Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Sammendrag
Fra å være en viktig trekkraft i landbruk og skogbruk rett etter krigen, er hesten i dag et dyr som i stor grad brukes i forbindelse med spill og annen fritids- og rekreasjonsaktivitet. Omfanget av hestenæringen og verdiskapningen i deler av den er tidligere berørt i Landbruksdepartementet (1988) og Nøtland (1996). I begge disse arbeidene er det spillet og dermed trav- og galoppsporten en har konsentrert seg om. Inntektene fra spill på hest er i første rekke viktig for næringer tilknyttet trav- og galoppaktiviteten. En del av overskuddet fra spill på hest går imidlertid til Norsk Hestesenter (NHS), og NHS driver aktiviteter i forhold til alle typer hester. Bruk av hest kan være næringsutøving, som for eksempel tømmerkjøring med hest, rideundervisning eller organiserte rideturer i fjellet. Når det gjelder sportshester innen trav og galopp er travløpet for enkelte aktører næringsutøving, mens det for andre er en ren hobby. Dressur-, sprang- og turhesten er i stor grad i privat eie og bruken er hobbyaktivitet. Imidlertid gir alt hestehold, uavhengig av eierskap, grunnlag for næringsutøving. Fra å være en innsatsfaktor i jordbruk og skogbruk er den i dag oftere en del av produktet fra næringen.
Forfattere
Agnar HegrenesSammendrag
Denne rapporten er ein del av prosjektet «Utvikling av et nytt regnskaps- og prognosesystem for inntektsutviklingen i landbruket». Prosjektet høyrer til under forskingsprogrammet «Levekår, omstilling og utvikling i landbruket». Forskingsprogrammet har bakgrunn i at Næringskomitéen i Stortinget uttala m.a. følgjande i samband med behandlinga av stortingsproposisjonen om jordbruksoppgjeret i 1995 (Innst. S. nr. 200 (1994-95) s. 15): «Flertallet ber departementet vurdere om det kan utvikles målemetoder som kan gi et mer reelt bilde av inntekts- og levekår hos landbruksbefolkningen.» I forprosjektrapportane (NFR 1996a og 1996b) til det nemnde programmet vert det hevda at ein kan sjå inntekt frå minst to synsvinklar: dels som ei belønning for produktiv innsats (arbeid og kapital), dels som ein del av eit hushalds samla levekår og levestandard. Denne todelinga er kanskje spesielt viktig i landbruket, der koplinga mellom den næringsmessige og sosiale sfære er sterkare enn i mange andre næringar. [...]
Forfattere
Øyvind Hansen Ole Kristian StornesSammendrag
Denne undersøkelsen har tatt for seg saueholdets utvikling i Nord-Norge. I tillegg har en ønsket å si noe om hva som kan skje i årene framover. Hvilke faktorer er viktigst for økonomien i saueholdet og hva er årsakene til at ulike sauebruk oppnår forskjellige driftsresultat? I Norge har sauetallet økt fra midten av 1970-tallet og fram til i 1996. I 1997 og i 1998 har det vært en tilbakegang. I 1998 var det i hele landet 1 035 215 vinterfôra sauer. For Nord-Norge var sauetallet på topp i 1994 med 171 143 vinterfôra sauer. I 1998 var det 156 325 sauer i Nord-Norge. Driftsgranskingene i jord- og skogbruk har vært et viktig datagrunnlag for denne undersøkelsen. I tillegg er det samlet inn regnskap for året 1997 fra 24 sauebruk fra Nord-Norge. Det er foretatt en spørreundersøkelse blant sauebrukerne i 4 nordnorske kommuner. Disse kommunene var Hemnes, Vestvågøy, Balsfjord og Tana. Den samme spørreundersøkelsen er også gjennomført blant sauebrukerne i driftsgranskingene i jordbruket. Utviklingen i antall sau er hentet fra tilskuddsregisteret. Antall brukere med sau har gått nedover både i Nord-Norge og i resten av landet. I 1991 var det 4155 sauebrukere i Nord-Norge. Dette tallet var redusert til 3085 i 1998. Dette har medført at det med årene har blitt flere sau på hvert bruk som har sau. [...]
Forfattere
Jon Løyland Oddmund HjukseSammendrag
SPEL er et modellsystem for jordbruket, utviklet for EUROSTAT. Basismodulen i SPEL-systemet er både en database og en modell for å etablere dataene slik at det blir intern konsistens i databasen. SPEL-systemet tar utgangspunkt i totalregnskapet for jordbrukssektoren i de enkelte land. Totalregnskapets tall fordeles på forskjellige produksjonsaktiviteter. I modellen settes det også inn mengder og verdier for intern omsetning i jordbrukssektoren (for eksempel for fôrproduksjon) slik at en får et uttrykk for verdiskapningen i de forskjellige produksjonsaktivitetene. En baserer seg i størst mulig grad på data fra offisiell statistikk. Sett med norske øyne ville en fordeling av totalkalkylens tall på produksjonsaktiviteter, eller produksjonsgrener, være interessant. Det ville også være interessant om en kunne ha slike tall som var sammenlignbare med andre land. På denne bakgrunn er det gjort et forsøk på å sette seg inn i systemet, etablere norske SPEL-data, og det er sett på noen data for Tyskland og Finland, hentet fra SPEL-modellen. [...]
Sammendrag
Kostnadene i dei grovfôrbaserte husdyrproduksjonane her i Noreg er store samanlikna med dei fleste andre land. Dersom inntektene i norsk jordbruk vert reduserte, anten på grunn av større konkurranse frå utlandet, eller ved reduksjon i prisar og overføringar innanlands, vert det ennå viktigare enn før å ha låge kostnader. Store skilnader i kostnader per produsert eining mellom mjølkeproduksjonsbruk med om lag samme produksjonsvilkår og produksjonsomfang, er teikn på at det er mogeleg å redusera kostnadene på mange bruk. For å kunna vurdera endringar, krevst ofte mykje informasjon, og det kan vera komplisert å ha oversikt over alle verknadene. Derfor er det ynskjeleg å ha verkty som kan vera til hjelp ved analyse og planlegging. Formålet med dette prosjektet har vore å utvikla betre verkty for analyse og planlegging av produksjon og bruk av fôr. Planen var å utvikla system for analyse av kostnader og økonomi ved dyrking og bruk av grovfôr, og for taktisk og strategisk planlegging av drifta med vekt på kostnadene i produksjonen av heimeavla fôr, økonomien ved bruk av fôret i husdyrproduksjon, og miljøverknader. Som grunnlag for val av system for økonomistyringsverkty har vi studert nærare norske og utanlandske system, granskingar og utviklingsarbeid på området. Eit forholdsvis grundig oversyn over dette er gjeve i kapittel 2. Ein finn der at der finst ein heil del ulike system og program som er tilgjengelege, meir eller mindre høvelege for vårt formål. Fleire av desse er svært omfattande, og derfor også dyre både ved utvikling og bruk. Ei ulempe er også at ein del ser ut til å vera vanskelege å få i praktisk bruk. [...]
Sammendrag
I dette notat vurderer vi en metode for å beregne marginal avkastning for jord, og viser en del beregningsresultater for kornbruk. Vi tar for oss problemstillinger som vedrører funksjonstype og spesifisering av tilleggsinformasjon til den ordinære funksjonen. Vi har i de økonometriske beregningene tatt utgangspunkt i en produktfunksjon med avling målt i fôrenheter som avhengig variabel og tre innsatsfaktorer; kapital, arbeid og areal, som forklaringsvariabler. De marginale avkastningene har vi verdsatt med gjennomsnittlig, korrigert driftsoverskudd per FEm. Beregningene gir marginale avkastninger for areal på gjennomsnittspunktet på 400 kr per dekar pluss minus ca. 10 prosent for de aller fleste beregninger. Denne verdien vil gjelde for gjennomsnittskvalitet på jord. De ikke-logaritmiske funksjonstypene har jevnt over størst forklaringsgrad. Det er vanskelig å si utfra estimeringene hvilken funksjonstype som er best. R2-beregningene peker mot generaliserte Leontieffunksjoner. [...]
Forfattere
Nils Kristian Nersten Sjur Spildo PrestegardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag