Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Litteraturgjennomgangen gir en oversikt over resultatene fra de ulike typene av gjødslingsforsøk i skog på fastmark i Norge. Som andre steder i den boreale sone er nitrogen (N) gjennomgående det mest vekstbegrensende næringsstoffet i skog. Til tross for vedvarende N deposisjon i flere 10 år er det lite som tyder på at den vekststimulerende effekten av N gjødsling i skog er forandret. I eldre skog vil tilførsel av 150 kg N pr. ha i gjennomsnitt gi en tilvekstøkning på 1-2 m3 tømmer pr. ha og år i en 6-8 års periode. Slik gjødsling er i dag den mest rentable investeringen som kan gjøres i skogbrukets primærproduksjon. Også i ung skog (hogstklasse II og III) vil N gjødsling stort sett gi meget god vekstrespons. I granbestand kan man i enkelte tilfeller oppnå en tilleggseffekt av tilførsel av 20-40 kg fosfor (P) og 30-50 kg kalium (K) pr. ha. Det finnes indikasjoner fra Sørlandet om at P gitt alene i enkelte tilfeller kan føre til en økt høydetilvekst. Dette er foreløpig ikke godt nok klarlagt.Startgjødsling med P eller NPK (50-100 gram superfosfat eller fullgjødsel) har vist seg å gi meget gode resultater på veksthemningsmark på ytre strøk av Vestlandet, både på plantenes overlevelse og tilvekst. Nylig vedtatte standarder for skogbruket tilsier imidlertid at snaue områder med røsslyngmark ikke skal tilplantes, og dette er ofte den mest utpregede veksthemningsmarka. I andre deler av landet, både Østlandet og nordpå er det ikke funnet positive effekter i nevneverdig grad ved bruk av ulike typer startgjødsling. Dette tiltaket anbefales derfor ikke brukt i disse delene av landet. Lekkasje av nitrat kan være en viktig bieffekt av gjødsling. Det er bare ved høye akkumulerte doser etter gjentatte gjødslinger med N at nitratlekkasje er registrert i noe omfang. En generelt god vekstrespons hos trærne på N gjødsling vil medvirke til at nitratavrenningen vil være lav ved praktisk gjødsling. Faren for en forbigående økt nitratavrenning kan være større i områder med høy N deposisjon. Vegetasjonsendringer av betydning er også bare registrert i forbindelse med meget store doser N. Gjødsling i områder med høy N deposisjon kan muligens forsterke vegetasjonsendringer som kan tenkes indusert over lang tid under slike forhold. Andre sentrale prosesser i skogøkosystemet (immobilisering, mineralisering, gasstap) har også vist seg å være relativt lite påvirket ved de gjødseldoser som anbefales i praksis. Når det gjelder mottiltak mot forsuring av skog så anbefales det ikke å kalke skog i stor skala. Årsaken til dette er bl. annet manglende eller negativ tilvekstrespons hos trær, de økonomiske uttellingene og faren for vegetasjons-endringer. Det anbefales heller ikke å sette inn forebyggende vitaliseringsgjødsling (N-fri gjødsling) i skog.Dersom næringsmangel skulle opptre lokalt bør denne elimineres ved bruk av riktig tilpasset gjødsel og dolomitt. På grunn av liten interesse for skoggjødsling i det praktiske skogbruket, vil sannsynligvis framtidig forskningsvirksomhet konsentreres om næringssirkulasjon, næringsbalanse og N metning, og i mindre grad de praktiske aspektene ved skoggjødsling. I Ottadalen er det påvist bor (B) mangel i ung granskog i enkelte områder og behovet for gjødslingsforsøk vil her være tilstede for å kunne gi best mulig råd for forebyggende gjødsling til det praktiske skogbruket.
Forfattere
Jan Mulder J.F. Gallardo E. Matzner Edward Tipping Charlotte Bryant Nicholas Clarke S. Lofts B. Michalzik M.A. VicenteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torild WickstrømSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingvald RøsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristen FretheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald Aalde P. GotaasSammendrag
Prosjektet ”Klargjøring av avvirkningsmuligheter i norsk skogbruk” er utført som et samarbeid mellom NIJOS, NORSKOG og skogoppsynet fylkesvis, representert ved seksjon skogbruk hos Fylkesmannens landbruksavdelinger. Prosjektet ble påbegynt i 1996. Denne rapporten tar for seg resultatene for Sogn og Fjordane. I rapporten er det redegjort for de mest sentrale forutsetningene som ligger til grunn for arbeidet. For en mer detaljert beskrivelse av opplegget henvises det til den nasjonale rapporten (NIJOS rapport 10/99).
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapport/avhandling – Lønnsomheten av juletrehogst i hogstklasse II
Sveinung Nersten, Morten Hedegart
Forfattere
Sveinung Nersten Morten HedegartSammendrag
Harvesting christmas trees from regenerations in cutting class II - young growth stands - has been practiced for a long time. It is often the forest owner himself who performs the cutting, transportation of the trees to the market place, and the actual marketing. In some cases the forest owner sells the trees to a wholesale or a market dealer. The new aspect of the production model described in the this report - the Birkenes model - is that the trees in advance are selected and marked by competent persons. Information is then given to the wholesale dealer on the number of trees that has been marked at each site, and the dealer reports on the number of trees he wants to buy. The forest owner cuts the relevant number of trees and transports them to the roadside. The trees are controlled by the dealer when loading. Some trees may be discarded, but usually not many. The scope of the present study is to look into the profitability of cutting christmas trees in cutting class II by: Estimating possible reductions in the expectation value when trees are removed from a regeneration. Record time consumption and costs, and calculate net values connected with harvesting christmas trees by various methods and under various conditions. Look into the profitability of establishing more dense plantations for later removal of surplus plants as christmas trees. The field work consists of two parts, surveying of fields for christmas tree harvesting, and recording of the labour used for cutting and transporting the trees to the roadside. The factors affecting the expectation value are the number of trees left after harvesting, and effects on age and quality. The recordings and calculations show that it is primarily the reduction of the number of trees left in the regeneration that affects the expectation value negatively. The costs of manual labour are assumed to be NOK 2 per minute and the costs of machines NOK 3 per minute. The cost connected to marking and delivery of the christmas trees are set to NOK 7 per tree. A rate of interest of 2.5 percent is applied in the expectation value calculations. The sales price per tree to the dealer is set to NOK 45 per tree. The cost of harvesting as well as net price are estimated per tree. The cost of hauling the trees manually depends strongly on the person doing the job, and on hauling distance. If tractor transport is applied, the hauling distance can be considerably increased. Net price per tree increases with increasing number of trees before harvesting and for lower site classes, and decreases a bit with increasing number of trees harvested. For site class G14, initial number of trees 1,600 per ha, number of trees harvested 400 per ha, and hauling distance 50 m, the net price per tree is NOK 15.10. Under the same conditions, except that the hauling distance is 500 m, the net price is NOK 3.