Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Authors
Jim Treasurer Oddvar Ottesen Julie Maguire Nina Zhuravleva Åsbjørn Karlsen Celine ReboursAbstract
Biological control of sea lice with wrasse is considered an alternative to medicines and can form part of an integrated sea lice management plan. The use of wrasse can also have benefits in organic fish production where there is a limitation on the use of medicines. While wrasse have been used previously in sea lice control there have been reservations about fishing the wrasse from wild stocks with possible erosion of local stocks and changes in population structure. There have also been concerns regarding potential diseases that might be transferred to the farmed setting by using wild fish. An EU Northern Periphery Project entitled "Ecofish" has been established to examine the rearing of ballan wrasse Labrus bergylta and the application of this species in sea lice control. While other species of wrasse such as corkwing and goldsinny have been reared previously, there has been no report of rearing success with ballan wrasse. This species has been shown to be a successful cleaner of sea lice in preliminary trials and may be more suitable than smaller wrasse with larger second production year salmon. This poster will present the aims of the organic fish project to establish broodstock populations of ballan wrasse, to develop rearing techniques for ballan wrasse in the hatchery phase, to examine the ongrowing of wrasse, to establish good husbandry of wrasse in salmon and cod cages, and to evaluate how effective ballan wrasse are in cleaning lice from both salmon and cod stocks.
Authors
Alexander Engebretsen Sigrun KværnøAbstract
Rapporten presenterer kartlagt fosforstatus i jord i Vannområde Morsa i Akershus/Østfold. Vansjø-Hobølvassdraget med delfelter og Kystbekker Morsa med delområder er behandlet hver for seg. Kart og statistiske analyser er basert på P-AL-verdi i jordprøver tatt ut i perioden 1990 - 2008. Mesteparten av dataene i Vansjø-Hobølvassdraget er samlet inn av landbrukskontorene i Morsa-kommunene, mens noen data kommer fra Jorddatabanken ved Bioforsk. Alle data for Kystbekker Morsa kommer fra Jorddatabanken. Jordprøvene er etter beste evne forsøkt stedfestet, i det minste ned på gårds- og bruksnummernivå. Fosforkart (kart over P-AL i jord) er laget for hvert delfelt, i Vansjø-Hobølvassdraget ved spline-interpolering mellom prøvepunkter, og i Kystbekker Morsa ved å knytte P-AL verdier til eiendomskart. Prosentvis dekningsgrad av jordprøvetaking var 76 % i Vansjø-Hobølvassdraget og 65 % i Kystbekker Morsa. Variasjonsområdet for de ulike delfeltene var 50 til 93 % dekningsgrad. Arealmessig manglet det mest data i delfeltene Hobølelva (ca 11 000 daa) i Vansjø-Hobølvassdraget og Rygge (ca 7000 daa) i Kystbekker Morsa. Jordprøvene som de statistiske analysene og kartene var basert på, var hovedsakelig fra 2000-tallet, men bare 39 % var fra 2005 eller senere i Vansjø-Hobølvassdraget og tilsvarende bare 20 % i Kystbekker Morsa. P-AL i jord varierte mellom 1 og 72 mg/100 g i enkeltprøver, med en middelverdi på 10 mg/100 g for Vansjø-Hobølvassdraget (P-AL-klasse "middels til høyt" eller 8-10 mg/100 g) og 18 mg/100 g for Kystbekker Morsa ("meget høyt" eller 15-20 mg/100 g). Delfeltene hadde middelverdier mellom 8 og 19 mg/100 g, lavest i nordlige og midtre del av Vansjø-Hobølvassdraget, og høyest rundt Vansjø og særlig i kystbekkfeltene. De tre øverste P-AL-klassene (≥ 11 mg/100 g), som motsvarer ingen P-gjødsling, utgjorde 33 % i Vansjø-Hobølvassdraget og 81 % i Kystbekker Morsa. Av alle felter utmerket kystbekkfeltet Rygge seg med høyest P-AL-tall, i middel 19 mg/100 g, og 92 % i de tre øverste P-AL-klassene. Her lå hele 34 % i klassen "særdeles høyt", som betyr P-AL > 20 mg/100 g.
Authors
Sigrun KværnøAbstract
Rapporten presenterer kartlagt fosforstatus i jord i Vannområde Morsa i Akershus/Østfold. Vansjø-Hobølvassdraget med delfelter og Kystbekker Morsa med delområder er behandlet hver for seg. Statistiske analyser er basert på P-AL-verdi i jordprøver tatt ut i perioden 1990 - 2008. Mesteparten av dataene i Vansjø-Hobølvassdraget er samlet inn av landbrukskontorene i Morsa-kommunene, mens noen data kommer fra Jorddatabanken ved Bioforsk. Alle data for Kystbekker Morsa kommer fra Jorddatabanken. Jordprøvene er etter beste evne forsøkt stedfestet, i det minste ned på gårds- og bruksnummernivå. Prosentvis dekningsgrad av jordprøvetaking var 76 % i Vansjø-Hobølvassdraget og 65 % i Kystbekker Morsa. Variasjonsområdet for de ulike delfeltene var 50 til 93 % dekningsgrad. Arealmessig manglet det mest data i delfeltene Hobølelva (ca 11 000 daa) i Vansjø-Hobølvassdraget og Rygge (ca 7000 daa) i Kystbekker Morsa. Jordprøvene som de statistiske analysene og kartene var basert på, var hovedsakelig fra 2000-tallet, men bare 39 % var fra 2005 eller senere i Vansjø-Hobølvassdraget og tilsvarende bare 20 % i Kystbekker Morsa. P-AL i jord varierte mellom 1 og 72 mg/100 g i enkeltprøver, med en middelverdi på 10 mg/100 g for Vansjø-Hobølvassdraget (P-AL-klasse "middels til høyt" eller 8-10 mg/100 g) og 18 mg/100 g for Kystbekker Morsa ("meget høyt" eller 15-20 mg/100 g). Delfeltene hadde middelverdier mellom 8 og 19 mg/100 g, lavest i nordlige og midtre del av Vansjø-Hobølvassdraget, og høyest rundt Vansjø og særlig i kystbekkfeltene. De tre øverste P-AL-klassene (≥ 11 mg/100 g), som motsvarer ingen P-gjødsling, utgjorde 33 % i Vansjø-Hobølvassdraget og 81 % i Kystbekker Morsa. Av alle felter utmerket kystbekkfeltet Rygge seg med høyest P-AL-tall, i middel 19 mg/100 g, og 92 % i de tre øverste P-AL-klassene. Her lå hele 34 % i klassen "særdeles høyt", som betyr P-AL > 20 mg/100 g.
Abstract
Green algae are known to produce H2 under sulphur deprivation in a process called biophotolysis, where solar energy is used to split water and generate O2 and H2. There is still considerable potential for improvement and very little is known about how this mechanism varies between species. This is part of Bioforsk research activities linked to green algae and H2 production. In order to make a H2 production process from algae economically viable, we face several challenges, including bioreactor design, optimisation of environmental conditions, efficiency improvement by genetic and metabolic engineering. One possibility for improving the economical potential of a hydrogen production process also includes exploitation of the algal biomass which, as a result of stress reactions, may produce metabolites with pharmaceutical value. Joining forces with The Norwegian University of Life Science (UMB) and The Norwegian Forest and Landscape Institute, Bioforsk has established The Norwegian Centre for Bioenergy Research. Bioforsk has also taken a leading role on biogas in the newly established CenBio - a national Centre for Environmental- friendly Energy Research. The modern biogas laboratories are located close to facilities for plant growth studies, making them easy accessible for experimental studies of the entire chain from biomass to fertiliser. Research activities include innovative pre-treatment of substrates for increased biogas yield, effects of substrate mixtures for biogas production and digestate quality, biogas potential and biogas process studies, digestates as fertiliser, and effects on the environment and climate
Authors
Juliana Irina Spies Perminow Wenche Grønås Øystein RudenAbstract
Lys ringråte på potet, Clavibacter michiganensis subspecies sepedonicus, har vært et problem i norsk potetproduksjon siden første funnet i 1964. På grunn av denne karantenesykdommen er det ikke mulig å eksportere poteter fra Norge. Siden 1965 har Norge hatt sitt eget, nasjonale regelverk for bekjempelse av bakterien. Man har i tidligere år (før 1999) flere ganger forsøkt å sanere deler av landet for sykdommen, men man manglet en påvisningsmetode med stor nok sensitivitet og kunne ikke skaffe nok friske settepoteter for utskiftingen. I 1999 startet daværende Statens Landbrukstilsyn opp et 4-årig prosjekt, som skulle gi norske matpoteter bedre plantehelse. I løpet av årene 1999-2002 ble forekomsten av lys ringråte i profesjonell potetproduksjon kartlagt i alle landets fylker. Prøveuttak ble foretatt i Landbrukstilsynets ( senere Mattisynets) regi, mens analyser av prøver ble (fra 2000), gjennomført på ringråtelaboratoriet, Planteforsk Plantevernet (senere Bioforsk Plantehelse) med moderne serologiske og molekylære deteksjonsmetoder. Alle dyrkere som fikk påvist sykdommen i sin produksjon fikk pålegg om sanering med fastlagte utryddelsestiltak. Prosjektet ble fulgt opp med en overvåkingsperiode, 2003-2008, hvor alle dyrkere som tidligere hadde fått påvist smitte eller hadde gitt grunn til mistanke om smitte, nye dyrkere og 10% stikkprøver av øvrige dyrkere ble prøvetatt i hvert fylke. I prosjektperioden er det blitt påvist 328 tilfeller av lys ringråte. Hedmark, Nordland, Troms og Trøndelagsfylkene står for flest nye tilfeller av sykdommen. Som spesielt utsatte kommuner i denne perioden kan det nevnes Alvdal, Åsnes og Tynset (Hedmark), Steigen og Meløy (Nordland), Harstad, Balsfjord og Salangen (Troms) og Lierne (Nord-Trøndelag). Andre kommuner derimot har kunnet vise en betraktelig forbedret situasjon. Eksempler: Sør-Odal (Hedmark), Alstahaug (Nordland), Dyrøy (Troms) og Frosta (Nord-Trøndelag). Undersøkelsen har vist at ringråtesituasjonen totalt sett har blitt betraktelig bedre i løpet av prosjektperioden (1999-2008), både i forhold til tidligere perioder og når man sammenligner kartleggings- og overvåkingsperioden. Men det finnes fortsatt problemområder, hvor det er funnet relativt mye ringråte, til tross for gjennomførte tiltak i forbindelse med påvisningene.
Report – Utprøving av et nytt, organisk slam-basert gjødselprodukt fra ’HØST AS’
Lars Tørres Havstad
Authors
Lars Tørres HavstadAbstract
I 2008 ble det på Bioforsk Landvik, Grimstad, utført feltforsøk med Zebra vårhvete, på lett og tung jord, hvor ulike mengder (0, 5, 10 og 15 kg N/daa) organisk, pelletert slamgjødsel fra selskapet ’HØST AS’ ble sammenlignet med tilsvarende mengder nitrogen i mineralgjødsel (OPTI-KAS™ 27-0-0 / Opti PK 5-17). I tillegg var det med et ledd hvor det ble tilført ekstra fosfor (1 kg P/daa). Yara N-tester (YNT) målinger viste at plantenes behov for nitrogen tidlig i vekstsesongen ble godt dekket både ved tilførsel av mineral- og organisk gjødsel. Seinere i vekstsesongen frigav den organiske gjødsla mer nitrogen enn mineralgjødsla, noe som resulterte i mørkere grønnfarge på bladene (høyere YNT-verdier). I middel av begge felt og de to gjødseltypene økte kornavlingen med 49, 67 og 85 prosent når N-tilførselen økte fra 0 kg/daa til henholdsvis 5, 10 og 15 kg/daa. Avlingsmessig var det ikke statistisk mulig å skille de to gjødseltypene fra hverandre uansett jordtype eller N-mengde. Gjennomsnittlig kornavling etter gjødsling med mineralgjødsel og organisk gjødsel var henholdsvis 481 og 484 kg/daa. Økende N-mengder førte også til stigende proteininnhold i kornet. Selv om det ikke var sikre forskjeller mellom de to gjødselslaga var det en tendens til at mer av det tilførte nitrogenet ble omsatt til protein når det ble tilført i organisk enn i mineralsk form. Det var ikke nødvendig å tilføre ekstra mineral-fosfor for å oppnå maksimale korn- og halmavlinger ved bruk av den organiske slamgjødsla sammenlignet med mineralgjødsla.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
During the 1980-1990"s Fusarium avenaceum, Fusarium poae, Fusarium tricinctum and Fusarium culmorum were reported as the most frequently isolated Fusarium species in Norwegian cereals. Recent years studies indicate a shift in the relative prevalence of Fusarium species. In a 6-year period from 2004-2009, researchers at Bioforsk collected about 500 grain samples of spring wheat and oats from farmers" fields in South East Norway to study the effect of environmental factors on development of Fusarium spp. and mycotoxins. Climate data was collected from the nearest weather station, and information on cultivation practice in the respective fields was registered for each grain sample. All grain samples were analyzed for Fusarium-mycotoxin content by LC-MS/MS at the Finnish Food Safety Authority. The DNA content of selected Fusarium species (F. graminearum, F. culmorum, F. avenaceum, F. poae, F. langsethiae/F. sporotrichioides) was determined by quantitative PCR (qPCR). Concentrations of deoxynivalenol (DON) above limit of detection (LOD, 50 µg/kg in oats and 45 µg/kg in spring wheat) were registered in more than 90% of the grain samples. Our data shows a trend towards an increased yearly median value of DON and 3-AcDON together with an increased occurrence of F. graminearum (DNA). In general, F. graminearum was detected at much higher levels than F. culmorum (qPCR). Concentrations of HT-2 and T-2 toxin above LOD were mainly registered in oats where more than 70% of the grain samples had a HT-2 concentration exceeding 80µg/kg. Similarly, the DNA content of F. langsethiae/F. sporotrichioides exceeded 0,1 pg per ng plant DNA in more than 70% of the oat samples, whereas this was only true in less than 5% of the spring wheat samples. As F. sporotrichioides is only sporadically found in Norwegian cereals, these results indicate F. langsethiae as the main HT-2/T-2 producer in Norwegian oats. F. avenaceum (DNA) and enniatins were detected in most grain samples indicating F. avenaceum as still being one of the most prevailing Fusarium species in Norwegian cereals. Moniliformin was detected in several of the grain samples, whereas hardly any samples contained nivalenol or diacetoxyscirpenol. Fusarenon-X, neosolaniol, fumonisin B1 and fumonisin B2 were not detected. Bioforsk has during the last 20-30 years been involved in several projects concerning Fusarium spp. and mycotoxins in Norwegian cereals. Prediction models for plant diseases (including Fusarium spp.) in cereals are today operative within the growing season in the Norwegian web-based disease decision support system, VIPS, administrated by Bioforsk http://www.vips-landbruk.no/. In an ongoing project (2010-2014) we focus on the effect of selected cultivation regimes on survival of Fusarium spp. in plant debris and development of mycotoxins in harvested grains of oats and spring wheat. Results will be used as a basis for further development of disease forecasting models, and for the development of guidelines for cultivation practice in Norway.
Authors
Therese With Berge Steve Goldberg Kristin Kaspersen Jan Netland Øyvind Overskeid Trygve StølanAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Audun KorsæthAbstract
Det er ikke registrert sammendrag