Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1992
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tron EidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Stadige tilførsler av langtransporterte luftforurensninger vil kunne føre til en svekkelse av skogen og derigjennom økt omfang av vanlige skader og sykdommer. Arbeidet med diagnostisering av skogskader er derfor styrket gjennom det såkalte brannkorpset, for å kartlegge omfanget av skader og så langt som råd er å finne en årsakssammenheng. Denne rapporten gir hovedresultatene av dette arbeidet i 1991. Det har vært mange tilfeller av gulfarget barmasse, først og fremst på gran. Symptomene har variert, og årsakene er ikke fullstendig klarlagt. Næringsmangel er påvist i flere tilfeller. Klimapåkjenninger, særlig tørke, kan i mange tilfeller ha vært utløsende årsak til disse symptomene. Enkelte steder over hele landet var det klimaskader pga. unormalt høy og vekslende temperatur gjennom vinteren og våren 1990-91. Flere steder var det såkalte frostbelter.Skader ble observert på flere treslag, og på lyng. Almesjuke fikk et betydelig omfang i 1991, noe som trolig har sammenheng med mangelfullt saneringsarbeid. Luftforurensninger kan ha vært predisponerende for noen av skogskadene, men det er ikke mulig å si hvor stor betydning dette kan ha hatt.
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Solbraa Svein GrønvoldSammendrag
Selvom resultatene er foreløpige, usikre og mangelfulle, inneholder de viktige elementer. Det ser ut til at det største antallet truete arter finnes innen lavere dyr og planter, og at listen over slike arter fra naboland ikke nødvendigvis passer under norske forhold. Mange av artene lever i skog med mye død ved, med stor tretetthet og på fuktig mark. Slike biotoper er derfor viktige for å bevare et stort artsmangfold og truete arter. Noen arter tåler antagelig ikke hogst og må derfor tas vare på ved vern av mindre områder med skånsom hogst omkring. Andre kan bevares ved forsiktig hogst, som bledningshogst, på passende arealer. Flere arter som i dag ikke er truet vil også ha nytte av tiltak for truete arter. For blant annet hakkespetter vil økt insektproduksjon øke mattilgangen. For svartspett kan mengden av reirtrær begrense bestandstettheten i enkelte områder. Ved å sette igjen store osper og furufrøtrær, sikres ynglemulighetene både for denne spetten og for dyr og fugler som overtar spettens reirhull. Hvitryggspetten har hatt konstant bestandstetthet i undersøkelsesområdet i Hordaland i perioden 1986-91. Arten er klassifisert som truet både i europeisk og norsk naturforvaltning.
Forfattere
Knut Solbraa Svein GrønvoldSammendrag
Bledningshogst økte driftsutgiftene med 10 % eller mer, avhengig av dimensjonsfordeling i uttaket, i forhold til snauhogst. Også virkesproduksjonen ligger ofte noe lavere enn vi kan vente i ensaldret skog. Naturlig foryngelse ved skjerm- eller frøtrestillingshogst påvirker miljøet i mindre grad enn snauhogst. Ved den første hogsten i en skjermstilling økte utgiftene pr. kubikkmeter med opptil 50 % i forhold til snauhogst, fordi det er naturlig å sette igjen en del av de største trærne i skjermen. Senere hogster vil som regel falle rimeligere på grunn av større middeldimensjon i uttaket, selvom det må tas hensyn til foryngelsen. Fleraldret skog og tette naturlige foryngelser gir muligheter for vesentlig bedre virkeskvalitet enn plantet skog. Samtidig spares utgifter til planting. Selvom folk stort sett er fornøyd med dagens skogbruk, prioriteres vern av arter og biotoper høyt. Dette, og kravet om økt virkeskvalitet, bør føre til betydelig forandring av dagens skogskjøtsel med prioritering av blandt annet vern og naturlig foryngelse. Programmet vil etter hvert spesifisere mulighetene, kravene og konsekvensene av forskjellige tilpasninger i skogbruket.
Forfattere
Erik ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag