Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1992
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein MagnesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kåre Olav VennSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik ChristiansenSammendrag
Repellenter er kjemiske stoffer som ved sin lukt eller smak forebygger at dyr skader planter eller andre objekter. `Område-repellenter` skal fordrive skadedyrene fra et område med sin særegne lukt. `Kontakt-repellenter` påføres planter eller plantedeler og forhindrer skade ved at midlet virker frastøtende på dyrene ved nærkontakt. Før et middel kan markedsføres som repellent i Norge, må det godkjennes av Landbruksdepartementets giftnemnd. Det skal dokumenteres at midlet er ugiftig og ikke skader miljøet. Det må dessuten godtgjøres at det er effektivt. NISK har utført en rekke forsøk med ulike repellenter mot pattedyr som skader planter og små trær i skogen, som elg, rådyr, hjort, hare og smågnagere. I denne artikkelen oppsummeres erfaringer som er gjort. Vi har prøvd en område-repellent, `Biorep`, mot hjortedyr. Midlet imiterer trolig et viktig sosialt signal hos dyrene, og hadde tydeligvis virkning på atferd hos hjort og rådyr. Selv om midlet kan ha potensielle muligheter, var det imidlertid vanskelig å bruke det i praksis. Av de kontakt-repellentene vi har prøvet har flere vært virkningsløse, eller hatt for dårlig effekt. Andre har blitt underkjent av toksikologiske grunner. Ett middel (BGR - Big Game Repellent) ga unge furuer god beskyttelse mot elgbeiting, og ble godkjent for slik bruk. Salget var dessverre så begrenset at importøren trakk midlet tilbake. En årsak til dette er trolig at trærne må behandles hver høst gjennom flere år. Vi var derfor meget interessert i å prøve et påstått systemisk virkende preparat (Ani-Pel Pellets), som i følge produsenten skulle beskytte planter mot beitende og gnagende dyr i inntil 4-5 år. I våre forsøk har midlet dessverre ikke vist noen virkning mot elg, hare eller smågnagere. I dag har vi ingen godkjente midler her til lands. Det bør stilles strenge krav til slike midlers effektivitet. De må ha en klart beskyttende virkning, så skaden i ett enkelt år blir beskjeden; plantene skal jo overleve flere sesonger.
Forfattere
Tron Eid T. AaslandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kåre Olav VennSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten beskriver sammenhengen mellom viktige næringsstoffer i barnåler og noen viktige jordparametre på faste overvåkingsflater til Overvåkingsprogram for skogskader. Det er funnet signifikante sammenhenger mellom innholdet av flere plantenæringstoffer målt i nåler og i jordas humussjikt. For elementet kalium, et element som ved for lave konsentrasjoner forårsaker gulfarging av nåler, er det ikke en sammenheng mellom jordanalyser og planteanalyser. Kaliummangel er kanskje den mest hyppige årsak til gulfarging i norsk skog. Gulfarging av bar og blad er samtidig et viktig skogskadesymptom. Nåleprøver må derfor tas for å avdekke skogens kaliumstatus. Resultatene viser at jordanalyser ikke kan erstatte planteanalyser for å belyse skogens næringstilstand, og nåleanalyser kan heller ikke erstatte jordanalyser for å belyse skogsjordas tilstand. Ut fra en samlet vurdering ser det ut som elementinnholdet i nest siste nåleårgang best gjenspeiler næringsstatus i jorda. Forholdet mellom siste og nest siste nåleårgangs elementinnhold vil illustrere dynamikken i næringstilstanden.
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag