesse.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Velkommen til Planteforsks litteraturdatabase Tittel: Rapport fra "XVIII International Grasland Congress", Manitoba og Saskatchewan, Canada 8. - 19. juni 1997, og "International Herbage Seed Production Research Group Workshop", Alberta, Canada 22. - 27. juni 1997 Publikasjonstype: Rapport Serienummer: 28/97 Utgitt: September 1997 Sidetall: 19 sider Forfatter(e): Trygve Aamlid et.al. Utgitt ved: Planteforsk Apelsvoll forskningssenter, avdeling Landvik Pris: NOK 50.- ISBN: 82-479-0032-7 ISSN: 0809-182X Bestilles på tlf: 37 25 77 00 Sammendrag: Den 18. internasjonale grasland-kongressen (IGC) ble arrangert i provinsene Manitoba og Saskachewan i Canada i dagene 8-19.juni 1997. I alt deltok ca 1200 utsendinger fra 84 forskjellige land. Fra Norge deltok forfatterne av denne rapporten. Første del av kongressen (8-12.juni) foregikk i Winnipeg, provinshovedstaden i Manitoba. I dagene 12-14.juni deltok de fleste på en av tre mulige ekskursjoner i Manitoba og Saskatchewan. Siste del av kongressen (16-19.juni) ble avviklet i Saskatoon, en universitetsby i det sentrale Saskatchewan. (provinshovedstaden heter Regina og ligger lenger sør). Foruten de faglige sesjonene var det en rekke utflukter både av faglig og turistmessig karakter. Disse gav en god oversikt over kanadisk landbruk og landbruksforsking. I uka etter IGC arrangerte International Herbage Seed Production Research Group (IHSPRG) en fem dagers workshop i Peace River - området i provinsene Alberta og British Columbia (markert med ellipse i kartet på s. 4). Også her var det både foredag, diskusjoner og ekskursjoner. I alt var det 35 deltakere, deriblant Lars T. Havstad og Ragnar Hillestad fra Norge. Foreliggende rapport gir fakta og personlige inntrykk fra fôrproduksjon, frøproduksjon og landbruksforskning i Canada. Ettersom Canada er et potensielt eksportmarked for norske sorter av gras og engbelgvekster, har vi tatt med et eget avsnitt om testing av norsk sortsmateriale i Canada. Endelig er det gitt korte sammendrag fra de sesjonene og innlegga på kongressen som hadde størst interesse for vårt eget forskingsarbeid og for norske forhold generelt. Forfatterne vil rette en hjertelig takk til de som var med og finansierte Canada-oppholdet. Dette gjelder Astri Frisaks fond og T.L. Johnsens legat (delfinasiering av turen til Trygve S. Aamlid), Cooperative Programme for Crop Genetic Resources Network (delfinansiering av turen til Petter Marum) og ellers våre arbeidsgivere Planteforsk og Det Kgl. Selskap for Norges Vel. Lesere som ønsker kopi av artikler i `Proceedings" eller nærmere informasjon om IGC, IHSPRG eller fôr- og frøproduksjon i Canada, oppfordres til å ta kontakt. Merknad: Ingen
Sammendrag
Raud marg som er årsaka av den jordbuande soppen Phytophthora fragariae var. fragariae, vart i 1995 og 1996 funnen hos seks jordbærprodusentar i Hedmark, Aust-Agder, Vest-Agder og hos ein planteprodusent i Hordaland. Til saman er sjukdomen påvist i 21 felt. Undersøking av utbreiing av sjukdomen vil fortsetja i 1997. Det er sett i verk strenge tiltak med heimel i Plantesjukdomslova for å hindra vidare spreiing av raud marg. På grunn av tilpassing til EU sitt regelverk om plantehelse og funn av raud marg kan dei strenge restriksjonane på innførsle av jordbærplanter til Noreg verta lempa på.
Forfattere
B.C. BraskerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild Vatn Lars R. Bakken Halstein Lundeby Eirik Romstad Per Kr. Rørstad Arild Vold Peter BotterwegSammendrag
This paper analyses a set of policy measures oriented towards reduc ing losses of nitrogen, phosphorus, and soil from agricultural land . An interdisciplinary modelling system- ECECMOD - is presented a nd a set of policy scenarios analysed. The analyses are oriented towards comparing the effects of input-oriented measures (fertilise r taxes) and policy measures directed towards more direct changes in the agronomic practices conducted on the farm. The effects on emission levels, abatement costs, and distributional effect s are documented. The trade-offs between precision and regulation costs are discussed.
Forfattere
A. HovdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Richard HorntvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
P. KraftSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag